Barnevernet

Mei skrev:

Men lar et sånt forbud/påbud seg gjennomføre? Hvilke hjelpetiltak tenker du man kunne tvunget på foreldre/familier uten motivasjon, Mim? Som likevel kunne hatt virkning?

Skikkelige klær til barnet.
Hjelp til å få vasket det grøvste hjemme.

Nora H skrev:

Men i tilfeller hvor de har bodd i fosterhjem og så rømmer tilbeke til foreldrene? Da tenker jeg at har de det da så ille hjemme?

Jeg blir sjokkert over slike uttalelser og har lyst til å slenge den en fiskedasken etter den andre her.
Egentlig kjenner jeg at jeg blir sjokkert over fler uttalelser i denne diskusjonen, så jeg tror det er like greit jeg går å legger meg :vært på nattevakt:

smilefjes skrev:

Skikkelige klær til barnet.
Hjelp til å få vasket det grøvste hjemme.

Definitivt lavterseltilbud jeg ikke hadde tenkt på. Nå kverulerer jeg, men det finnes vel foreldre som bare ville solgt klærne?

Nora H skrev:

Men i tilfeller hvor de har bodd i fosterhjem og så rømmer tilbeke til foreldrene? Da tenker jeg at har de det da så ille hjemme?

Ved å lirke av seg en sånn setning tenker jeg at du bør sette deg inn i ting litt på forhånd før du begynner å diskutere.
Les deg opp litt på barns lojalitet overfor foreldre, kanskje du får deg en tankevekker.

Mei skrev:

Definitivt lavterseltilbud jeg ikke hadde tenkt på. Nå kverulerer jeg, men det finnes vel foreldre som bare ville solgt klærne?

Det finnes sikkert. Jeg tror ikke det er grenser for hva enkelte mennesker kan få seg til å gjøre. Men ihvertfall noen barn ville fått skikkelig tøy.

Så har man også tilbudet om avlastningshjem - det er det rart ikke flere benytter seg av.

Kasia skrev:

barnevernets største overgrep blir begått mot alle de barna som bor i årevis hos foreldre som gir dem dårlig omsorg.

Jeg må bare få signere denne. Som flere nevner så står foredrene rettigheter i mange tilfeller alt for sterkt. Når barna endelig får hjelp er de blitt store og sårene dypere.

Mim: Det finnes mye grusomheter, men jeg synes du nevner det eksreme (fysisk- og seksuell mishandling.)

Jeg ser daglig den psykiske mishandlingen og vanskjøtselen av barn, som foreksempel:
- Foreldre som forteller barna sine at de er til bry, at de har ofret sitt eget liv for barnet, at de ønsker fred fra barnet og at barnet ikke er verd noe.
- Foreldre som forteller barna sine at de er dumme, at de ikke skjønner noenting, at de aldri kommer til å bli noe, at de er et null, taper, looser osv
- Foreldre som overlata barna til seg selv og som gir dem anvsvar og oppgaver som de er for unge og umodne til å mestre. Eksempler her er avsvar for eget kosthold, leggetid, personlig hygiene, organisering av skoleoppgaver og valg av omgangskrets.
- Foreldre som skal realisere seg selv (karriere, kjærlighetsliv, sosialt liv) og som ofrer barnet og barnets behov for egen vinning.
- Slitne foreldre og de som ikke orker mer og som gir opp foreldrerollen fordi foreldrerollen ikke svarte til forventningene.

Jeg er selv utdannet barnevernspedagog og har jobbet litt i ulike institusjoner etc. (jeg er 27 år, så har jo ikke hatt tid til så mage erfaringer ennå, men,litt har jeg sett og har erfaringer med)

Barnevernet i Norge jobber etter prinsippet om "Barnets beste", og skal vurdere hver enkelt sak i forhold til hva som er best for barnet. Det blir tatt utgangspunkt i at foreldre er de beste omsorgspersonene, og mange tiltak blir prøvd før barna eventuelt må tas ut av hjemmet, for eksempel:

* Tiltak i hjemmet der familien/foreldrene følges opp og veiledes av barnevernet (avtaler mellom barnevern og foreldre, hjemmebesøk etc)
* Større innvolvering av storfamilien, det vil si besteforeldre, onkler, tanter og så videre.
* Avlastningshjem der barna kan være for eksempel en helg innimellom for å gi foreldrene avlastning og en pause.
* Det kan være tiltak i samarbeid med barnehage, skole, fritidsklubb eller andre fritidsaktiviteter for å følge opp barnet og foreldrene.
* Støttekontakt for barnet som kan hjelpe det med lekser, ta barnet med på sosiale aktiviteter, turer, eller gjøre noe annet som barnet liker.
* Samarbeidsmøter der viktige personer i barnets liv møtes og samarbeider om hvordan de kan jobbe sammen for å hjelpe barnet og hverandre (foreldre, fotballtrener, lærer, støttekontakt etc).
* Nærmiljøtiltak. Det finnes mange aktører som har spesialisert seg på nærmiljøtiltak, og disse leies inn av barnevernet. Hovedmålet er å få barnet ut i nærmiljøet og engasjert i aktiviteter som foregår i nærmiljøet på en positiv måte. Samtidig får barnet hjelp av en voksen gjennom nærmiljøtiltaket, av andre barn som de møter på veien, eller andre barn som også er i nærmiljøtiltak.
* Familieinnstitusjon. I Oslo er det for eksempel Frydenberg Familiesenter, der jeg har jobbet litt som vikar. Der kommer familer som barnevernet er usikkre på. Her kan de bo sammen i en gitt periode mens de får veiledning og barnevernet vurderer hvilke tiltak som er riktig i forhold til akkurat denne familien.
* ++ mange andre gode tiltak etter hva de vurderer passer til den enkelte familie.

Så, barnevernet her i Norge gjør MYE for at barn skal få vokse opp hos sine egne foreldre/familie. Men noen ganger er det ikke nok, kanskje foreldrene ikke følger opp tiltakene, ikke er sammarbeidsvillige, drikker, doper seg, vold i hjemmet, overgrep, at hjemmeforholdene ikke er gode nok med hensyn til hygiene, mat, omsorg for barna.

Dette ble noe lange greier, men blir litt irritert over at man ser en side av saken og gjør seg opp en bastant mening på bakgrunn av det. En sak har minst to sider, kanskje mange mange flere. Ja, av og til gjør også barnevernsarbeidere gale vurderinger. Men i så spesielle saker som at barn blir hentet med makt i hjemmet vil jeg tro at flere andre tiltak og samarbeid med foreldre er utprøvd først.

Barnevernet her i Norge gjør mye bra for mange barn og familier

Nora H - Jeg synes du begynner å komme deg veldig her nå jeg.

Jeg holdt på fiskedaske deg i går. Men det er greit å lære underveis. Det er en Bra Greie.
Jeg ser hva du tenkte på i går, og ser at det nå ser ut som du har fått opp øynene for hvordan systemet faktisk er lagt opp.

Og Nora H: synes du har tatt til deg mange av tilbakemeldingene du har fått på en veldig god måte!

Heiko skrev:

Jeg har møtt både advokater, leger og sosionomer (for å nevne noen) som har mistet omsorgen for barna sine. Et fin tittel eller utdanning er ikke det samme som at man kan noe vettugt om barn eller hvordan man skal gi god omsorg til barna sine. (Men statistisk sett er det en fordel med foreldre med høyere utdanning, bare for å ha det sagt.)

Samme her. Barnevernspedagoger kan også omsorgssvikte. *erfart* Jeg har en hypotese om at omsorgssviktede barn av foreldre som utad ser ressurssterke ut eller har en fin tittel er mer sårbare enn andre barn i forhold til å bli oversett. Med det mener jeg at det kan være høyere terskel for å melde bekymring i forhold til barna. Både fra foreldrene selv, og fra omgangskretsen. Jeg har aldri jobbet i barnevernet, men jeg "tar over" en god del barna som har vært fulgt opp hos barnevernet når de fyller 18. Hva slags erfaringer har dere som jobber i barnevernet ifht status og risiko for ikke å få hjelpen man trenger fra barnevernet?

Jeg vil også gi Nora H. kred for å ta til seg tilbakemeldingene og lære av dem.

Nora H skrev:

En ting til. Noe av meningen med diskusjoner er jo nettopp å kunne ta til seg lærdom, ikke nødvendigvis bevise at man har rett hele tiden. Motargumenter skal jo også få en til å tenke gjennom ens egne argumeneter. Jeg diskurerer ikke for å ha rett, men først og fremst for å lære. Jeg ser at flere her sitter på masse kunnskap jeg ikke før var tilstrekkelig klar over. Av den grunn er jeg glad jeg startet tråden fordi jeg har fått belyst flere sider av saken adskillig grundigere enn mitt utgangspunkt. Selv om jeg til tider har angret litt. Jeg er et følelsesmenneske og lar meg kanskje av og til lett rive med. Det gjør i tillegg til at jeg tar meg nær av noen av kommentarene her inne, men det må jeg selvsagt tåle. Skjønner at dere også blir engasjert av dette og ser i ettertid at noen av mine innlegg kan ha virket provoserende, selv om det ikke var ment slik. Kan nok lettere høres litt bastant ut når det kommer ut skriflig, så jeg skal lære meg å veie ordene mine bedre.

Bra skrevet 🙂

007:
Joda. Men man må ta det viktigste først. Man setter ikke plaster på et kne, før man skaffer ambulanse til ham som har mistet foten.

På Sånn er livet på p2 i dag ble det anslått 12-18000 barn som er utsatt for seksuelle overgrep i Norge i dag. Etter min mening er det viktigere å hjelpe dem først, enn å lære foreldre at de skal si de er glad i barna sine. Det er ikke forbudt å være en kjip og dårlig forelder uten entusiasme eller barnevennlige prioriteringer. Det er forbudt å slå, voldta eller vanskjøtte. Vi får ta det som er forbudt først, samtidig som vi driver holdningsarbeid, sørger for at helsestasjoner er bemannet med psykologer og barnevernspedagoger, at det er oppsøkende virksomhet overfor alle foreldre i startfasen, at man har barnehageplass til alle og at det er mye forebyggende arbeid blant sårbare grupper.

Jeg tror ikke det var det 007 mente, Mim. Men det ble nevnt "gråsoner" her tidligere. De du snakker om er de som alle, selv den mest innbarka "privatlivets fred"-tilhengere, vil si ikke er bra.

Men hva med dem Liven nevner? Gråsonen? Det er i disse sakene det oftest blir mediebaluba om. For det er ikke "åpenbar mishandling".

Foreldre som røyker inne med barna sine, barnet utvikler astma, men mor og far stumper ikke røyken av den grunn. Omsorgssvikt eller gråsone?

Skremmern skrev:

Foreldre som røyker inne med barna sine, barnet utvikler astma, men mor og far stumper ikke røyken av den grunn. Omsorgssvikt eller gråsone?

På 70-tallet: helt ok. I dag: gråsone. Om 10 år: omsorgssvikt??

Skremmern skrev:

Foreldre som røyker inne med barna sine, barnet utvikler astma, men mor og far stumper ikke røyken av den grunn. Omsorgssvikt eller gråsone?

For meg er det soleklart omsorgssvikt å bidra til at barnet sitt får vedvarende og livskvalitetsforringende helseproblemer. Dessverre er det ikke noe som oppfattes som omsorgssvikt alene i barnevernet.

Jeg syns det er trist at de største og mest graverende sakene der vold, misbruk og neglisjering er de som tar alle ressursene (trist både fordi det er så mange saker og fordi det gir så store gråsoner at enkelte barn blir behandlet så ondt og umenneskelig). Det er mange som lider under de punktene 007 nevnte også, og som burde hatt hjelp. Det er rett og slett for jævlig hvis prioriteringen skal være at "ja, du har det vondt hjemme, men dessverre så blir du ikke voldtatt, pisket med belte eller nektet mat, så da kan vi dessverre ikke hjelpe deg".

Når det er sagt, så vet jeg at barnevernet har tiltak i de hjemmene som bare er dårlige, men ikke fatale også. At de følger opp bekymring fra barnehage og skole, går på hjemmebesøk, tilbyr veiledning og gjør en forskjell for mange barn og voksne. Jeg kjenner flere barnevernsansatte og hverdagen deres består veldig mye i å gi veiledning, gi råd, sørge for samarbeid mellom barn-hjem-skole-barnehage, lage referansegrupper og jobbe forebyggende.