Om du fikk velge bort mann og/eller barn ...

007 skrev:

Og rine: Alt er jo egentlig en klisjé, om det gjelder sorg eller lykke. Om man ikke skal kunne bruke klisjéord og setninger, så har man ikke så mye språk igjen å bruke.

Kanskje det bare kommer an på hvilken å det er, hvem som starter den og hvem som sier hva først?

rine skrev:

Har ikke Mac, nei.

Alt Gr + tasten til høyre over Å 🙂

Tangerine skrev:

Kanskje det bare kommer an på hvilken å det er, hvem som starter den og hvem som sier hva først?

Hø? Den skjønte jeg ikke. 😕
Mener du at Fof er en klisjédame?

Når det gjelder dette med å oppleve at noe godt kommer ut av noe veldig vanskelig, så tror jeg ikke det er noe noen kan greie og andre ikke. Det handler ikke om å være "flink" eller ikke. OG det er ikke noe som nødvendigvis skjer så veldig tett i etterkant av en vanskelig periode heller.

Jeg tror alle har potensiale til både å la vanskelige perioder prege resten av livet på en negativ måte og potensiale til positiv utvikling i etterkant av noe vanskelig. Her er det så mye som spiller inn - alt fra hvilke mennesker man møter, bøker man leser, TV-program man ser, reiser man er på og mye mer; alt dette kan være med på å kaste nytt lys over eget perspektiv på livet og dører som virker bom stengt den ene dagen, kan være vidåpne den neste. Faktisk. Og det kan skje mennesker som har vært fastlåst i 40 år i samme spor også.

Jeg er evig takknemlig for selvhjelpsbøker, for de har faktisk ført til enorme forvandlinger i mitt liv. Ikke selvhjelpsbøker av typen kiosklitteratur, men bøker av god kvalitet. Jeg har lært at selve nøkkelen til en god livskvalitet er å stoppe opp i negative tankerekker/opplevelser og tenke "Ja, dette er hva jeg ikke ønsker - hva er det jeg ønsker?". For så å bevisst fylle perioder av hver eneste dag med tanker om det jeg ønsker for meg selv, tanker som er litt mer positive enn den forrige - step by step. Også opplevde jeg til min store, store overraskelse at det er jeg som bestemmer hvilke tanker jeg skal tenke og det er tankene som er grunnsteinene i egen virkelighet.

Om dette høres klokt ut eller om det høres ut som det reneste vås i andres ører, er ikke så interessant - det er mange veier til Rom (for å hente fram klisjéene igjen ). Dette var bare et bittelite blikk inn i min prossess. Hva som er sant og riktig og til hjelp for andre kan være noe helt annet. Poenget mitt er at jeg tror at alle har potensiale til å befinne seg både i barf-enden og lykke-enden av skalaen. Jeg tror ikke noen er dømt til å være i evig smerte mens andre er så heldige at de er glade uansett. Men å komme ut av egne, dype tankemønstre er ikke easy-peasy - og det er her hjelp og input/inspirasjon utenfra i form av andre mennesker/bøker/programmer etc kan være til uvurderlig hjelp.

Viktig og riktig det Rine skriver.

Her på FP vet vi det er rom for den ene og andre meningen, men jeg tar også avstand til pjuk & barf over andres lykke.

Klisjé.

Jeg må bare si en ting jeg nettopp leste om effekten av det å ha opplevd vonde ting - dette er et sitat fra Dyregrov og Dyregrov: "Vekst og modning er mulig etter tap og traumer, men veksten kommer ikke som følge av det som hendte, men som resultat av det arbeidet de rammede gjør i ettertid."

Det er noen få resiliente vesener som kommer seg gjennom det meste uten å få en knekk omtrent, men resten av oss må faktisk jobbe oss gjennom det.

Har ikke lest hele tråden, men...

Den tida uten barn og mann - er noe jeg er glad for at jeg har hatt, men overhodet ikke ville hatt igjen. Alle epoker "har sin lykke". Det blir teit syns jeg, og sette stigmatisering på hvilken av "lykkene som er mest lykke".. Jeg er blitt meg, gjennom alle erfaringer, opplevelser, erfaringer ++++ og jeg ville faktisk ikke byttet det ut, for noe i verden.

Jeg tror at man kan være lykkelig uansett hvordan man velger å leve livet sitt - det er nettopp det som er lykke, å velge det selv 🙂