Hva tenker dere om rusmisbrukere?

Hattifnatten skrev:

Et av de store problemene er vel at en del mennesker har litt for stor tro på at de klarer å ha stålkontroll på rusbruken sin og undervurderer rusmiddelets avhengighetsdannende effekt.

Jeg synes det blir ganske tydelig i alkoholdiskusjoner på nett også jeg, alle mener at de har stålkontroll og ingen barn plages av foreldrenes alkoholbruk. :venter på at rødprikkene skal hagle: Det er mulig at dette stemmer for det store flertallet, men det stemmer ikke for alle. Isåfall hadde vi ikke hatt de store mørketallene vi har, jeg har TV-aksjonen friskt i mente. Jeg for min del husker at jeg følte en viss avhengighet til alkohol i en periode i ungdomstiden hvor det ble konsumert hyppig. Det kunne fort ha eskalert hvis jeg ikke ble bekymret selv, og begynte å begrense bruken.

DM skrev:

At alle har samme reelle valget er bullshit. Noen blir født friske og med en sterk personlighet og lærer alt de trenger av sine foreldre. Andre har vært veldig uheldig med kortene sine allerede ved fødselen, og er fortsatt uheldig med kortene videre også. Å tolke andres ståsted ut fra egne sko funker aldri. Vi har forskjellig utgangspunkt, forskjellige personligheter og forskjellige opplevelser med i bagasjen og forskjellige livssituasjoner. At man har valgt å være der man er er en ganske arogant holdning og man feiler i å se mennesket. Det er utrolig viktig å anerkjenne smerten og maktesløsheten som enkelte kan oppleve. Har man ikke verktøy (lært andre måter å håndtere/se på verden/reagere på), så har man ikke et reelt valg heller.

Vi er veldig enige, DM.

Jeg tenker som deg, kan legge til at jeg arbeider en god del med rusbehandling og adferdsendring. Det er som du sier meningsløst å drive denne typen arbeid dersom man ser tingene ut fra sitt eget perspektiv og ikke ser lidelsen og smerten som ligger hos enkeltindividet.

Det å ha valg er et mangeslunget begrep som vi alle tillegger egne erfaringer når vi er i en diskusjon. Med egne valg mener jeg rett og slett det valget man tar (gjerne mens man er ung og uerfaren med livet) om å ruse seg i utgangspunktet.

Har til og med møtt unge mennesker som har som mål her i livet å skyte heroin, leve på sosialen og dø meget ung. Da vet man at vedkommende mangler ikke bare verktøyet, mennesket har mistet hele kassen det verktøyet skulle vært i, preget av de hendelsene det har opplevd og selvsagt trenger et menneske i denne situasjonen hjelp, støtte og respekt.

Apple skrev:

Det med bevisst valg eller ikke er jo hele poenget med behandling. Å hjelpe mennesker til å se og bli klar over hvilke valg de fortsatt har.

Flott måte å si det på, vi er helt enige.

smilefjes skrev:

Det er etter min erfaring sjelden at en rusmisbruker ikke har startet sitt forhold til rus i ganske ung alder. Det finnes dem som blir avhengige som voksne som ikke har brukt noe som barn, men det er et fåtall. Hvor jeg henter de tallene fra? (Nå blir jeg vel flådd....) - egne erfaringer og oservasjoner, jeg har ikke en konkret undersøkelse jeg har lest om dette, men jeg har brent for problemstillingene i så og si hele mitt voksne liv. Dette er da et inntrykk som aldri har blitt endret - jeg har aldri møtt et stort antall narkomane som har vært nyktre frem til tredve og deretter startet med herion. (Men jeg har møtt én).

Det jeg tør å påstå ganske bastant er at de færreste rusmisbrukere har valgt bevisst å bli dette. De har eksperimentert med rus - akkurat som mange andre - men så har de da endt med et avhengighetsproblem som de fleste andre ikke fikk. ett eller annet sted der passerte de en grense som implisitt innebar et valg, men den grensen og det valget var neppe noe bevisst vendepunkt for de fleste av dem.

På ingen måte flådd. Det er mange varianter av rusmiddelavhengige. Jeg har som deg møtt veldig mange, unge såvel som eldre. Til syvende og sist tror jeg vi har samme holdninger og rimelig like tanker om dette.

Hattifnatten skrev:

Jeg ser ikke bort i fra at dette kan være rett i en del tilfeller, men jeg tror det er litt skummelt å låse seg (sier ikke at du gjør det) til enkle forklaringer.

Det finnes en god del som ikke har vond oppvekst, ubearbeidede traumer osv. som også blir rusavhengige. Mennesker har så vidt jeg har forstått noe ulik terskel rent medfødt i forhold til det å bli avhengige (dette kan jeg ikke mye om så korriger meg gjerne). For noen begynner avhengigheten med søken etter spenning og behov for grensetesting uten at jeg synes dette skal kunne karakteriseres som en psykisk sykdom.

Jeg ser at det kan se ut som jeg mener all rusavhengighet bunner ut i psykisk sykdom. Det er nok ikke det jeg mener. Det jeg mente var at jet mener at selve rusavhengigheten ikke er en sykdom i seg selv i mine øyne.
Sånn at jeg mener de som velger å starte med rus av eksperimentelle årsaker, og som ikke har noen ballast i form av psykisk lidelse av noe slag ikke kan legges inn under syke mennesker. De kan allikevel bli syke av å ruse seg, men det er vel heller en bivirkning av det de holder på med?

Jeg forklarte meg nok ikek helt bra, og er usikker på om jeg gjorde det nå også. Poenget er at man kan drive med rus uten at man nødvendigvis er syk. Man kan bli syk av å drive med rus. Og man kan være så syk at man starter med rus.. Kanskje?

Jeg synes mange av de som så glatt avfeier sykdomsaspektet ved rusmisbrukere, virker nesten litt uvitende i forhold til hva jevnlig tilførsel av rusmiddel i store doser gjør med kroppen og psyken.

I mine øyne blir det som å sammenligne noen som hopper over frokosten med anorektikere, for så å si at ingen (eller alle) som dropper måltider er syke. Kanskje vi snakker forbi hverandre i forhold til hva vi mener rusmisbruk er og hva rusmisbruk skyldes? Når vi kommer så langt at vi definerer noen som rusmisbruker mener jeg at vi beveger oss i en del av skalaen som gjør sykdomsbetegnelsen berettiget.

kie skrev:

Jeg synes mange av de som så glatt avfeier sykdomsaspektet ved rusmisbrukere, virker nesten litt uvitende i forhold til hva jevnlig tilførsel av rusmiddel i store doser gjør med kroppen og psyken.

I mine øyne blir det som å sammenligne noen som hopper over frokosten med anorektikere, for så å si at ingen (eller alle) som dropper måltider er syke. Kanskje vi snakker forbi hverandre i forhold til hva vi mener rusmisbruk er og hva rusmisbruk skyldes? Når vi kommer så langt at vi definerer noen som rusmisbruker mener jeg at vi beveger oss i en del av skalaen som gjør sykdomsbetegnelsen berettiget.

Er forholdsvis forundret selv.

Madam Mim skrev:

De fleste rusmisbrukere jeg kjenner til er grunnleggende egoistiske som lever fra rus til rus og prioriterer rusen fremfor alt. Årsakene bak rusmisbruket kan være så mangt, men at man blir/er/kan være et godt menneske av å være rusmisbruker? Spør hvem som helst som har rusmisbrukere i nærmeste familie. Spør barna deres, som de driter i, skader i svangerskapet, lar ligge som underernærte spedbarn med samme bleie i en uke, mens de selv ruser seg. Som de svikter og lyver til gang på gang, som de utsetter for den tristeste barndommen man kan ha. Grunnleggende god? Jeg blir sint når liksomtolerante folk skriver sånne tåpelige ting som er så helt blottet for perspektiv.

Grunnleggende gode? Spør mødrene til rusmisbrukere som er blitt rundstjålet av egne barn gang på gang. Som har lett etter dem i parker og under broer, som aldri har kunnet stole på dem, som blir løyet til og lurt gang på gang.

Jeg ser hva du sier, men jeg synes det blir feil å blande personlige egenskaper med handlinger som er konsekvens av den svikten rusmisbruket medfører. Om du skjønner.

Du lar ikke ungen ligge med skitten bleie i en evighet fordi du er ond, men så ruser du deg og da gjør du ting du aldri ellers ville ha gjort.

Rusmisbruk gjør mange ute av stand til å ta gode valg. Allikevel dømmes de som om de var i stand til å gjøre det og valgte å være onde istedet. Det er ikke ondskap som er problemet. Det er rusen. Utfallet har jeg derimot ingen problemer med å skjønne at man kan oppleve som ondt.

Ellers så lurer jeg også litt på det synet vi har på valg og valgfrihet. En narkoman med store abstinenser har fått plass i et behandlingsopplegg. Mens suget etter rus river og sliter i personen står jeg eller en annen og nærmest trygler vedkommende om å ta imot tilbudet, mens vedkommende er så sugen på rus at h*n knapt hører hva jeg sier. Og så tror vi at siden vi ikke tvinger denne personen til å ta imot noe vedkommende med stor sannsynlighet ville ha tatt imot uten dette enorme suget, så har vi sikret denne personen frihet.

Hvor fri er man når abstinenser eller "kong Alkohol" styrer livet? Vil tvang til å gjennomføre det personen uten abstinenser ville ha valgt kunne kalles en mer reell frihet? Frihet til å få gjennomført valg uten påvirkning av "kong Alkohol"?

Jeg leste for litt siden Stephen Kings bok "On Writing". Han hadde ganske store rusproblemer og kunne fortelle at situasjonen og den gale damen i boken/filmen "Misery" beskrev hans opplevelse av å være fanget av rusmisbruket.

Vi overlater haugevis av mennesker til "den gale pleieren" og så forteller vi oss selv at vi har ivaretatt deres frihet.

Jeg er ikke sikker på hvor for eller imot jeg er i forhold til bruk av tvang overfor rusmisbrukere, men jeg tror vi bør revurdere vår definisjon av frihet i slike situasjoner.

Skriver svaret mitt uten å ha lest tråden, tenkte å ikke være "farget" av det som er skrevet her. Jeg tenker ikke noe spesielt om rusmisbrukere, men jeg føler meg ofte redd for narkomane. Av en eller annen grunn er jeg ikke redd for alkoholikere (ett unntak: de med svære hunder), det er egentlig litt rart, det er jo utrolig mye vold som skjer av folk som er påvirket av alkohol. Vet heller ikke helt hvorfor jeg føler det slik. Har blitt skjelt ut av narkomane, og fått en trussel en gang, men ingenting alvorlig.

Kie: Når du lar rusmisbruket komme i veien for det du eventuelt skulle ha av gode personlige egenskaper så er du et dårlig menneske. Hvis du velger rus fremfor omsorg så er du et bedrident ynkelig lite menneske. Jeg blir så forbanna bare av å skrive om det at jeg kjenner jeg aldri aldri kunne ha møtt en rusa mor som ikke tok vare på ungen sin, ettersom jeg sannsynligvis hadde kvalt den jævla nærkisen med egne hender. :sjikkli' tållerang:

Og med litt mindre kosepjuskeluskeforeldrevern innen barnevernet, ville man sannsynligvis fjerne en del av rekrutteringen til narkotikamisbruk om en generasjon. Narkomane og alkoholikere burde bli fratatt barn med umiddelbar vikning og aldri se dem igjen - for ungenes skyld. Ungene burde adopteres bort til folk som ønsker å adoptere. Dette gjøres i Irland med stor grad av suksess. Ungene kunne få mulighet til å møte foreldrene sine igjen når de var myndige. Ingen rusmisbrukere burde få ha omsorg eller samvær med barn. Ikke noe samvær. Fosterforeldre rapporterer jo at det verste for ungene er å stadig måtte møte de biologiske foreldrene. Og rusmisbrukerforeldrene gjør jo som de pleier, lyver og lover, svikter og skuffer. De blir sjelden eller aldri rehabilitert, så det er heller ikke noen vits å håpe på.

Hvis man slipper å vokse opp med slike foreldre, og uten å komme i institusjon når det er skikkelig skakkjørt, så vil det gå mye bedre med barnevernsbarna. Som da vil være adoptivbarn og dem går det statistisk sett bra med. Ergo: færre narkomane om 25 år.

De fleste rusmisbrukere jeg kjenner til er grunnleggende egoistiske som lever fra rus til rus og prioriterer rusen fremfor alt. Årsakene bak rusmisbruket kan være så mangt, men at man blir/er/kan være et godt menneske av å være rusmisbruker? Spør hvem som helst som har rusmisbrukere i nærmeste familie. Spør barna deres, som de driter i, skader i svangerskapet, lar ligge som underernærte spedbarn med samme bleie i en uke, mens de selv ruser seg. Som de svikter og lyver til gang på gang, som de utsetter for den tristeste barndommen man kan ha. Grunnleggende god? Jeg blir sint når liksomtolerante folk skriver sånne tåpelige ting som er så helt blottet for perspektiv.

Grunnleggende gode? Spør mødrene til rusmisbrukere som er blitt rundstjålet av egne barn gang på gang. Som har lett etter dem i parker og under broer, som aldri har kunnet stole på dem, som blir løyet til og lurt gang på gang.

Sorry Mim, men dette var et "typisk Mim-innlegg" i diskusjonssaker. Du tar fram alle ektremiteter som det er umulig å motsi. Ingen kan si i mot deg når du trekker fram babyer som ikke får sine grunnleggende behov dekket, og ingen kan være i tvil om at foreldre/familie av tungt narkomane mennesker sliter.

Jeg tror i utgangspunktet at de fleste mennesker er grunnleggende gode. Det er ikke noe motsetning i det, og likevel se at narkomane mennesker ofte setter seg selv først i alle russammenhenger. Men du også ser vel at det ikke er mennesket eller personen i seg selv som gjør dette? En person som går på tyngre stoffer er gjerne en annen enn den i utgangspunktet var.

Når jeg sier at de fleste mennesker er grunnleggende gode betyr det at med en normal oppvekst og normale miljøpåvirkninger så tror jeg de fleste utvikler empati og samvitighet. Det er gjerne disse egenskapene som gjør oss i stand til å være medmenneskelige og vise omsorg. At noen ikke vokser opp under normale forhold, eller med normal påvirkning utenifra, gjør ikke at min oppfatning av 'det gode mennesket' forringes av den grunn.

Mjau skrev:

Poenget er at man kan drive med rus uten at man nødvendigvis er syk. Man kan bli syk av å drive med rus. Og man kan være så syk at man starter med rus.. Kanskje?

Sånn tenker jeg også.
Og jeg tenker at det er ikke sånn at alle som velger å begynne med narkotiske stoffer har hatt en grusom oppvekst eller har det vanskelig i livet. En del gjør jo det nettopp for å teste ut hva det er. For å leke. For å være tøff? Det er mange årsaker. Og sånn sett synes jeg ikke synd på alle som starter med narkotika. Jeg kan godt synes synd på de som de som har blitt avhengig, for det må være en forferdelig opplevelse. Men noen velger å starte med narkotika selv om de vet konsekvensene, selv om de er oppegående og har kunnskap. Man kan jo spørre seg hvorfor? Når vi i dag er SÅ opplyste om hva det kan gjøre med en.

Og jeg håper og tror at om Poden om 15 år havner på kjøret og sliter meg ut av bekymringer, at jeg likevel kan se at han er grunnleggende god. At den som jeg kanskje avskyr og er redd, ikke er det grunnleggende gode gutten som jeg kjente en gang.

Kirsebær: Det er også umulig å motsi at folk som er blitt behandlet bra som oftest blir bra folk.

Men i utgangspunktet er ikke noen noe som helst, hverken gode eller mindre gode. De søker, får respons og blir slik de blir behandlet. Eller blir behandlet bra, men ikke riktig, og så går det galt allikevel. Feks. snille og grenseløse foreldre kan like gjerne få narkomane barn som foreldre som vanskjøtter ungene sine.

At mennesker, når de fødes, er grunnleggende gode, kan kanskje være mulig, men jeg tror rett og slett ikke at det er igjen noe særlig godhet når man behandler folk rundt seg slik enkelte narkomane gjør. Jeg tror virkelig ikke at alle er grunnleggende gode, det er for mye djevelskap i verden. :misantrop:

Madam Mim skrev:

Kirsebær: Det er også umulig å motsi at folk som er blitt behandlet bra som oftest blir bra folk.

Men i utgangspunktet er ikke noen noe som helst, hverken gode eller mindre gode. De søker, får respons og blir slik de blir behandlet. Eller blir behandlet bra, men ikke riktig, og så går det galt allikevel. Feks. snille og grenseløse foreldre kan like gjerne få narkomane barn som foreldre som vanskjøtter ungene sine.

Ja, det er ikke en oppskrift som fører til at barnet ditt blir narkoman. Så selv om jeg er en fantastisk mor (:beskjeden:) så kan selvsagt Poden eller Stesnuppa ta valg i livet som gjør at de kommer helt feil ut. Men det har ikke noe å gjøre med den generelle godheten jeg mener de aller fleste menneskene innehar.

Mennesker som er avhengig av noe har ikke mye annet valg enn å sette avhengigheten først. Det ligger jo i ordet. Avhengighet. Hvis de ikke er ressurssterke nok til å kvitte seg med avhengigheten så ligger den først hele tiden. Hvis ikke er det jo ike en avhengighet.

Kirsebær skrev:

Ja, det er ikke en oppskrift som fører til at barnet ditt blir narkoman. Så selv om jeg er en fantastisk mor (:beskjeden:) så kan selvsagt Poden eller Stesnuppa ta valg i livet som gjør at de kommer helt feil ut. Men det har ikke noe å gjøre med den generelle godheten jeg mener de aller fleste menneskene innehar.

Mennesker som er avhengig av noe har ikke mye annet valg enn å sette avhengigheten først. Det ligger jo i ordet. Avhengighet. Hvis de ikke er ressurssterke nok til å kvitte seg med avhengigheten så ligger den først hele tiden. Hvis ikke er det jo ike en avhengighet.

Det er vel det som skremmer meg mest. At jeg ikke kan garantere meg mot at mine barn blir avhengig av rus. Jeg har dog tenkt å holde de innesperret i bygda til de blir 30.

guniss skrev:

Det er vel det som skremmer meg mest. At jeg ikke kan garantere meg mot at mine barn blir avhengig av rus. Jeg har dog tenkt å holde de innesperret i bygda til de blir 30.

Ja, det er klart. Jeg har en fin bod i kjelleren. Det er varme der, det er et arbeidsbord, og en liten lufteluke. Der skal selvsagt Truls leve de neste 30 årene. :sikker oppskrift på sunn og harmonisk unge:

Eh...Bod i kjelleren?

Madam Mim skrev:

Eh...Bod i kjelleren?

Jeg tenker i grunn bruke loftet på garasjen, så kommer de over bakken iallefall.

Madam Mim skrev:

Eh...Bod i kjelleren?

Fritz and me are like this .

Men ja, det er skummelt å tenke på at uansett hvor sunn og "riktig" barneoppdragelse man praktiserer så har man ingen garantier. Man får bare satse på at man gir ungene en så bra bagasje at de er best mulig rustet til å ta valgene sine når de begynner å utforske verden.

Vi har et koffertloft hvor jentene skal bo fra de er 15.