Noen spørsmål til dere jenter/damer som har søstre

Bergensis skrev:

Eg har eit veldig nært forhold til min søster, ho er nok den som står meg nærmast, men det har ikkje alltid vore sånn. Me krangla mykje og hadde ikkje så mykje til felles i oppveksten. Det er nesten fire år mellom oss.

Signerer alt! 😀

Har en søster som er tre år yngre. Vi har kranglet veldig lite gjennom oppveksten. Første gang jeg fikk lønn, var gave til henne det første jeg kjøpte.
Vi kommer veldig godt overens i voksen alder også, hun er den beste venninnen min og hun betyr alt for meg.

Barna hennes og mine barn, spesielt de to yngste guttene, går veldig godt overens.

Mellom døtrene mine er det 19 måneder. De var veldig gode venner som små, litt uenigheter i ungdomsårene, da de var på ulike steder ifht utviklilng. Nå, når de er 24 og 22, er de verdens beste venner. Og helt avhengig av hverandre.

Det er 1 år og 9 mnd mellom meg og min søster. Vi var derfor mye sammen i barndommen, gjorde mye sammen, og ganske avhengige av hverandre da. Det var alltid noen man kunne være sammen med. Fra ungdomstida derimot og oppover, utviklet vi oss i ganske ulike retninger, og dette har vel vedvart. Vi er i bunn og grunn veldig ulike, og har kontakt i dag (bor langt fra hverandre), men ikke sånn at man besøker hverandre utover hvis det tilfeldigvis klaffer sånn med at man er i nærheten. Så her gikk det fra close til ganske distansert.

Fløyel skrev:

Men samtidig, var det noe "krise" så backet vi hverandre opp.

Det kjenner jeg dog igjen, også i dag. Noen greier er bare "family business", og da er veien til å ta kontakt kort.

Søsteren min og jeg begynte ikke å krangle så mye før i tenåra. Det er tre år mellom oss, men vi har også en bror som er ett år eldre enn søstra mi, det er mulig de kranglet mer.:) nå er vi nære og gode venner!

Jeg er åtte og ti år eldre enn søstrene mine, og har aldri kranglet med dem. De to derimot, har alltid vært i tottene på hverandre, og er det fortsatt, nesten 30 år senere. De har på toppen av dette hatt et slags avhengighetsforhold til hverandre.

Det er tre år mellom meg og lillesøster. Under oppveksten kunne vi leke godt sammen, men hun var også verdens mest plagsomme lillesøster, slik som de skal være Venner som voksne? Tja, vi er søstre som voksne, vi har et helt annet forhold oss imellom enn hva vi har til venninnene våre, og det synes jeg er utrolig godt.

Jeg har to søstre og en bror. Er 9 år mellom meg og eldste søster, 8 år til broren min så de har liksom ikke vært noe problem mens vi var yngre, er veldig nære nå og vært det siden moren min døde da jeg var 14 år.
Den andre søstra mi og meg er det 2 år i mellom og vi har vært uvenner og venner hele livet, kranglet som fy men beskyttet hverandre når det trengtes. Jeg var lillesøstren som var kjekt å heller fortelle ting til enn å snike seg unna for da sladret jeg ikke. Vi har blitt veldig nære i voksen alder og ferierer og snakker på telefon stadig.

Tror nok søskekrangling er noe som bare er der, men gi de tid fra h erandre så koser de seg mer i lag når de må være i lag.... Håper virkelig mine blir mer og mer venner og mindre kranglete jo større de blir for å si det sånn...

Koma skrev:

6,5 års forskjell her, jeg er eldst og vi var ikke venner i det hele tatt. Det hjalp først når jeg flyttet hjemmefra. 😮

Er du storesøsteren min?
I så fall kan jeg utfylle rapporten med at det gikk stadig fremover etter at du flyttet hjemmefra. Nå som vi er godt voksne begge er du en av mine beste venner.

Surre, jeg har inntrykk av at denne tråden hjelper deg overhodet ikke?

Min ene søster er 4 år eldre enn meg og vi kranglet en del i oppveksten, men sto lell last pg brast for hverandre. I dag er vi gode venner og har gjensidig glede av hverandre selv om vi har valgt ganske forskjellig og bor langt fra hverandre.
Lillesøsteren min kom inn i livet mitt da jeg var 14 og hun 11 og vi har aldri kranglet noe særlig. Og har god kontakt og er gode venner i også. Vi står sammen alle tre når det røyner på og stiller opp for hverandre.

Mellom meg og min søster er det knappe to år. Vi var dels venner, men også i høyeste grad i tottene på hverandre hele oppveksten. Først da begge hadde flyttet hjemmefra ble vi venner. Jeg mener selv det var for " tett" og mine venner i samme sitasjon har opplevd det samme.

Basert på egen erfaring har jeg fått 3.5 år mellom mine, foreløpig ser det ut til å gå bedre.

Du får oppmuntre dem til å reise på high school- utveksling el.l. - avstand harmoniserer....

Det er 4,5 år mellom meg og min søster, og vi kranglet. Vi kranglet støtt. Vi fikk husarrest èn gang, husker jeg... Den varte sikkert ti minutter, før mamma kasta oss på dør og ut for å leke i stedet. De eneste gangene vi var perlevenner, var hvis noe(n) gikk mot oss sammen (som regel mamma eller pappa så klart). I ferietider gikk det også som regel bra, men hjemme var vi som katt og mus i alle år. Inntil jeg var ca 17-18 år. Da ble vi venner, fikk mer felles interesser. Vi er gode venner i dag. Jeg vil ikke si "perlevenner" eller omgangsvenner, men mer enn bare "venner". Vi er søstre, og glad i hverandre, og sammen når tiden strekker til.

Balanse har nok rett - dette er tråden som får strutsen våres til å gå ut i hagen for å stå der med hodet godt gjemt til søstrene sisters har flyttet ut.

Sånn var det her også. Vi kranglet om det mest utroligste når vi var mindre og i tennårene. Søstern min er nesten 3 år eldre enn meg. Nå er vi veldig gode venner. 🙂

Jeg har 2 søstre som jeg har samme mamma som og 1 søster som har samme pappa som meg. Ingen søstre eller brødre som har både samme amma og pappa som meg.

Jeg er skikkelig atpåklatt. Søstrene mine er 14 og 16 år eldre en meg.Jeg har hatt mest kontakt med søstrene som er fra mamma sin side. Som liten ble jeg veldig bortskjemt av hun som var 14 år eldre, for hun startet å jobbe når hun var 17 og bodde hjemme den første tiden og kjøpte alt for mye til meg. Hun andre fikk egentlig nok med egne barn, jeg ble tante første gang når jeg var 3år og andre gang når jeg var 4 år.

Jeg ahr et helt greit forhold til søstrene mine, men har nok bedre kontakt med barna til hun ene, sa de er 3 og 4 år yngre.

Mellom søstrene mine er det 1,5 år. De kranglet som hund og katt som liten. De er mye sammen nå, men krangler fortsatt mye.
Barna til hun ene er det egentlig bare 1 år og 1,5 mnd mellom.
De kranglet også så busta føyk og er ikke veldig gode venner nå heller. Men de kunne nesten ikke prate sammen før de flyttet hjemmefra.

FarOutFishing skrev:

3 år mellom min storesøster og meg. Vi kranglet gjennom mesteparten av oppveksten. Vi er fortsatt ikke venner. Vi krangler ikke, men vi er ikke venner.

Samme her. Bare at jeg er eldst.

Er du min søster?

Det er 13 år mellom meg og søsteren min, det føles ikke som om vi har vokst opp som søsken akkurat. Jeg er vel mer en slags gammel tante for henne pr. i dag. Jeg har et mye nærere forhold til kusina mi som var ut og inn hos oss gjennom hele barndommen, hun er 4 år yngre enn meg og vi har alltid hatt et veldig godt forhold.

Jeg er så heldig!

Min søster er seks år eldre enn meg, vi har to brødre i mellom, og jeg husker stort sett bare kos og latter og hyggelige stunder, selv om selvinnsikten minner meg på at jeg nok til tider var et fryktelig irriterende vedheng. Noe av det koseligste jeg husker var den gangen vi dro på road trip da jeg var 14? og hun var 20, oss, en ødelagt bil og dårlig lokalradio i vestlandske fjell.

Nå er begge voksne med barn på nesten samme alder, og min søster er fortsatt en klippe i hverdagen.

To og et halvt år mellom oss, først de senere år har vi utviklet et nært og godt vennskap, jeg ser på henne som en av mine få nære venner som jeg deler alt med.