Hva prioriterer man bort ved dårlig råd?

Jeg er fortsatt fascinert over forbruket. Selv om man har råd til det.

Hvis vi hadde fått halvert inntekten på lang sikt, ville vi flyttet til en betraktelig billigere bolig og fortsatt å reise. Vi ville nok reist billigere, men antagelig ikke mindre.

Vi bruker langt fra 10000 kroner på sko til 3 barn. I år har jeg kjøpt joggesko for ca. 1000 kr, to par viking goretex på barnas dager til 850 kr, tre par sherrox til 400 kr, to par støvler til ca. 400, sandaler til ca. 750 og to par crocs på ebay til ca. 400. Ble vel litt mindre enn vanlig i år siden føttene til storesøster ikke har vokst så mye og hun kan bruke vintersko, converse og goretex joggesko fra i fjor. Men altså under 4000 kroner for 3 barn. Da har jeg handlet litt på salg, men ikke kjøpt veldig billige ting.

Jeg tror også jeg er langt fra 10000, men legger man sammen alt, blir det muligens det.

Vintersko, støvler, sandaler, joggesko, goretexsko, finsko, fotballsko, gymsko, skisko, hmmmm. Sikkert mer også. Sukk. Det var en deprimerende tanke.

Maverick skrev:

Jeg er fortsatt fascinert over forbruket. Selv om man har råd til det.

Tenker du på sko nå?

Maverick skrev:

Jeg er fortsatt fascinert over forbruket. Selv om man har råd til det.

Men kva er du fascinert over? Mengde på sko til barn, spa eller røyk liksom?

Nei, det er mulig jeg leser alle innlegg sammen og blir seende Det Store FP-Spøkelset i øynene, men jeg ser at det meste folk snakker om å kutte er ting jeg sjelden vurderer å prioritere. :flirer:

Ekstremforbruk er vel et av de store verdensproblemene, og det ble bare så veldig tydelig i denne tråden. Sett med mine øyne.

Hvis vi hadde fått halvert inntekten på permanent basis så hadde vi måttet foreta en god del grep:

flytte i billigere bolig og/eller selge hytta
selge en stykk bil
Kutte kraftig i 'lommepengebudsjettet' til oss voksne (kiosk, utelunsj - vi bruker alt for mye penger)
Kjøpe litt mindre mat - har en mann som ikke synes kjøleskapet er verdt å åpne om vi ikke har om lag 10 ulike påleggstyper.

Klær, sko, sminke, frisør - her bruker vi ikke utrolig mye penger, men vi ville nok ha blitt mer forsiktig også her - men jeg tror at om vi hadde gjennomført tiltakene over så ville det fortsatt være rom for å gå til frisøren i ny og ned. (kun klipp - that is, og bare 'vanlig frisør' ikke noe opphypet dyrt opplegg)

Maverick skrev:

Nei, det er mulig jeg leser alle innlegg sammen og blir seende Det Store FP-Spøkelset i øynene, men jeg ser at det meste folk snakker om å kutte er ting jeg sjelden vurderer å prioritere. :flirer:

Ekstremforbruk er vel et av de store verdensproblemene, og det ble bare så veldig tydelig i denne tråden. Sett med mine øyne.

Jeg innrømmer glatt at jeg sløser alt for mye. Jeg er nok ikke verst på ting, men har absolutt forbedringspotensiale.

mkj skrev:

Jeg innrømmer glatt at jeg sløser alt for mye. Jeg er nok ikke verst på ting, men har absolutt forbedringspotensiale.

Eg er også en sløsar. Men er nok "verst" på forgagne ting. Altså opplevelsar, mat, vin, reiser og pleie.

Tussa skrev:

Eg er også en sløsar. Men er nok "verst" på forgagne ting. Altså opplevelsar, mat, vin, reiser og pleie.

Jeg også.

Eksempel fra i dag, som ikke her helt representabel, men heller ikke helt på viddene. Jeg estimerer for kvelden, men jeg kjenner meg selv ganske godt.

Legger til at jeg er borte fra 7-23 i dag. Det er jeg annen hver mandag.

Kioskpenger: 110 kroner
Spise middag ute: 250 kroner
Utgifter til hobby + parkering: 150

Det er ikke så ofte jeg spiser middag ute, men spiser nok lunsj på kafe minst to ganger i uka

Hvis vi hadde hatt dårlig råd kunne denne dagen ha sett slik ut:
Kiospenger: 25
Mat - spise 3 måltider i kantina i stedet for ett
Utgifter til hobby + parkering: 150

Jeg kunne jo ha kuttet ut hobbyen også, men det sitter veldig langt inne altså. Min eneste egentid i grunnen.

Nød lærer naken kvinne å spinne....og har man fått halvert inntekten så tvinger vel det de fleste til å måtte tenke veldig annerledes?

Vi måtte ha kuttet en dyr hobby, som ville vært en stor sorg, men hadde kunnet beholde lånefritt hus og bil. Ingen dyre reiser kunne vi unnet oss men kanskje reist og besøkt familie mer?

I hverdagen nå så spiser vi enkelt og sunt vil jeg påstå - bruker lite/ingen alkohol. Har ingen forbruk av interiørmote eller oppussing - noe hjemmet vårt sikkert bærer preg av men som er godt og varmt og trygt.

Input skrev:

Hvis man har dårlig råd, vil jeg tippe man ikke "allikevel er i Sverige og Danmark".

Kommer helt an på hvor man bor det! Vi besøker familie i nærheten av Sverige 4-5 ganger i året. Da storhandler vi kjøtt i hovedsak, og det er MYE penger å spare på det, og siden vi allikevel ville besøkt familie (Det er langt nede på kuttlista hvertfall) så er ikke bensinen noen stor ekstrakostnad heller. Og vi har flere ganger vært på svipptur til Danmark som ikke har kostet stort. Selvfølgelig ikke for å handle i utgangspunktet, men for at barna skal få opplevelser. F.eks i sommer var jeg og barna på båten (gratis Barnas båt-cruise) uten å bruke mer enn et par hundrelapper (popcorn og brus på show)og pølser i pølseboden før vi la oss. Vi hadde med knekkebrød, polarbrød og pålegg som vi spiste på lugaren, og middag spiste vi hjemme før vi dro. Vi hadde en kjempetur, med morsomt piratshow. Dette var en ekstratur så vi var ikke i land for å handle eller hadde ikke mat som fokus, bare turen og showet, og det funket fint det. Men vi kunne fint f.eks reist en søndag kveld om vi hadde fri (før barnas båt), da er det 36-timers cruise og man kunne fint rukket å gjøre en handel også. Ikke noe jeg prioriterer, vi har stort sett handlet når vi har vært på ferieturer, og det ville vi nok kuttet om vi hadde dårlig råd, men jeg synes alltid det er lurt å spare på det man kan, alltid, så slipper man forhåpentligvis å sette seg i Luksusfellen med det første hvertfall.

Hvis vi måtte spare mye, så ville vi måttet skjerpe inn matbudsjettet kraftig og blitt mer bevisste på innkjøp av barneklær og sko. Jeg ville også tatt en runde på forsikringer og lån for å se om det var noe å hente der, som det ofte er. (Det bør man jo selvsagt gjør om man har god råd også...) Kanskje ville vi valgt lengre nedbetalingstid på lånet eller avdragsfrihet en periode. Bytte til billigere biler ville også stått på programmet.

Hvis vi hadde fått halvert inntekten permanent, hadde vi måttet flytte. Vi hadde ikke kommet "i havn" med å kutte forbruket (selv om vi selvfølgelig kunne ha spart noe, for all del. Bare ikke nok.)

Hvis vi derimot hadde hatt midlertidig dårlig råd, feks hvis en av oss hadde studert i en kortere periode kunne vi ha greid oss med å kutte ned på forbruk, men jeg tror ikke lattepengene hadde dekket det. (Jeg merker faktisk litt at jeg slanker meg på forbruket. Ikke noe revolusjonerende, men det merkes.)

Divine skrev:

Denne tråden fikk meg til å minnes den gangen for mange år siden da vi hadde ganske dårlig råd, og mannen fikk lønnsforhøyelse. Det første han sa var "oh, can we start buying the NICE kind of toilet paper now?".

Her har jeg alltid holdt min fane høyt. Uansett hvor dårlig råd jeg har hatt har jeg hatt bra toalettpapir. Faktisk da vi (ei jeg leide sammen med) var så blakke at vi måtte stjele toalettpapir fra utestedene tok vi kun fra de med god kvalitet. Noen prinsipper har jeg da!

Katta skrev:

Jeg er imponert over hva folk skal kutte ved dårlig råd her, det er åpenbart at man er veldig langt fra å ha dårlig råd når man ikke vil røre reisekassen, men kommer til målet ved å kutte brus og latte og sminke.

Tenkte jeg også. Og som Maverick leser jeg også med store øyne (eller hva det nå var hun sa). Det er så jeg får lyst å foreslå navneendring til Forbrukerportalen, men det er det kanskje noe annet som heter allerede...

Input skrev:

Hvis man har dårlig råd, vil jeg tippe man ikke "allikevel er i Sverige og Danmark".

Jepp. Eller at man har cash til å storhandle til senere bruk.

Toffskij skrev:

Hvis vi hadde fått halvert inntekten på lang sikt, ville vi flyttet til en betraktelig billigere bolig og fortsatt å reise. Vi ville nok reist billigere, men antagelig ikke mindre.

Men hvis årsaken til at inntekten ble halvert er økonomisk nedgangstid som gjør en av dere arbeidsledig, så er det kanskje ikke lett å selge heller?

him skrev:

Noen prinsipper har jeg da!

Forøvrig er det ikke mulig for meg å halvere inntekten og fortsette å ha et liv. Da måtte jeg blitt uteligger.

At mange her inne har høyt forbruk er ikke noe nytt for meg. Shoppetrådene og interiørshoppetrådene er jo "levende" bevis på at det er mange som har penger å blåse av på mer eller mindre nødvendigheter. Meg selv inkludert. Men, jeg forbruker nok mest innenfor ting man ikke samler opp jeg også. Jeg er ikke den som omgir meg med så mange ting. Sko og klær er det litt verre med, men der prøver jeg å handle kvalitet foran kvantitet nettopp fordi jeg vil klare meg med litt mindre.

Barneklær og -sko er en ganske stor utgiftspost hos oss. Heller ikke her har gutta så veldig store mengder, men det de har er av god kvalitet og det meste koster en del nytt. Nå som jeg har to gutter og vet at alt nummer en får kan benyttes av nummer to (og sikkert brukes av enda flere etterpå) legger jeg særlig ekstra penger i yttertøy og ulltøy. Sko, foruten pensko som omtrent ikke har vært på foten, arves ikke. Og når det kommer til dette feltet kan vi ikke bare velge og vrake da Sønnemannens føtter krever sko som er "just right", så da betaler man jo det det koster.

Hadde vi måttet spare hadde vi først kjøpt en billigere bil. Da ville vi kunne frigjort en riktig så stor sum. Vi hadde droppet store reiser (vi reiser ikke utenlands på sommerferie hvert år uansett, men det hadde altså måttet blitt enda sjeldnere), mine frisørtimer kunne blitt billigere (jeg går hos noen som er ganske dyre nå) og vi kunne helt sikkert kuttet mye ned på matbudsjettet.
Vi drikker ikke mye brus o.l. men jeg ser ikke på prisen på hylla og putter nedi det i måtte ha lyst på, så jeg regner med det er en del å hente der.

Barneklær og voksenklær. Jeg hadde bare måttet velge billigere varianter og kanskje hatt (enda) litt mindre her. Sko til meg, man trenger jo ikke så mange par. Sko til mann og barn hadde vi bare måttet opprettholdt, tror jeg. De har ikke så mange par som meg og som nevnt over er det ikke barebare.

Når jeg skummer meg gjennom denne tråden ser jeg at vi har et nokså lavt forbruk på tross av at vi har mange barn. Jeg har aldri vært hos frisøren og jeg trives best i skog og mark.

Det er lite å redusere på mitt personlige forbruk. Men vi kunne nok kjøpt rimeligere og aller helst mer brukt tøy til barna. Vi bruker ikke opp den lønna vi har i dag, og jeg tror at vi fint kunne klart oss om den samlede inntekten ble halvert.

-ea- skrev:

Men hvis årsaken til at inntekten ble halvert er økonomisk nedgangstid som gjør en av dere arbeidsledig, så er det kanskje ikke lett å selge heller?

Da måtte vi selvfølgelig funnet på noe annet. Klart. Men sånn som ting er nå, ville vi lett kunnet redusere boliglånet med en million eller så ved å flytte til en treroms i et rimeligere strøk. Og det er en helt bevisst prioritering vi alltid har hatt: Jeg ville ikke prioritert høy boligstandard om det betydde at vi måtte skjære alt annet inn til beinet. (Disse scenariene er jo uansett gjennomhypotetiske, og utkommet blir helt forskjellig om inntektsreduksjonen skyldes sykdom, skilsmisse, massiv finanskrise eller full apokalypse.)

Toffskij skrev:

Da måtte vi selvfølgelig funnet på noe annet. Klart. Men sånn som ting er nå, ville vi lett kunnet redusere boliglånet med en million eller så ved å flytte til en treroms i et rimeligere strøk. Og det er en helt bevisst prioritering vi alltid har hatt: Jeg ville ikke prioritert høy boligstandard om det betydde at vi måtte skjære alt annet inn til beinet. (Disse scenariene er jo uansett gjennomhypotetiske, og utkommet blir helt forskjellig om inntektsreduksjonen skyldes sykdom, skilsmisse, massiv finanskrise eller full apokalypse.)

Nettopp. Her tenker jeg typisk at en av oss var arbeidsledig. Om det blir apokalypse så har søsteren min og jeg planen klar:
Hun og hennes familien og broren min og hans familie flytter til hans hus, eventuelt til hytta til mor avhengig av hva som er tryggest. Legger de andre tomtene til potetland. Bror og jeg tilsammen bygger hva det skal være, kraftverk i bekken feks.
Og så har jeg en kollega med ekstremt aktivitetsnivå som er tidligere marinejeger og vi har avtalt at jeg forer kona og ungene hans dersom han går vakt på ytre perimeter. Jeg kom med tilbudet over en lunsj i vår og han var veldig glad for det.