Noen spørsmål til dere jenter/damer som har søstre

Jeg var attpåklatt. Mine to søstre var henholdsvis 10 og 12 år eldre enn meg. Eldste var borte med studier av de årene jeg husker mest fra, men hun som var 10 år eldre gikk jeg utrolig godt overens med; jeg var med henne overalt og gikk faktisk like godt nedi senga til henne søndagsmorgen som til foreldrene mine. Dessverre lever hun ikke lengre, men eldste går jeg nå greit overens med, men ikke noe mer enn det.

Det var helst søstre du spurte om, men nevner og at jeg har en bror som er 7 år eldre; vi krangla og kom generelt dårlig overens helt til han blei 18-19, derfra har det bare gått bedre og bedre; så for min del virker det som at kranglefanter i barndommen ofte går bedre overens når de nærmer seg voksne.

Jeg har to søstre, de er 2 år eldre enn meg og tvillinger.
Vi har i grunn vært venninner hele tiden vi. Da de var yngre så fikk jeg være med på det meste, mye fordi de kanskje i perioder var litt "anti tvillinger", og jeg var bufferen som fikk sitte i midten og sånn

Men vi har vært ganske nær og mye sammen alltid.

Jeg har en nesten sju år yngre halvsøster. Vi hadde ikke noe godt forhold før hun var 13 og jeg 20. Etter det har forholdet vært godt, men vi er så totalt forskjellige, at det er ikke naturlig for oss å være så mye sammen. Jeg har også en fem år eldre stesøster. Jeg bodde sammen henne bare i to perioder i barndommen, og vi gikk bra sammen da, men jeg var alltid underlegen henne, og det har jeg fortsatt å være i voksen alder. Jeg tror ikke jeg er viktig i livet hennes, så jeg prøver å gjøre henne uviktig i mitt liv også.

Det er 5,5 år mellom meg og lillesøsteren min. Da jeg gikk på småskolen lekte vi fint sammen, men da jeg ble eldre ble hun en pest og en plage. Hun fulgte etter meg over alt og ville hele tiden være der jeg var. Hadde jeg besøk måtte jeg låse døren til rommet mitt. Da sto hun utenfor og rev i døren og hylte og ville inn.

Fra 15- 15 års alder (på meg) mener jeg å huske at det var slutt på kranglingen.

I ettertid har jeg skjønt at hun så veldig opp til meg, men der og da så jeg ikke det. Jeg så bare en irriterende jente som invaderte privatlivet mitt. Hadde jeg blitt skjermet noen ganger, av typen "Nei, nå har storesøsteren din venninnebesøk. Vi kan finne på noe annet i stedet" tror jeg at hun ikke alltid ville vært like irriterende. Hun var jo alltid der!

Men jeg har fortsatt problemer med å se henne som voksen. I mine øynene er hun fortsatt 10 år.

Min søster er 3,5 år yngre enn meg (fire skoleår) og vi kranglet så busta føk fram til hun ble litt oppi tenårene (videregående). Vi kranglet, slåss og plagde hverandre. Jeg var ikke alltid en grei storesøster og anså henne for å være en plage. Da jeg nådde tenårene hevnet hun seg mye og syntes jeg og venninnene mine var helt fjerne. Hun var den snusfornuftige og pripne, mens jeg testet grenser og var mye mer utagerende på festing etc.
Idag er vi gode venner og drar på ferie sammen og prates ofte.

6,5 års forskjell her, jeg er eldst og vi var ikke venner i det hele tatt. Det hjalp først når jeg flyttet hjemmefra. 😮

Søstera mi er ni år eldre enn meg. I oppveksten var ho mi store stjerne mens eg var den ufattelig slitsomme lillesøstera. I dag er vi veldig, veldig nære. Ho er det beste eg har.

Jeg har ingen søstre, men to døtre. Med 17 års aldersforskjell har ikke krangling vært noe problem. 😛

Jeg har tre søstre, og husker lite krangling. Dvs to av de kranglet masse med hverandre, men ikke med meg. Det er henne jeg var tettest i alder med (16 mnd yngre enn meg) som er nærmeste meg i dag. Vi fire søstrene er tette også i voksen alder, selv om vi akkurat nå er på vidt forskjellige steder i livet.

Søstra mi er fire år eldre enn meg, og jeg tror ikke vi krangla nevneverdig i barndommen. Tror nok det kom av at hun var innmari tålmodig med meg ... Vi er veldig nære nå.

Min søster er 10 år eldre. Jeg kan ikke huske annet enn at hun har vært på "annet sted" enn meg. (da jeg var barn - var hun tenåring, da jeg var tenåring - var hun småbarnsmor, da jeg var småbarnsmor - var hun ferdig og kunne "realisere seg selv" osv osv osv) Det var ikke noe grunnlag for krangling den gangen vi bodde sammen og ikke noe grunnlag for noe stort fellesskap nå.

Det er 3 år mellom meg og min søster. For det meste beveget vi oss i ulike sfærer. Vi haddeselvsagt enkelte sammenstøt på hjemmebane, men vi kunne også ha det hyggelig sammen. I dag har vi et veldig ålreit forhold.

Mine to søstre er endel eldre enn meg, så vi kranglet veldig lite. Mine to brødre kranglet jeg forresten enda mindre med. Jeg har ikke noe spesielt nært forhold til noen av de fire nå som voksen.

Min søster er fem år yngre enn meg. Vi har kranglet endel, men mest fordi vi er veldig ulike. Vi er venner, jeg følte jeg "fikk" ei søster da hun ble 12-13 år og vi var litt mer voksne begge to, og vi går helt greit overens som voksne. Men vi har ikke noe tett bånd. Det tror jeg ikke vi kunne hatt om vi var tettere heller, vi er alt for ulike. Min søster og min bror som er 2 år yngre enn henne igjen har et mye tettere bånd, de er også mer like som personer.

Eg har eit veldig nært forhold til min søster, ho er nok den som står meg nærmast, men det har ikkje alltid vore sånn. Me krangla mykje og hadde ikkje så mykje til felles i oppveksten. Det er nesten fire år mellom oss.

Jeg er oppvokst med fire søstre, og det var vel kun ei jeg kranglet med på daglig basis. Hun er 5 år yngre enn meg. I dag har vi det veldig fint sammen, men hun har nettopp flyttet til USA (:( ). Blir nok mindre å se av henne i fremtiden, men vi har daglig kontakt på FB og gjennom Skype.

De andre søstrene kranglet jeg mye mindre med i oppveksten. Storesøster er 7 år eldre, og hun var veldig tålmodig med meg, og jeg fikk være med henne hit og dit. Har hatt et nært og godt forhold til henne hele veien, og også i dag.
Har også ei søster som er 16 måneder yngre, og vi har stort sett vært gode venner gjennom hele oppveksten og også i dag. Har barn på samme alder, menn som er bestekompiser og nå blir vi også naboer.
Lillesøster er 8 år yngre, og hun var maskoten min da jeg var lita. Tok henne med overalt og likte å være sammen med henne. I dag er vi nære venner som har giftet oss med to brødre.

Er veldig takknemlig for de fire fine søstrene mine, de er mine beste venner og de stiller alltid opp for meg.

Fløyel skrev:

Men samtidig, var det noe "krise" så backet vi hverandre opp.

Her og. Jeg husket en gang hun ble ertet av en eldre gutt. Jeg truet ham med å banke ham opp og etter det ble det slutt på ertingen. (Vel var jeg eldre enn denne gutten, men han var større og sterkere enn meg. Jeg var ei lita flis.)

Det er bare jeg som har "lov" til å krangle og være ekkel, ingen andre. Det kom dårlig fordekt fram første gang jeg møtte kjæresten hennes (som nå er hennes ektemann).

Mine søstre er henholdsvis 6 og 7,5 år eldre enn meg, så det var vel ikke så mye krangling mellom meg og dem, bortsett fra at det sikkert var litt irriterende med en lillesøster som "bare skulle sitte og lese" på rommet når de hadde gutter på besøk. De kranglet en del i tenårene og nok litt som helt unge voksne, men er veldig nære nå. Jeg er også nær begge, selv om vi ikke snakkes så ofte vet vi at vi har hverandre og koser oss veldig når vi er sammen. Det er gull verdt. 🙂

Jeg hadde et mer distansert forhold til mine to søstre da jeg var liten, de var hhv 10 og 11 år eldre enn meg. De flyttet jo ut og sånt lenge før meg.
Så har vi yngste storesøsteren min, som er 5 år eldre enn meg.
Vi kranglet noe helt enormt i perioder. Særlig da jeg var mellom åtte og tolv-tretten omtrent. Jeg husker at jeg oppriktig hatet henne.


Jeg har et kjempegodt forhold til alle mine søstre i dag.