Hva prioriterer man bort ved dårlig råd?

Hvis vi hadde halvert inntekten vår, måtte vi ha gjort noen ubehagelige grep, da hadde vi vært der at det hadde vært mindre å leve av etter boligen er betalt enn det vi setter av til regninger i mnd, ergo ikke rom for mat og klær. Så da hadde det ikke holdt med ostehøvel. Nå hadde vi nok fått litt drahjelp av lavere skatt vil jeg tro slik at det kan være det hadde gått på et vis, men jeg tror nok at vi da hadde vært på utkikk etter rimeligere bolig hvis det var en tilstand som var forventet å vare lenge. Hvis det var snakk om en voksen som måtte være hjemme måtte vi ha kuttet barnehage og SFO.

Jeg er klar over at jeg nok leste alle innleggene under ett, det presiserte jeg også i innlegget mitt hvor jeg var litt sjokkert over forbruket.

Apokalypseplanene er så klart på plass. Hallo. Jeg kjøpte min egen skog, lissom. Piggtråden ligger klar i kjelleren.

Litt sjokkert over forbruket, nettopp kjøpt en skog.

Måtte bare fnise litt.

Neket skrev:

Litt sjokkert over forbruket, nettopp kjøpt en skog.

Måtte bare fnise litt.

No worries, jeg så den selv. :flirer: Men jeg ser ikke på eiendom som forbruk.

Maverick skrev:

Apokalypseplanene er så klart på plass. Hallo. Jeg kjøpte min egen skog, lissom. Piggtråden ligger klar i kjelleren.

Jeg ville aldri kjøpt min egen skog.

Toffskij skrev:

Jeg ville aldri kjøpt min egen skog.

Nei, og det kommer du nok til å angre på når apokalypsen er her.

Men når eg bruker halvparten av inntekta mi på boliglån og studielån, ville det ikkje vore stort igjen til frisør og ferie, dersom eg skulle halvert inntekta mi. Nå har vi gode marginer på boliglånet, men det er fordi vi har vore heldige med boligmarknad og fordi vi har fått ein del forskudd på arv. Ved å selgje og flytte, kunne vi sjølvsagt spart ein del, men det ville sitte langt inne. Eg ville heller prioritert bort ferie og tatt vare på den daglege trivselen eg for eksempel har knytta til hage. Men det er jo ein smakssak.

nokon skrev:

Eg ville heller prioritert bort ferie og tatt vare på den daglege trivselen eg for eksempel har knytta til hage. Men det er jo ein smakssak.

Ja, enig. Jeg ville prioritert bort omtrent alt annet før hjemmet vårt. Bosted er veldig viktig for meg, men det er helt klart en personlig smakssak.

nokon skrev:

Ved å selgje og flytte, kunne vi sjølvsagt spart ein del, men det ville sitte langt inne. Eg ville heller prioritert bort ferie og tatt vare på den daglege trivselen eg for eksempel har knytta til hage. Men det er jo ein smakssak.

Ikke sant? Men jeg synes det er veldig nyttig å være klar over hva grunnprioriteringen er, både i gode og dårlige tider.

Absolutt! Og derfor seier eg ikkje at eg har dårleg råd, sjølv om eg har redusert inntekt, for eg veit at den økonomiske sikkerheita eg har i eigendom med hage i gangavstand til Ring 3, er eit dyrt luksusgode som eg ikkje vil gi slepp på med det første. Når eg seier at eg skulle prioritert bort mykje anna, før eg gav slipp på hagen, er jo det i like stor grad ei prioritering som at du seier at du ville prioritert bort mykje anna før du gav slipp på reisinga.

For oss hadde det ikke lønnet seg å bytte ut enebolig med hage mot 3-roms leilighet uten hage. Leilighet hadde blitt dyrere.
For oss hadde det billigere alternativet vært å kjøpe billigere enebolig veldig usentralt.

Nå er jeg glad for at jeg leste før jeg svarte, ellers hadde jeg bare sagt "sko".

Hvis vi skulle levd på én inntekt over tid, måtte vi antagelig solgt Høttah. Det ville jo også frigjort ganske mye forbruksmidler - sesongkort, kakao og vafler i bakken, pizza og bowling, rødvin - alt vi forbruker når vi er der som vi ellers ikke hadde gjort (eller gjort i mye mindre utstrekning). Hvis vi ikke fikk solgt, hadde vi nok forsøkt å leie den ut.

Naboen vår bestemte seg for å hoppe på en ny utdanning i voksen alder, og de klarte å spare temmelig mye gjennom vanlig hverdagsoptimalisering - ukeshandling på Rema i stedet for spontanhandling på Meny, ferier hos besteforeldre i stedet for Syden. Jeg tror vi hadde hatt en ordentlig gjennomgang av synderne våre først, og se hva vi kan kutte på der.

Så hadde luksusgodene gått. Frisør hadde røket tidlig, det samme med restaurantbesøk, og selvsagt unødvendige klær og sko. Jeg er ikke noen versting, men det er mye å spare - på prisen mer enn antallet, antagelig. Eller ikke.

Nå som vi har hytte på Øen, hadde vi antagelig også kuttet ut lange sommerferieturer. Det planlegger vi uansett for neste år, for å spare inn igjen rentekostnadene vi har.

Candy Darling skrev:

Jeg er ikke noen versting, men det er mye å spare - på prisen mer enn antallet, antagelig. Eller ikke.

Kjenner meg overhodet ikke igjen. Neheida.

Til gjengjeld så sparer jeg utrolig mye på at jeg bare trener utendørs. Vi får dekket 4000,- til treningsutgifter i året, og jeg sliter med å komme opp i den summen.

Neket skrev:

Den kan bare vises i Sverige, vet du om den er tilgjengelig et annet sted?

Æsj, søren. Jeg har klart å linke til den før. Jeg så den på SVT, dessuten. De skal kanskje vise den på NRK etterhvert?

Det ligger en del klipp og bakomstoff på youtube, søk på american winter, documentary.

Her er traileren:

http://www.youtube.com/watch?v=NbxQpCq21l0

Jeg synes det er rart over å bli sjokkert over at folk bruker pengene sine, for å si det sånn. Man kunne selvsagt kjøpt skog ( ) i stedet, men det er jo et fåtall som egentlig har det som realistisk (eller ønskelig) alternativ, eller man kunne satt pengene i banken - men jeg tenker nå egentlig litt sånn at penger er til for å brukes; selv de som står i banken står vel der fordi man tenker seg at man en eller annen gang skal bruke dem?

Jeg skjønner at det for en del er fremmedartet å ha råd til å reise veldig mye eller bruke titusenvis av kroner på frisør. Det med forskjellen i inntekt har vi jo vært inne på i mange tidligere tråder. Men når man nå først har innsett at person X har Y tusen kroner tilgjengelig i måneden, så er det da ikke noe sjokkerende i at vedkommende bruker dem?

For mange synes det merkelig å ha et høyt fritidsforbruk i stedet for å putte disse pengene inn i en dyrere bolig. Jeg tenker at dette er en like "gyldig" prioritering som å velge å ha en bil kontra å ikke ha en bil, eller å prioritere dyr mat i stedet for dyre klær, eller noe sånt. Det dreier seg om hva man selv får mest livskvalitet for å bruke penger på. (Miljøaspektet kan man jo alltids dra inn, men der blir det fort komplisert; det er åpenbart at bil og stor bolig er uheldig, men så spørs det jo hva man bruker pengene på i stedet dersom man ikke har bil og stor bolig.)

Om inntekten min ble halvert, ville jeg blitt boende i huset fordi leieinntektene fra kjelleren gjør at jeg vanskelig kan bo særlig billigere. Jeg ville kuttet ut alt av restaurantbesøk, kafebesøk, kinobesøk, Middagshjelpen og dyre feriereiser. Jeg ville også kuttet ned på klesinnkjøp til meg selv. Jeg håper og tror jeg ville hatt råd til at barna kunne fortsette på Montessoriskolen de går på og at jeg kunne beholdt Elixia-medlemskapet. Frisør er også noe jeg prioriterer høyt.

Jeg skjønner heller ikke Marie Antoinette-kommentarene. Hadde jeg måttet hadde selvsagt alt blitt skjært ned på til beinet. Spørsmålet i HI var vel hva man nedprioriterer først.

Her hadde frisør (til meg og mannen, jeg klipper ungene selv) blitt prioritert bort. I tillegg kunne vi nok ha slanket inn på matbudsjettet til en viss grad (ikke kjøttmiddag hver dag, vanlige tomater i stedet for cherry, bakt brødet selv, osv). Jeg hadde kjøpt langt mer av klærne til ungene brukt, og kun det vi trengte (ikke penkåpe, penjakke, osv til barna). Klesbudsjettet vårt er ikke veldig stort (for min del siden jeg har gått gravid/hatt ammekropp i noen år nå), men det hadde selvsagt kun vært rom for å kjøpe nye sokker og klær som trengtes. Hudpleieproduktene jeg bruker hadde nok vært det første til å ryke, det samme med ferietur, og så hadde vi nok droppet å ha to biler (hadde nok virkelig snudd oss rundt for å beholde den ene siden vi har 4 barn, men hadde det vært virkelig ille hadde vi måttet klare oss uten). Vi hadde etter hvert vurdert å droppe fritidsaktivitetene til barna (vi går ikke på noe som koster penger, mens barna går på turn/fotball), og skulle det bli skikkelig ille måtte jeg ha tatt dem ut av barnehagen, men dette hadde nok vært prioritert sist siden jeg syns de har godt av å være der nå som de er så store.

Skilpadda skrev:

Jeg synes det er rart over å bli sjokkert over at folk bruker pengene sine, for å si det sånn. Man kunne selvsagt kjøpt skog ( ) i stedet, men det er jo et fåtall som egentlig har det som realistisk (eller ønskelig) alternativ, eller man kunne satt pengene i banken - men jeg tenker nå egentlig litt sånn at penger er til for å brukes; selv de som står i banken står vel der fordi man tenker seg at man en eller annen gang skal bruke dem?

Jeg skjønner at det for en del er fremmedartet å ha råd til å reise veldig mye eller bruke titusenvis av kroner på frisør. Det med forskjellen i inntekt har vi jo vært inne på i mange tidligere tråder. Men når man nå først har innsett at person X har Y tusen kroner tilgjengelig i måneden, så er det da ikke noe sjokkerende i at vedkommende bruker dem?

For mange synes det merkelig å ha et høyt fritidsforbruk i stedet for å putte disse pengene inn i en dyrere bolig. Jeg tenker at dette er en like "gyldig" prioritering som å velge å ha en bil kontra å ikke ha en bil, eller å prioritere dyr mat i stedet for dyre klær, eller noe sånt. Det dreier seg om hva man selv får mest livskvalitet for å bruke penger på. (Miljøaspektet kan man jo alltids dra inn, men der blir det fort komplisert; det er åpenbart at bil og stor bolig er uheldig, men så spørs det jo hva man bruker pengene på i stedet dersom man ikke har bil og stor bolig.)

Veldig enig!