Nei, hun er ikke fattig. Fattigdomsgrensen i Norge er pr. definisjon:
"Ved relativ fattigdom, er fattigdomsgrensa hva som trengs for å leve et anstendig liv sammenligna med andre mennesker i samme samfunn, for eksempel relativt til de andre innbyggerne i et land.
Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til en gruppe. Det er altså ikke bare snakk om overlevelse og tilfredstillese av grunnlegende behov, men at levestandarden blir sett i forhold til det samfunnet man lever i. Fattigdomsgrensa i Norge er ca. 88 000 kroner i året (år 2005) etter OECD-normen (50% av medianinntekten). Det er denne normen som brukes i Norge. Etter EU-normen er fattigdomsgrensa i Norge 127.000 kroner i året (år 2005) (60% av medianinntekten).."
Mulig den er justert noe de siste 5 årene. Men det kan ikke være snakk om at den er juster over 150.000,-. (hennes nettoinntekt pr år er jo 324.000)
Hvordan hun prioriterer pengene sine er hennes ansvar og ikke statens, ikke kommunen, ikke hennes barn, ikke hennes exmann og ingen andre - det er en hard realtitet ene og alene henne. Har du 27.000,- i mnd må du faktisk justere kravene mht bolig, kortgjeld og forbruk etter din egen inntekt. Livets harde realtitet.
*nei, jeg jobber ikke i NAV eller statlig eller kommunal instans, men det er min barnelærdom fra mine foreldre* Og med den studiegjelden hun har - så tyder det jo på at hun har litt mer enn vidergående skole.. så hun må faktisk ta konsekvensen av det valget hun tok når hun valgte utdannelse ---> staten betaler ikke for dine feil valg.