Hva prioriterer man bort ved dårlig råd?

Esme: Kan du pm'e meg telefonnummeret ditt sånn at jeg kan ringe deg hvis det noengang blir krise her? Jeg er sikker på at du finner en god løsning for meg.

Esme skrev:

Om det blir apokalypse så har søsteren min og jeg planen klar:
Hun og hennes familien og broren min og hans familie flytter til hans hus, eventuelt til hytta til mor avhengig av hva som er tryggest. Legger de andre tomtene til potetland. Bror og jeg tilsammen bygger hva det skal være, kraftverk i bekken feks.
Og så har jeg en kollega med ekstremt aktivitetsnivå som er tidligere marinejeger og vi har avtalt at jeg forer kona og ungene hans dersom han går vakt på ytre perimeter. Jeg kom med tilbudet over en lunsj i vår og han var veldig glad for det.

Du får nesten apokalypse til å høres litt gøy ut!

Esme skrev:

Nettopp. Her tenker jeg typisk at en av oss var arbeidsledig. Om det blir apokalypse så har søsteren min og jeg planen klar:
Hun og hennes familien og broren min og hans familie flytter til hans hus, eventuelt til hytta til mor avhengig av hva som er tryggest. Legger de andre tomtene til potetland. Bror og jeg tilsammen bygger hva det skal være, kraftverk i bekken feks.
Og så har jeg en kollega med ekstremt aktivitetsnivå som er tidligere marinejeger og vi har avtalt at jeg forer kona og ungene hans dersom han går vakt på ytre perimeter. Jeg kom med tilbudet over en lunsj i vår og han var veldig glad for det.

Haha, akkurat sånne planer driver jeg også og legger! Men jeg ikke delt dem med andre, da. Litt redd for å virke nevrotisk. 😛

Jeg har absolutt ingen planer for apokalypsen (bortsett fra at jeg har lest Random Acts of Senseless Violence og har skjønt at jeg må ty til de mer nyttige ferdighetene mine litt før de gjør der), men nå skjønner jeg jo at jeg bare kan ringe en av dere. Eller banke på, da, for telefonnettet kommer jo til å være nede.

Viss det bli apokalypse (nei, ikkje akopalypse, som eg nesten-skreiv tre gonger), kan eg sikkert droppe mobilabonnement og.

Eg er på linje med Maverick her, eg. Eg ser at eg ikkje har eit veldig høgt forbruk og at mykje av dårleg-råd-mentaliteten min framleis heng igjen, med tanke på kva som er sjølvsagte goder og kva som er luksus.

Siden jeg er trønder, er det nok større fare for apokope enn apokalypse.

Apokop' no!

Jeg er ikke så bekymret for apokalypse, jeg kan dyrke grønnkål, ale opp griser og spinne garn. Jeg kom til å flytte hjem til foreldrene mine, der det er plass nok og fullt av nevenyttige folk som kan bygge hva som helst.

Men jeg må si at jeg får Marie Antoinette-assosiasjoner av å lese denne tråden. At man ikke en gang forestiller seg at det går an eller at man komme i en situasjon der man ikke kan velge hvor mange par sko som helst eller nekte å kutte frisørbesøk er jo fantastisk.

Jeg anbefaler forresten denne dokumentaren om fattigdom blant dem som trodde de aldri kunne bli fattige og som ikke gjorde noe "feil":

http://www.svt.se/dox/se-program/del-1-1255

Polyanna skrev:

Haha, akkurat sånne planer driver jeg også og legger! Men jeg ikke delt dem med andre, da. Litt redd for å virke nevrotisk. 😛

Men da får du jo ingen ex-marinejeger å samarbeide med! Du må dele, være åpen, søkende!

I IT bransjen er det veldig, veldig få ex-marinejegre, mange som sykler birken da? Det viser seg forresten at sivilingeiører og ingeniører ofte gjør det veldig bra i orientering. Så kollegane mine hadde vært topp å ha med hvis et fly hadde ramlet ned i skauen - vi hadde i alle fall kommet oss til sivilisasjonen. Potetdyrking og griseoppdrett er jeg mer usikker på.

Harriet Vane skrev:

Men jeg må si at jeg får Marie Antoinette-assosiasjoner av å lese denne tråden. At man ikke en gang forestiller seg at det går an eller at man komme i en situasjon der man ikke kan velge hvor mange par sko som helst eller nekte å kutte frisørbesøk er jo fantastisk.

Men det der er jo en stråmann, er det ikke? Jeg tror ikke noen har sagt noe som tilsvarer det, men jeg tror folk har svart med ganske forskjellige scenarier i tankene (fra én ektefelle kortvarig på dagpenger til fullt sammenbrudd for den vestlige sivilisasjon / hele menneskeheten) og med veldig forskjellige økonomiske utgangspunkter. Og så har folk prøvd å rangere hva de ville kutte først og sist. Jeg kan ikke egentlig se at f.eks. Tussa er noen Marie Antoinette fordi hun har frisøren et annet sted i rangeringen sin enn jeg har (jeg ville kuttet frisør tvert hvis det kunne gi meg et ekstra restaurantmåltid eller en bedre ferie).

Enig med Toffskij, her driver folk og legger sammen innlegg, altså. For noen er det jo helt reelt at du kunne beholdt frisørbesøkene om de halverte inntekten.

Harriet Vane skrev:

Jeg er ikke så bekymret for apokalypse, jeg kan dyrke grønnkål, ale opp griser og spinne garn. Jeg kom til å flytte hjem til foreldrene mine, der det er plass nok og fullt av nevenyttige folk som kan bygge hva som helst.

Men jeg må si at jeg får Marie Antoinette-assosiasjoner av å lese denne tråden. At man ikke en gang forestiller seg at det går an eller at man komme i en situasjon der man ikke kan velge hvor mange par sko som helst eller nekte å kutte frisørbesøk er jo fantastisk.

Jeg anbefaler forresten denne dokumentaren om fattigdom blant dem som trodde de aldri kunne bli fattige og som ikke gjorde noe "feil":

http://www.svt.se/dox/se-program/del-1-1255

Det er jo ikkje neglesjering vi primært drive med. Vi seier kva vi hadde kutta om vi fikk halvert inntekta vår. Og da veit vi jo sjølve kva som skal kuttast først. Det er jo ikkje slik at eg ved alvorlig sjukdom eller arbeidsløyse blir sittande og NEKTE kutte frisøren min.

Også enig med Toffskij. Jeg leste heller ikke HI ordentlig og svarte med utgangspunkt i at vi skulle få dårligere råd, ikke halvert inntekten. Ved halvert inntekt, måtte nok mer enn treningsstudio og brus bort for vår del. Hvis jeg eller mannen f.eks hadde gått ned i 50 % stilling, ville jeg fremdeles hatt råd til frisør, men ikke så ofte som tidligere. Vi måtte også ha byttet ut bilen i en billigere, droppet ferieturer, restaurantbesøk og kino (noe vi uansett ikke gjør så mye av i hverdagen) og skrevet handleliste til mathandel og droppe alle impulskjøp av mat.
Jeg vet veldig godt at dersom man virkelig er fattig, er frisørbesøk og kino noe man bare kan drømme om, og jeg skjønner jo at det himles litt når noen skriver at de kunne kuttet alt utenom ferieturene, eller gått til en billigere frisør.

rine skrev:

Også enig med Toffskij. Jeg leste heller ikke HI ordentlig og svarte med utgangspunkt i at vi skulle få dårligere råd, ikke halvert inntekten. Ved halvert inntekt, måtte nok mer enn treningsstudio og brus bort for vår del. Hvis jeg eller mannen f.eks hadde gått ned i 50 % stilling, ville jeg fremdeles hatt råd til frisør, men ikke så ofte som tidligere. Vi måtte også ha byttet ut bilen i en billigere, droppet ferieturer, restaurantbesøk og kino (noe vi uansett ikke gjør så mye av i hverdagen) og skrevet handleliste til mathandel og droppe alle impulskjøp av mat.
Jeg vet veldig godt at dersom man virkelig er fattig, er frisørbesøk og kino noe man bare kan drømme om, og jeg skjønner jo at det himles litt når noen skriver at de kunne kuttet alt utenom ferieturene, eller gått til en billigere frisør.

Eg forstår i grunn ikkje kvifor det himlast over eg. Vi har jo medlemmer her inne med svært gode inntekter og om den blei halvert så kunne en tatt dei grepa.

Hvis vi halverte inntekten kunne jeg fint hatt råd til frisør. Jeg går vel i gjennomsnitt et par ganger i året, det kunne vi nok skrapt sammen.

Mannen derimot, han måtte investert i sånn klippemaskin, han går jo en gang i måneden.

Vi har forholdsvis lavt lån i forhold til inntekt og kjører gammel bil (uten at jeg er helt sikker på om det lønner seg, sånn egentlig). Vi måtte selvsagt kutte dyre ferier pluss de evigvarende oppussingsprosjektene. Hvis vi i tillegg skjerpet inn hverdags-sløsingen og begynte å ukeshandle og ta med matpakke kunne vi nok levd omtrent som nå.

Og vi har hatt dårlig råd altså. Det gikk greit det også. Når eldste var baby levde vi tre personer på ca 160 000 i året. Riktignok i England, men det var ikke akkurat luksustilstander.

Jeg har sjekket hva en treroms i det gamle strøket vårt koster, og ser at om vi flyttet tilbake dit, ville vi hatt ca. 10 000 å leve for pr. måned (utenom faste utgifter) om inntekten vår ble halvert. Vi skulle nok fått råd til både ferie og frisør på det, altså. En oppmuntrende tanke.

Hadde vi halvvert inntekten så ville jeg nok måttet kutte ned på en del av den luksusen som vi unner oss nå, men vi hadde fortsatt klart oss helt greit, rett og slett fordi vi har relativt lavt huslån i forhold til inntekt. Om noen ser på meg som et luksusdyr for det så får det heller bare være. Vi sparer en god sum fast i måneden, det ville vært noe av det første vi måtte knipe inn på, ikke betale mer ned på lånet enn nødvendig og sånt. Bil nr. to, en ganske gammel stasjonsvogn, ville blitt solgt, ikke så mye fordi den har verdi i seg selv men fordi gamle biler koster i form av vedlikehold, veiavgift og forsikring, og med litt endring i vaner så ville vi klart oss med en bil.

Det jeg bruker penger har de siste årene vært mye trening, både i form av medlemsskap på treningsstudio, treningstøy og ikke minst en god del PT-timer. Det siste ville vært det første som forsvant. I tillegg har vi en del faste utgifter som vi ikke er så avhengig av å ha, som mobile bredbånd til iPad'er og på hytta, Netflix, parabol etc, som nok også ville forsvunnet, samt at vi hadde redusert hastighet på bredbånd.

Jeg hadde også måttet bli mye flinkere til å ta med meg mat på jobb, sånn som det er nå så kjøper jeg lunsj i kantina (riktignok en sponset kantine, så den er ikke så dyr) en 2-3 dager i uka, og i løpet av en måned blir det jo litt penger av det.

Hadde det vært et mer langvarig kutt, dvs over flere år, ville vi nok vurdert å selge hytta, rett og slett for å få mer frihet i økonomien, siden vi da ville vært tilnærmet gjeldfrie.

Harriet Vane skrev:

Jeg anbefaler forresten denne dokumentaren om fattigdom blant dem som trodde de aldri kunne bli fattige og som ikke gjorde noe "feil":

http://www.svt.se/dox/se-program/del-1-1255

Den kan bare vises i Sverige, vet du om den er tilgjengelig et annet sted?

Inntekt betyr mye, men her på forumet tror jeg også mye av forskjellene går på når man kom inn på boligmarkedet.

Hadde vi hatt mulighet til å kjøpe bolig for 12 år siden kunne vi klart oss med halvert inntekt, selv om vi ikke er høyt lønnet noen av oss.
Problemet vårt nå hadde vært boligutgifter. Å betale femsifret beløp i bolig (rente og avdrag) ville spist opp mer enn halve inntekten. I tillegg ville strøm og kommunale avgifter spist opp en del. Nødvendig transport ville spist opp en del og om en av oss skulle ha beholdt jobb så måtte vi hatt bil.
Det ville heller ikke lønnet seg mye å flytte.

Det hadde ikke blitt mye igjen. Barnehage, SFO og det meste som ikke handler om mat og klær hadde måtte ryke.

Guava skrev:

Inntekt betyr mye, men her på forumet tror jeg også mye av forskjellene går på når man kom inn på boligmarkedet.

Helt klart. Vi har f.eks. vært svineheldige med Oslo-boligmarkedet, og nyter ekstremt godt av at vi kjøpte en kjempebillig lavstandardleilighet i 1996.

Divine skrev:

Siden jeg er trønder, er det nok større fare for apokope enn apokalypse.

Apokop' no!

rine skrev:

Hvis jeg eller mannen f.eks hadde gått ned i 50 % stilling, ville jeg fremdeles hatt råd til frisør, men ikke så ofte som tidligere. Vi måtte også ha byttet ut bilen i en billigere, droppet ferieturer, restaurantbesøk og kino (noe vi uansett ikke gjør så mye av i hverdagen) og skrevet handleliste til mathandel og droppe alle impulskjøp av mat.

Jeg føler at jeg er nesten der, har antakelig halve inntekten av deres siden jeg er alene. Men siden jeg bor i en dyr by og er forholdsvis nyetablert tross min høye alder, så betaler jeg mye for å bo i egen leilighet. Og da faller impusive flyturer bort, jeg har til og med begynt å farge håret selv. Men jeg kjøper nokså dyr mat, så om det kniper kan jeg nok spare ved å handle på Rema heller enn i kortreist-hylla på Eurospar.

Guava skrev:

Problemet vårt nå hadde vært boligutgifter. Å betale femsifret beløp i bolig (rente og avdrag) ville spist opp mer enn halve inntekten.

Her er jeg idag. Femsifret beløp i boliglån og fellesutgifter. På en middels inntekt.
Min plan dersom jeg mister inntekt er derfor å kutte avdrag på lånet. Og derfor fortsetter jeg å bo i gammel blokkleilighet med relativt lave fellesutgifter, i stedet for å flytte til større og nyere med høye fellesutgifter - som ikke lar seg forhandle ned i en evt krisesituasjon.