Barnevernet

Nora H skrev:

Har hørt krass kritikk av dem fra blant annet advokat Venil Katharina Thiis som har jobbet med barnevernet i flere år.

Og min pappa, som nesten kun jobber med barneverns-saker, har en helt annen oppfatning.

Madam Mim skrev:

Å være skadet og høyst oppegående er ingen motsetning. Man er skadet og går til hundene eller man er skadet og er velfungerende, men har mistet barndommen. Folk tåler forskjellig. De mest sårbare tåler ikke en slik barndom, og jeg synes ikke vi skal gamble med hvor mye et barn tåler eller ikke av overgrep og vanskjøtsel.

Nei, det synes ikke jeg heller. Absolutt ikke. Jeg prøvde bare å gjøre et poeng ut av at jeg ikke liker at man drar alle over en kam, det kan fort bli selvopfyllende-profeti-aktig for de som har opplevd vanskjøtsel eller overgrep. At det forventes at man skal bli skadet liksom, "ødelagt for livet". (Jada, du synes sikkert jeg er irriterende sosionomsk nå. Det er lov. )

Flott å lese at du tar svarene på alvor, og gjerne vil lære Nora H.

Nora H skrev:

Nå måtte jeg sette meg ned å lese hele tråden på nytt. Jeg ser at det er flere innlegg jeg ikke har fått med meg. Jeg skjemmes 😮 (Har hatt en ettåring rundt halsen). Jeg beklager virkelig dette. Hvis jeg har støtet noen så var det virkelig ikke meningen eller min intensjon.

Takk til dere som har delt gripende erfaringer. Jeg tar det til meg og har lært masse av innleggene deres

Dette synes jeg var godt å lese.

Barn skal høres. Barnekonvesjonen og barneloven sier det allerede.

Bella76 skrev:

Og min pappa, som nesten kun jobber med barneverns-saker, har en helt annen oppfatning.

Er han jurist?

Tertitten skrev:

Det er godt å se at du har fått opp øynene litt mer, jeg har bare et lite tips. Hvis man er nysgjerrig på hvordan noe fungerer så bør man sjekke ut begge sider av en sak og ikke ukritisk svelge hva den ene parten sier. For eksempel jobber advokat Thiis slett ikke med barnevernet, hun jobber mot og det er en vesentlig forskjell.

Venil Thiis jobber ikke hverken med eller mot barnevernet. Hun har sluttet som advokat.

Er det en ting jeg tror så er det at denne damen ikke ønsker noe annet enn det beste for barna.

Som med flere andre instutisjoner er barnevernet i fare for å bli målet heller enn middelet. Venil Thiis startet ikke som advokat for å "ta barnevernet" at hun etterhvert jobbet mye med slike saker, og vant kun to av dem var en gradvis utvikling.

Jeg har lyst til å legge inn noe om det med å vokse opp under lite gunstige vilkår. Mim sa at det er forskjell på at det har gått bra og at man har klart seg. (Ikke rett sitert).

Det er en viktig ting. En sånn oppvekst setter jo spor selv om man ikke ender på gata. Man har sine drager og demoner med videre som får en til å være mer utsatt enn andre i enkelte situasjoner.

Men noen av oss er så superheldige å være født med ett sett egenskaper som gir oss en seig stayerevne. Og de føles ut nå - etter alder syvogtredve - som om denne evnen og oppveksten omsider begynner å bli en positiv ressurs, ikke bare et minimum av gnist for å overleve. Men barndommen min har selvsagt kostet meg en del opp gjennom livet. Og faktisk ungene mine også - min totalt fraværende evne til å sette grenser på egne vegne og ekstreme evne til å ta vare på andre som oppfører seg som idioter har vært et kors de også har båret på.

Men altså - til slutt tar man et oppgjør med barndom og manglende personlige egenskaper og det hele. Og derfra og ut så er overlevelsesevnen en stor ressurs. 🙂

Brynhild skrev:

Er han jurist?

Han er advokat ja. Tar bare saker han føler han moralsk kan forsvare.
Ville aldri vært advokaten til en barnemishandler eller seksuell misbruker f.eks.
Da sier han bare at han kan anbefale dem en bedre en...

For han står barnas rett i fokus, uavhengig om han er på barnevernets eller foreldrenes side.

Bella76 skrev:

Han er advokat ja. Tar bare saker han føler han moralsk kan forsvare.
Ville aldri vært advokaten til en barnemishandler eller seksuell misbruker f.eks.
Da sier han bare at han kan anbefale dem en bedre en...

For han står barnas rett i fokus, uavhengig om han er på barnevernets eller foreldrenes side.

Jeg kjenner at jeg elsker faren din akkurat nå.

Det at en advokat går ut og kritiserer barnevernet er ikke det samme som at h*n er objektiv og har stor kunskap. Jeg har møtt både advokater, leger og sosionomer (for å nevne noen) som har mistet omsorgen for barna sine. Et fin tittel eller utdanning er ikke det samme som at man kan noe vettugt om barn eller hvordan man skal gi god omsorg til barna sine. (Men statistisk sett er det en fordel med foreldre med høyere utdanning, bare for å ha det sagt.)

Maz skrev:

Jeg tror hun har en del poeng, og ser jo at det ofte burde sette inn tiltak lenge før, men samtidig så tror jeg at barnevernet ofte fungerer som foreldrevern.

Det tror jeg også. Men jeg tror ikke det er fordi barnevernet vil være et foreldrevern.
Problemet er jo nettopp det at det er vanskelig for de, vanskelig å gripe inn "med makt". Derfor blir det jo oppfattet som om foreldrenes vern stiller sterkest.

Smilefjes: Ja, det er et viktig poeng. De jeg har jobbet med er voksne folk som har hatt en jævlig barndom. Alle kjenner de folk med samme bakgrunn som er døde, og de har dødd av selvmord, risikoadferd eller rus.

De som har overlevd kan deles i ulike kategorier:
1) Det er de som snart vil følge etter de som er døde; rusmisbrukere, uteliggere, suicidale osv.
2) Så er det de som er helt på kanten; i fengsel, behandlingsinstitusjoner, ulike tiltak med og uten rusproblemer. De kan vippe begge veier, overleve eller ikke, det kommer an på hjelpen de får.
3) Så er det den gruppen som klarer seg sånn ganske, de har svak tilknytning til arbeidslivet, har kanskje vært innom rus, innom fengsel, men stort sett har de vært på rette siden av loven. De er ofte syke av posttraumatisk stressyndrom. Fibromyalgi er også veldig vanlig. Angst er vanlig. De er mye sykere enn hva som er vanlig for sin aldersgruppe.
4) Så er det den mest forunderlige gruppen, de har eller har hatt gode jobber, god utdanning og er løvetannbarn av aller sterkeste sort. De har trosset alt gang på gang og klart seg.

Gruppe 4 er ganske få og selv om de kanskje tjener bedre og har bedre hus enn de andre, så er de ikke forskånet for sin egen barndom. De får kanskje angst, fibromyalgi eller rusproblemer de også. Men de går til psykolog istedetfor å ruse seg. De legger seg inn på Modum bad i stedet for å lure fastlegen til å skrive ut enda mer Vival.

Gruppe 3 klarer seg også ganske ok, men på et eller annet punkt, oftest når deres egne unger flytter ut, så brytes forsvarsverket og de faller sammen. det hender også med en del damer når de får barn selv. En setning som gikk igjen var: "Da jeg fikk barn selv ble det enda mer uforståelig at noen kan behandle sine egne barn slik jeg ble behandlet."

Jeg tror ingen her har fantasi til å forestille seg de tingene som enkelte foreldre har gjort mot barna sine i Norge etter krigen og frem til i dag. Og det skal dere være glade for. Jeg sluttet aldri å bli sjokkert over hvilke ondskap og sadisme enkelte er utstyrt med. Eller dumskap. Eller hang til rus. Bruk av vold.

Det finnes hus i Norge der det har vært rene torturkammer i kjelleren, hvor fedre voldtok og torturerte sine barn. Det finnes mødre som flyttet fra sted til sted og solgte ungene sine til menn som kunne gi dem husrom. Det finnes foreldre som lot storebrødre voldta småsøstre, uten å gjøre noe med det. Det har vært familier som hadde besøk av politiet hver helg i forbindelse med fyll og vold, der ungene ikke fikk hjelp. Det finnes fedre som legger ungene sine i potten når de spiller kort. Det finnes foreldre som er så ruset at ungene aldri har rene klær eller matpakke.

Og nei, man kan ikke ha en sånn jobb over lang tid. Nesten to år var mer enn nok. Man mister fullstendig troen på menneskeheten og jeg har ingen respekt for foreldre som sådan.

Man må som samfunn ta et valg. Man kan si at OK, det viktigste er at folk får lov til å være foreldre på sin måte, det vil kanskje gå til helvete med noen, men greit med de fleste og privatlivets ferd er det viktigste. Eller man kan si at et vanskjøttet, mishandlet eller voldtatt barn er ett for mye. Og legge opp til tettere oppfølging av foreldre og barn, sørge for at terskelen for å melde bekymring blir lavere, skolere helse-, barnehage- og skolepersonell mer i skillet mellom taushetsplikt og opplysningsplikt, og ikke minst følge opp risikofamiliene mer. Er det rus og/eller psykiatri og egen erfaring med barnevernet er risikoen stor for at det ikke går bra. Og det må må må bli forbudt å nekte å ta i mot hjelp fra barnevernet.

Jeg har møtt mange sosionomer, barnevernskonsulenter og advokater mens jeg jobbet i barnevernet, og de var like forskjellige og hadde like stor eller liten innsikt som de fleste andre. Jeg har hatt noen herlige diskusjoner rundt klaps vs holding for å hindre skade på selv eller andre med erfarne kommuneadvokater, altså.

Madam Mim skrev:

Og det må må må bli forbudt å nekte å ta i mot hjelp fra barnevernet.

Det er tiltak i hjemmet man kan nekte å ta i mot, ja? Sånn at det ender med omsorgsovertakelse når det har gått for langt?

Mei skrev:

Det er tiltak i hjemmet man kan nekte å ta i mot, ja? Sånn at det ender med omsorgsovertakelse når det har gått for langt?

Såvidt jeg har skjønt det så er det eneste barnevernet har av mulighet når foreldrene nekter å gå til omsorgsovertagelse hvis det er grunnlag for det. Andre midler til tvang har de ikke.

Så hvis de kaller deg inn til møte og sier at barnet har alvorlige problemer og trenger hjelp og tilbyr deg hjelpen, så kan man si "gidder ikke" også stopper det der hvis det ikke er ille nok til omsorgsovertagelse.

Det som Smilefjes sier, Mei.

Men lar et sånt forbud/påbud seg gjennomføre? Hvilke hjelpetiltak tenker du man kunne tvunget på foreldre/familier uten motivasjon, Mim? Som likevel kunne hatt virkning?

Mei skrev:

Men lar et sånt forbud/påbud seg gjennomføre? Hvilke hjelpetiltak tenker du man kunne tvunget på foreldre/familier uten motivasjon, Mim? Som likevel kunne hatt virkning?

Barnehageplass, f eks.

Niobe skrev:

Barnehageplass, f eks.

Det tiltaket krever at barnet faktisk leveres i barnehagen hver dag. Det krever også motivasjon eller samarbeid på et vis.