Hva tenker dere om rusmisbrukere?

DM skrev:

Men det er forskjell på å ha et valg når man står i en situasjon og får tilbudt en verktøykasse, og det å være i en situasjon og totalt mangle verktøyene.

At alle har samme reelle valget er bullshit. Noen blir født friske og med en sterk personlighet og lærer alt de trenger av sine foreldre. Andre har vært veldig uheldig med kortene sine allerede ved fødselen, og er fortsatt uheldig med kortene videre også. Å tolke andres ståsted ut fra egne sko funker aldri. Vi har forskjellig utgangspunkt, forskjellige personligheter og forskjellige opplevelser med i bagasjen og forskjellige livssituasjoner. At man har valgt å være der man er er en ganske arogant holdning og man feiler i å se mennesket. Det er utrolig viktig å anerkjenne smerten og maktesløsheten som enkelte kan oppleve. Har man ikke verktøy (lært andre måter å håndtere/se på verden/reagere på), så har man ikke et reelt valg heller.

Eksepsjonelt godt skrevet, DM!

DM skrev:

Men det er forskjell på å ha et valg når man står i en situasjon og får tilbudt en verktøykasse, og det å være i en situasjon og totalt mangle verktøyene.

At alle har samme reelle valget er bullshit. Noen blir født friske og med en sterk personlighet og lærer alt de trenger av sine foreldre. Andre har vært veldig uheldig med kortene sine allerede ved fødselen, og er fortsatt uheldig med kortene videre også. Å tolke andres ståsted ut fra egne sko funker aldri. Vi har forskjellig utgangspunkt, forskjellige personligheter og forskjellige opplevelser med i bagasjen og forskjellige livssituasjoner. At man har valgt å være der man er er en ganske arogant holdning og man feiler i å se mennesket. Det er utrolig viktig å anerkjenne smerten og maktesløsheten som enkelte kan oppleve. Har man ikke verktøy (lært andre måter å håndtere/se på verden/reagere på), så har man ikke et reelt valg heller.

Jeg ser hva du skriver og forstår det tildels, men når man har disse verktøyene da eller gir andre fullmakt til å ta valg for seg?
Være seg behandlingsinstusjon eller Medaton/Subutex.
Hvor mange ganger skal man da la misbrukeren selv misbruke sjansen sine uten at man tenker tanken at her er det bare å kaste inn årene og gi opp?

Det er det jeg mener med valg. Alle kan på et eller annet grunnlag ta sine valg så lenge man vet om/kjenner til valgmulighetene. Kanskje man ikke er klar for et nyktert liv akkurat nå, men hvor mange ganger skal man da tillate at man sier nei, sprekker eller lar vær å møte opp til urinprøver. Skal man da bare fortsette å pushe på behandling og rehabilitering?

Jeg har i mange år prøvd å jobbe med mitt syn på rusmisbrukere. Jeg var lenge av den oppfatning at bare man "tok seg på tak" så kunne alle klare seg. Det gjaldt bare å ta seg sammen, liksom. Jeg har selv hatt flere rusmisbrukere i nærmeste familie, og det har nok absolutt farget mine holdninger i negativ retning. Å møte rusmisbrukere som tigger på gata har alltid vært veldig provoserende for meg. Det har nok endret seg litt med årene og jeg er ikke like fordømmende som jeg var, men strever fremdeles med å klare å se på rusmisbrukere som likeverdige. Jeg er absolutt ikke stolt over det, og ser at problemet ligger hos meg. :ærlig:

(har forøvrig ikke lest hele tråden)

Jeg ønsker massevis av gode behandlingstilbud til rusavhengige, både avrusing, psykiatrisk hjelp, ettervern og hele pakka. Og ikke minst at hjelpen kommer fort, når motivasjonen kanskje er der. Muligens må noen regler forandres også, disse flotte kriteriene som sier at du må være nykter under behandlingstiden for ikke å bli sparket ut av kabalen... (hvis man fint hadde klart å være nykter når_som_helst hadde man vel ikke trengt avrusing?) I det økonomisk aspektet er jeg litt delt-det føles kanskje bortkastet å prøve gang på gang, uten at den rusavhengige klarer å dra nytte av hjelpen, og man kan kanskje tenke at de pengene kunne vært spart ved å si at nok er nok. Men jeg tenker at de pengene vil kanskje bli brukt opp etterhvert uansett, i det langsiktige løp, da all den "skade" en psykisk syk/rusavhengig kan få til på bare noen få år. Samfunnet har vel ikke det peneste regnestykket på barn av rusavhengige og barn av psykisk syke, etter hva jeg har skjønt.
og når "alt annet" har vært prøvd og ikke båret frem mener jeg faktisk at behovet til barna/familien bør telle like mye som individets rett til ikke å bli tvangsavruset. Kanskje barna kan få noen gode møte med f eks sin forelder i den perioden da, i det minste. Jeg kjenner at jeg ihvertfall ikke klarer å tenke at det er synd på de som blir tvangsinnlagt. Men for all del, kjør gjerne på med både det ene og det andre av "bra og riktige" behandlingsmetoder i tillegg.

Forøvrig liker jeg teorien om at jeg er ekstra intelligent, i og med at jeg har klart meg greit.

Unnskyld, klarte ikke helt la være å fjase litt.
Jeg tror ærlig talt det har vel så mye og si med hvilke egenskaper man har, fremfor kun IQ, dersom man er barn av rusavhengig/psykisk syke foreldre. Pluss kanskje litt flaks med enkelte voksne i oppveksten.

Skvetten skrev:

Det er korrekt at mange ungdommer eksperimenterer men at si at de fleste eksperimenterer med illegale stoffer også skal man være fosiktig med å si. Bergensundersøkelsen, http://www.bergenclinics.no/index.asp?strUrl=1001169i&topExpand=&subExpand= viser som du ser det motsatte av hva du sier.

Mener du at det er kun ungdommer som blir rusmiddelavengige? I så tilfelle er jeg veldig interessert i de data som du baserer dette på.

Det sto altså ingen steder i det jeg skrev at de fleste ungdommer eksperimenterer med andre rusmidler enn alkohol. Det sto at de fleste eksperimenterer med rusmidler og at alkohol var det vanligste. Alkohol er jo også et vanedannende rusmiddel. Det at alkohol er det vanligste står også i stil med at det er vesentlig flere alkoholikere enn narkomane. Jeg tar med disse også, da det etter det jeg ser ikke er rare forskjellen på å være nedkjørt narkoman og alkoholiker på siste stadium.

Det er etter min erfaring sjelden at en rusmisbruker ikke har startet sitt forhold til rus i ganske ung alder. Det finnes dem som blir avhengige som voksne som ikke har brukt noe som barn, men det er et fåtall. Hvor jeg henter de tallene fra? (Nå blir jeg vel flådd....) - egne erfaringer og oservasjoner, jeg har ikke en konkret undersøkelse jeg har lest om dette, men jeg har brent for problemstillingene i så og si hele mitt voksne liv. Dette er da et inntrykk som aldri har blitt endret - jeg har aldri møtt et stort antall narkomane som har vært nyktre frem til tredve og deretter startet med herion. (Men jeg har møtt én).

Det jeg tør å påstå ganske bastant er at de færreste rusmisbrukere har valgt bevisst å bli dette. De har eksperimentert med rus - akkurat som mange andre - men så har de da endt med et avhengighetsproblem som de fleste andre ikke fikk. ett eller annet sted der passerte de en grense som implisitt innebar et valg, men den grensen og det valget var neppe noe bevisst vendepunkt for de fleste av dem.

Da jeg holdt foredrag om dette pleide jeg å spørre de ungdommene som var liberale til rus om de trodde at en eneste av horene på strøket har ønsket å ende opp der. De fleste trodde at de ikke hadde hatt som mål å ende der. Deretter spurte jeg som regel om de kunne fortelle meg hvordan man kan vite på forhånd hvem som ender der og hvem som har kontroll med rusmidlene og lever et noelunde normalt liv.

De fleste kunne ikke det.

Nå har jeg prøvd å skrive innlegg to ganger her, men ikke klart å poste det fordi jeg er så usikker på hvordan jeg skal skrive ting.

Men det jeg mener er at jeg tror ikke alle har et reelt valg.
Og jeg mener også at mange av disse menneskene var så ødelagte før de begynte med rus, at jeg syns faktisk ikke de har ansvaret for det valget de tok heller. Det er noen andre som står med ansvaret, og noen andre som har sviktet. Og det er systemet som skal fange opp og hjelpe mennesker som faller utenfor, og som har opplevd tragiske ting i livet. Men som selv etter selvmordsforsøk ikke blir tatt hånd om, men sendt tilbake til de personene som er problemet i utgangspunktet.

Men at selve rusavhengigheten er en sykdom, det tror jeg ikke jeg er enig i. I alle fall ikke i dette øyeblikk. Det er mye jeg ikke forstår om akkurat det.
Jeg tror årsaken til rusavhengigheten er en sykdom. En psykisk sykdom.

Så det burde vært et tettere samarbeid mellom de to partene som behandler det forkjellige..

Hattifnatten skrev:

Jeg ser ikke bort i fra at dette kan være rett i en del tilfeller, men jeg tror det er litt skummelt å låse seg (sier ikke at du gjør det) til enkle forklaringer.

Det finnes en god del som ikke har vond oppvekst, ubearbeidede traumer osv. som også blir rusavhengige. Mennesker har så vidt jeg har forstått noe ulik terskel rent medfødt i forhold til det å bli avhengige (dette kan jeg ikke mye om så korriger meg gjerne). For noen begynner avhengigheten med søken etter spenning og behov for grensetesting uten at jeg synes dette skal kunne karakteriseres som en psykisk sykdom.

Enig. Det blir for enkelt å bortforklare all rus med psykisk sykdom.

Bare se hva som skjer hvis man på et seriøst forum som FP spør hvor mange som har prøvd narkotika. Hasj, for eksempel. Mange har prøvd. Og ikke bare det, mange syns til og med at det er harmløst. Eksperimentering, søke spenning, søke "kicket" - det er ikke psykisk sykdom. Men en god del av disse også blir avhengige.

Det er også en del typer narkotika som er ekstra utbredt blant "viktige" mennesker. Artister og stjerner bruker også narkotika, ofte fordi de opplever så mye press i sin hverdag. De er ikke vokst opp i elendighet, og de er heller ikke spesielt ressurssvake. Så har du de som begynner med narkotika fordi de er i en stresset situasjon og koffein ikke lenger gjør susen. Jeg er ikke med på at disse gruppene lider av psykisk sykdom.

Og bare for å ha det sagt med en gang, jeg syns rusmisbruk er like ille, like kritikkverdig og like lite sympativekkende om rusmisbrukeren er 45 år og bedriftsleder eller 32 og bor på gata i Oslo.

Jeg føler bar for å understreke at når jeg snakker om valg her, så sier jeg ikke "de har valgt selv", ergo er de mindre verdige eller noe slik.

Man har selvsagt ikke de samme valgene, men hvis man sier at noen ikke har valg, så sier undergraver man også menneskets mulighet til endring.

Skvetten skrev:

Som regel har man et valg, hvor bevisst det er kan man diskutere i det uendelige tror jeg. Min erfaring er at det enkelte ganger ligger vanskelige ting i bunnen for det at man blir rusmiddelavhengig. Det er ofte slik at de det gjelder døyver noe som er vanskelig på en eller annen måte selv om noen kommer inn i dette av andre årsaker.


.

Ja, selvfølgelig. Men dette var et så selvsagt argument at jeg ikke har tatt det med i innlegget. Men er jo enig i det.

Det med bevisst valg eller ikke er jo hele poenget med behandling. Å hjelpe mennesker til å se og bli klar over hvilke valg de fortsatt har.

Jessica skrev:

Jeg ser på rusmisbrukere som følsomme mennesker som har falt utenfor i samfunnet på et eller annet tidspunkt. De er grunnleggende gode mennesker, men har kanskje ikke hatt det som skulle til for å klare å ha et normalt liv i samfunnet.

Dette er noe av det mest fordomsfulle og fjollete jeg har lest på lenge.

Jeg har jobbet med mange som har hatt en utrolig kjip barndom og endt opp som rusmisbrukere. Men jeg har også jobbet med mange som har hatt en utrolig kjip barndom som IKKE er blitt rusmisbrukere. Å påstå at rusmisbrukere er mer eller mindre følsomme enn andre er ehrm...fjas? de kan ha en sårbarhet, ja, som noen ganger henger sammen med tøffe opplevelser. Noen ruser seg selvsagt som selvmedisinering, og det henger sammen med opplevelsene de har hatt. de fortjener å bli behandlet med verdighet og respekt slik alle mennesker gjør det.

Men at rusmisbrukere er grunnleggende gode? Makan til sprøyt. De fleste rusmisbrukere jeg kjenner til er grunnleggende egoistiske som lever fra rus til rus og prioriterer rusen fremfor alt. Årsakene bak rusmisbruket kan være så mangt, men at man blir/er/kan være et godt menneske av å være rusmisbruker? Spør hvem som helst som har rusmisbrukere i nærmeste familie. Spør barna deres, som de driter i, skader i svangerskapet, lar ligge som underernærte spedbarn med samme bleie i en uke, mens de selv ruser seg. Som de svikter og lyver til gang på gang, som de utsetter for den tristeste barndommen man kan ha. Grunnleggende god? Jeg blir sint når liksomtolerante folk skriver sånne tåpelige ting som er så helt blottet for perspektiv.

Grunnleggende gode? Spør mødrene til rusmisbrukere som er blitt rundstjålet av egne barn gang på gang. Som har lett etter dem i parker og under broer, som aldri har kunnet stole på dem, som blir løyet til og lurt gang på gang.

Apple skrev:

Jeg føler bar for å understreke at når jeg snakker om valg her, så sier jeg ikke "de har valgt selv", ergo er de mindre verdige eller noe slik.

Man har selvsagt ikke de samme valgene, men hvis man sier at noen ikke har valg, så sier undergraver man også menneskets mulighet til endring.

Helt enig. Å ignorere hele valgaspektet innebærer i mine øyne lett en stakkarslig- og umyndiggjøring av rusmisbrukerne som gruppe. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke mener de skal ha krav på behandling og respekt, selvfølgelig ikke. Jeg synes bare det er litt naivt å tro at alle som ruser seg gjør det fordi de har så store traumer og/eller psykiske problemer at de nærmest er tvunget ut i elendigheten. Det hadde vært interessant å se statistikk på bakgrunnen til rusavhengige mennesker.

Vi er vel forsåvidt alle bare noen få valg fra å henge på Plata.

Jeg spammer veldig nå, håper jeg ikke irriterer vettet av dere.
Men jeg vil enda en gang si at det kan være mindre bevisste valg som fører en person inn i rusmisbruk. Men ut igjen derfra er det ingen vei utenom bevisste valg.

Mim, det var fjasete skrevet, men jeg tror ikke hun mente det helt slik hun skrev. Hun forklarte jo i et senere innlegg, blant annet at hun mener at alle mennesker er født grunnleggende gode. Noe jeg er en smule uenig i.

Man skal selvfølgelig ikke ignorere valgaspektet, det er jo essensielt, men min mening er at man gjerne må ha en viss styrke, ballast og noen som har lært deg å ta riktige valg fra barndommen av, for meg er det åpenbart at har man ikke dette så er det lettere å søke rus og miljøene rundt det. Uten at man utelukker at spenningsøkende ungdom med flotte foreldre kan ramle utpå, det er vel rimelig bevist at det er en del av dem. Å komme seg ut av rusmisbruk fordrer bevisste valg, og som regel hjelp til å ta disse valgene.

Lykken skrev:

Man skal selvfølgelig ikke ignorere valgaspektet, det er jo essensielt, men min mening er at man gjerne må ha en viss styrke, ballast og noen som har lært deg å ta riktige valg fra barndommen av, for meg er det åpenbart at har man ikke dette så er det lettere å søke rus og miljøene rundt det. Uten at man utelukker at spenningsøkende ungdom med flotte foreldre kan ramle utpå, det er vel rimelig bevist at det er en del av dem. Å komme seg ut av rusmisbruk fordrer bevisste valg, og som regel hjelp til å ta disse valgene.

Enig med deg.

Willy Pedersen i NOVA har forsket på dette, og hans funn viser at alle kan bruke rus, men det er en viss type som ikke greier å slutte når h*n vil. Akkurat som at noen av oss kan slutte å røyke med et knips, mens andre ikke greier. Røyk og heroin er ganske likt, sånn avhengighetsmessig.

Dette med evne til å slutte er både biologisk og sosialt betinget.

Valgaspektet synes jeg er interessant. Og på samme måte som vi har gjentatt til det kjedsommelige i denne tråden, at rusmisbrukere ikke er en ensartet gruppe, så tror jeg at årsakene til rusmisbruk ikke er ensartet.

Jeg tror at en del ungdom på ungdomsskolen for eksempel lar seg fascinere av rusmiljøe. Da vi på ungdomsskolen hadde vi besøk av en fange med fengselsvoktere på slep som skulle fortelle sin fæle rushistorie for å skremme ungdommen fra å eksperimentere med rus, husker jeg at det var opp til flere som prøvde hasj som direkte følge av foredraget. Det var nok ikke intesjonen. Jeg husker at jeg i den perioden selv var forelsket i en fyr som jeg var klar over brukte hasj, og sannsynligvis andre ting. For min del tror jeg at det var et slags morsinstinkt som gjorde at han fascinerte meg, jeg endte iallefall aldri med å eksperimentere selv. For noen av mine venninner som var forelsket i typer fra samme miljøet, og som selv endte med et rusmisbruk, tror jeg kanskje det dreide seg om dragning mot og fascinasjon av selve rusen. Dette var jenter med helt ok oppvekst, og som absolutt ikke brukte rusen som selvmedisinering. De synes antagelig det var kult, og de syntes rusen var deilig.

I jobben min treffer jeg gjerne de dårligste av de som ruser seg. Svært ofte dreier det seg om folk som har vokst opp med rus, som har vokst opp med omsorgssvikt og tapsopplevelser, som har blitt seksuelt misbrukt eller mobbet. Jeg tror nok en stor andel av de som har et rusproblem har utenforstående årsaker til at de velger å begynne å ruse seg. Selvmedisinering og sosial læring. Samtidig tror jeg at de som er vokst opp i mer oppegående familier er mer usynlige og skjermet av familien, og dermed ikke så synlige. Min mann har jobbet en del hos folk i såkalte kaksestrøk i Oslo, og har kunnet rapportere om ganske mange som går halv- eller helberuset med whiskeyglasset i hånda på formiddagen. Disse ser vi ikke på plata, og jeg vil tro at grensen for disse er ganske høy for å kontakte sosialtjenesten for hjelp. Nå skal det sies at disse kan ha samme årsaker til misbruket som andre fra såkalt lavere sosiale klasser altså.