Når er man fattig?

MinaX skrev:

Hva skal til for at NAV tar over og betaler?

Lavere inntekt. Tjener man over 6G får man ingenting. Under det er det ca. 600 kroner måneden pr.barn, ned til en inntekt de færreste har i heltidsjobb.

MinaX skrev:

Men skal ikke han da betale en del av SFO-utgiftene?



Hva skal til for at NAV tar over og betaler?

Bidragsforskudd skal sikre at barn får et visst beløp fra det offentlige hver måned dersom det ikke blir betalt bidrag, eller dersom bidraget er fastsatt til et lavere beløp enn det som kan gis i forskudd.

Det står på nav sine sider om bidragsforskudd.

smilefjes skrev:

Jeg har to mill i lån og betaler rett under ti k - har da ikke avdragsfrihet.

Jeg kan ikke fatte at hun skal ha så store gjeldsutgifter - her er det noe muffens. Man er ikke nødt til å bo så dyrt. Og man har ikke 6k per måned i "annen gjeld" sånn helt uten videre. Med mindre hun da sitter med et billån da - det kan hende.

13 k i boliglån betyr at hun bor meget dyrt.

Uansett. Et billig sted å bo vil hjeloe. Og uansett enda mer - hun har 23k per måned. Trekker vi fra gjelda så har hun igjen 4k. Pluss barnetrygden på 3,8 så er vi på 7,8 k per måned etter at utgiftene er dekket. Ihvertfall hvis vi sier at hun får et bidrag fra eksen som motregner litt strømregninger og sånn. Og det får hun sannsynligvis.

Min dom er da at damen ikke er styrtrik, men hun burde klare seg helt greit. Jeg er ikke det minste interessert i at staten skal bruke skattepengene mine på utdannelsen hennes.

Derimot er jeg klar for å bruke penger på slike tiltak Toffen beskriver til barna hennes for eksempel.

Jeg er mer klar for at staten bruker litt penger på å sette seg ned med denne dama og lære henne litt om økonomi og hjelpe henne til å finne en ordning som gjør at hun klarer seg på de 27 000 hun har utbetalt. Mye bedre bruk av statens penger. Jeg er veldig lite for at folk bare skal sløse bort pengene sine, sutre over at de er fattige, og så få penger til de stakkars barna som det ikke er noe igjen til fordi foreldrene bor for dyrt og har forbrukslån.

Jeg er enig i at fattigdomsstempelet er feil.

Det jeg reagerer på, er hvor lettvint folk som sitter godt i det selv ser ut til å mene at det skal være å spare litt.

Bortsett fra å lure på hva de 6.000 i studielån og andre lån egentlig er, så stusser jeg mest på at løsningen fra myndighetene skulle være støtte til utdanning til et bedre betalt yrke, hvorfor ikke bedre lønn til sykepleieryrket? Det gir jo ikke mening i det hele tatt om staten skulle sponse at folk søkte seg vekk fra omsorgsyrker. :undrer seg over tanken:

Veslemøya skrev:

Vi har ei leilighet på ca 100 kvm i en mellomstor/ stor by. Vi betalte drøyt 2,1 mill for denne. Nå som renta er lav betaler vi 11 300 på renter og avdrag i mnd, og 4420 i husleie. Jeg synes derfor ikke at boutgiftene hennes er spesielt høye. 80- 100 kvm er vel heller ikke mye "å forlange" når man har 3 skolebarn.

Når jeg leser artikkelen tenker jeg først og fremst på at lønnsforskjellene her i landet er en skam.

Skulle vi ikke hatt lønnsforskjeller mener du? Burde alle tjent det samme og bodd i det samme huset og gått i de samme klærene og spist den samme maten?

Veslemøya skrev:

Vi har ei leilighet på ca 100 kvm i en mellomstor/ stor by. Vi betalte drøyt 2,1 mill for denne. Nå som renta er lav betaler vi 11 300 på renter og avdrag i mnd, og 4420 i husleie. Jeg synes derfor ikke at boutgiftene hennes er spesielt høye. 80- 100 kvm er vel heller ikke mye "å forlange" når man har 3 skolebarn.

Når jeg leser artikkelen tenker jeg først og fremst på at lønnsforskjellene her i landet er en skam.

Dere er to. For dere er ikke bokostnadene høye. Jeg er alene og kommer aldri til å få råd til å kjøpe noe til over 2 mill og i tillegg ha 4500 i husleie per måned. Ikke med mindre jeg vinner i Lotto.

Fattig vil jeg ikke kalle denne damen. Rik på dumme valg derimot.

Synes damen kan komme hit, så skal jeg hjelpe henne ut av den boblen hun tydligvis lever i
Så kan hun få lære hvordan man lever bra med lav inntekt.

allium skrev:

Jeg er enig i at fattigdomsstempelet er feil.

Det jeg reagerer på, er hvor lettvint folk som sitter godt i det selv ser ut til å mene at det skal være å spare litt.

Vel, vi sitter godt i det, men har ikke alltid gjort det, gitt. Så jeg vet godt hvordan det er å leve fra krone til krone og måtte prioritere. Det handler jo ikke om at dama skal spare penger i banken, det handler om å se realitetene i øynene: Man er ikke fattig når man har 27 000 utbetalt i mnd. Man har ikke god råd, men man kan klare seg helt fint. Hvis ikke har det skjedd noe veldig rart i Norge på det halvannet året siden jeg flyttet, og jeg bør snarest ringe min stakkars venninne som lever på vesentlig mindre, for hvis denne dama er fattig og må spise hos frelsesarmeen, så regner jeg med at venninnen min og ungen hennes bor på gaten.

Seriøst. Det er en hån mot de som virkelig har dårlig råd å si at et menneske med 27 000 har dårlig råd. Hun har ikke dårlig råd fordi hun har for lav inntekt, hun har dårlig råd fordi hun har for høye utgifter i forhold til den inntekten hun har.

Seriøst, hvis man ikke kan klare seg på 27 000 kr i inntekt i Norge, da er det noe veldig, veldig, veldig galt med landet Norge. Og da er det det som må fikses, man må ikke øke lønningene ytterligere. Norge er et sinnsykt dyrt land, med vanvittig høye lønninger. Og noe sier meg at om lønninene stiger, vil bare ting bli dyrere. Og utlendinger vil bli enda mer når de drar på ferie til Norge.

Så en dokumetar fra USA. Om en familie som levde på 500 dollar i mnd. De var virkelig definisjonen på White Trailertrash (ja, det er et begrep her borte, trist nok). Det snodige med reportasjen var at disse folkene, som var fattige drev på å sang pro-amerikanske sanger og var riktig så fornøyd med tilværelsen.

Minni skrev:

Bidragsforskudd skal sikre at barn får et visst beløp fra det offentlige hver måned dersom det ikke blir betalt bidrag, eller dersom bidraget er fastsatt til et lavere beløp enn det som kan gis i forskudd.

Det står på nav sine sider om bidragsforskudd.

Og hvis du leser nøye ser du at bidragsforskuddet er behovsprøvd. Når hun tjener for mye til å få stønad til barnetilsyn (som det står i artikkelen), tjener hun også for mye til å få bidragsforskudd. Det betyr at hvis barnas far enten ikke har bidragsevne eller ikke betaler det fastsatte bidraget, får hun ikke noe.

Utover det synes jeg det er vanskelig å si noe om denne saken. Ja, det høres ut som hun har uvanlig høye gjeldsutgifter, men samtidig er vel Oslo en dyr by å bo i, og det er ikke alltid det er "bare" å flytte. Jeg kan f.eks. se for meg at hun kan være avhengig av hjelp fra familie til barnepass når hun jobber natt, og da er det ikke gitt at det blir noe lettere økonomisk å flytte vekk fra den muligheten.

Jeg tenker at med tre barn kommer det en del utgifter, pluss at man må ha en ganske stort sted å bo.
Hvis man vil bo et bestemt sted, pga venner, familie, barnas venner/nettverk, er det ikke sikkert det er så lett å få endene til å møtes. Tror jeg.
Og hvis man ikke har allverdens tid til å finne tilbud på klær.. og ønsker det beste for barna.
Jeg hadde slitt tror jeg, kanskje ikke med økonomien, men det å få tid til å gjøre smarte ting som gjør økonomien holdbar.
Det kan være dyrt å ha dårlig tid.

Hattifnatten skrev:

Jeg tror miljøet man bor i og mennesker man omgås også har mye å si for opplevelse av fattigdom og forventninger til hva man "må ha".

Jeg tror jeg hadde kjent mye større press på en del ting om jeg hadde bodd i hjembyen min i forhold til det jeg kjenner nå. Det virker som om fokuset på bolig, rett interiør, rette klær og slike ting er mye større enn det jeg kjenner her vi bor.
Forventningene til å kunne gå på kafé flere ganger i uka er også større om man bor på steder hvor dette er vanlig å gjøre. Sånt koster penger. *erfart*

Følelsen av å være fattig er ganske sterk dersom man bor på 50 kvm hvis alle vennene bor i eneboliger på 200 kvm og har hytte i tillegg.

Og jeg fikk litt følelsen av at denne damen bodde i et slik miljø, og ville at ungene skulle ha det som vennene hadde. Og jeg kan forstå tanken, men samtidig blir det veldig feil for meg at en tar slike valg, og så står fram i avisen og sier at staten bør trå til så jeg klarer å gi barna mine det samme som mennesker med to inntekter og høyere lønn klarer.

Velferdsstaten Norge ville gått rimelig fort på trynet om den skulle sørge for at alle hadde det slik som de på beste vestkan hadde det. Og Velferdsstaten Norge hadde gått rimelig fort på trynet om man ikke skulle tillate at noen hadde inntekter slik at de kunne bo på beste vestkant...

Minni skrev:

Bidragsforskudd skal sikre at barn får et visst beløp fra det offentlige hver måned dersom det ikke blir betalt bidrag, eller dersom bidraget er fastsatt til et lavere beløp enn det som kan gis i forskudd.

Det står på nav sine sider om bidragsforskudd.

Jo. Men det står også at om man tjener over seks G så får man ingenting - og det gjør man ikke heller. Det er MANGE som ikke mottar barnebidrag. Men dersom det hadde vært tilfelle her tipper jeg Dagbladet hadde slått det opp som et poeng - det er derfor jeg tipper hun får ett eller annet.

Uansett. Jeg synes ikke denne damen har særlig god ård. Men jeg tenker at hun har i det minste så mye inntekt at det er mulig å prioritere litt med pengene. Det er mange i dette landet som ikke har noen penger å prioritere med.

Og heller ikke hos denne damen er det mye penger igjen. Hvis man tenker at det gjerne trengs en bil oppi denne kabalen for eksempel så tynnes det fort i kronene. Men det er fremdeles ikke en fattig dame.

Jeg vil ikke betegne henne som fattig med inntekt på kroner 27000 pr mnd før skatt, mer at hun har tatt noen feil valg vedrørende økonomi.
Økonomisk rådgiving bør hun i allefall få. Jeg synes heller ikke staten skal gå inn og betale evt videreutdanningen hennes om hun ikke har økonomisk sans.

Milfrid skrev:

Og jeg fikk litt følelsen av at denne damen bodde i et slik miljø, og ville at ungene skulle ha det som vennene hadde. Og jeg kan forstå tanken, men samtidig blir det veldig feil for meg at en tar slike valg, og så står fram i avisen og sier at staten bør trå til så jeg klarer å gi barna mine det samme som mennesker med to inntekter og høyere lønn klarer.

Velferdsstaten Norge ville gått rimelig fort på trynet om den skulle sørge for at alle hadde det slik som de på beste vestkan hadde det. Og Velferdsstaten Norge hadde gått rimelig fort på trynet om man ikke skulle tillate at noen hadde inntekter slik at de kunne bo på beste vestkant...

Enig. Jeg har ikke en eneste vanskelighet med å se at det er uendelig sårt å se barna ikke ha det vennene deres har. Men det er ikke noen menneskerett å bo i et dyrt strøk. Nesten uansett hvor man bor i Norge så kan man ha vesentlig lavere boutgifter og bo vesentlig mindre snobbete ved å flytte innen en radius så liten at man ikke trenger bytte jobb engang. Og om man velger åprioritere å bo dyrt - vel det er et valg. Man må ta ansvar for det selv.

torsk skrev:

Bortsett fra å lure på hva de 6.000 i studielån og andre lån egentlig er, så stusser jeg mest på at løsningen fra myndighetene skulle være støtte til utdanning til et bedre betalt yrke, hvorfor ikke bedre lønn til sykepleieryrket? Det gir jo ikke mening i det hele tatt om staten skulle sponse at folk søkte seg vekk fra omsorgsyrker. :undrer seg over tanken:

Et svært godt poeng. Jeg er redd for at Moder Stat snart må forstå at dette landet har behov for sykepleiere. Ikke kun sykepleiere med spesialisering. I dag er behovet skrikende. Jeg tør hevde at det ikke blir midre i fremtiden. Det skremmer meg at det finnes liten vilje til å stikke fingeren i jorden og ta inn over seg faktum.

Milfrid skrev:

Og Velferdsstaten Norge hadde gått rimelig fort på trynet om man ikke skulle tillate at noen hadde inntekter slik at de kunne bo på beste vestkant...

Særlig.

SFO utgifter får man jo dekket 64% av når man er enslig forsørger.
Dermed blir det ikke så mye igjen som man må betale selv.

Jeg må innrømme at jeg synes ikke det er så sårt at ungene mine ikke kan få alt som "alle" andre barn med to foreldre med inntekt kan få.
Men nå har ikke jeg så dårlig råd at de ikke kan få noe heller da, må ta med det.

Barna mine får pent finne seg i at de kan ikke få alt de ønsker seg, og er det noe ekstra så får de spare til det selv. Nå måtte de det når vi var to men inntekt også.