Er det greit å ignorere avdødes ønsker?

Tallulah skrev:

Det gjør det jo minst like mye andre veien. Jeg syns det er vel så mememe å bestemme hva som skal skje etter min død.

Jeg synes begravelsen er en del av et menneskes død. Det er menneskets sortie fra samfunnet og bør avspeile hvem den personen var. Jeg synes altså ikke det er det samme for eksempel å komme med ønsker om begravelse som å komme med ønsker om hva de etterlatte skal gjøre ellers med livene sine.

I kulturen vår så er det jo rom for at den som dør har noe å si om sitt ettermæle, som jeg synes begravelsen er en del av. Det synes jeg også gjenspeiles av at den som dør har rett til å bestemme mye over hva etter dem skal gå til for eksempel.

Floksa skrev:

Hadde det vært hensynet til den avdøde som var viktig kunne vi jo like gjerne brent alle i forbenningsovnen og ferdig med det...

Eh nei? Om alle hadde rutinemessig blitt brent i forbrenningsovn, så hadde man jo ikke tatt hensyn til de avdøde, da neppe alle hadde ønsket kremasjon.

Rent prakisk/juridisk spørsmål:

dersom jeg, dødssyk, planlegger, bestiller og betaler for alt fra kiste til snitter å forhånd. Hvem har da siste ordet etter at jeg er død?

Esme skrev:

Eh nei? Om alle hadde rutinemessig blitt brent i forbrenningsovn, så hadde man jo ikke tatt hensyn til de avdøde, da neppe alle hadde ønsket kremasjon.

Men altså, en død kropp trenger lite annet enn å håndteres på en smittevernmessig og miljømessig rett måte?
Vi snakker om noen kg kjøtt, bein og innvoller...

Hattifnatten skrev:

Når arvinger sitter med boet og masse rask og de vet at bestemor hadde sterke ønsker om å ikke kaste noe som helst. Skal det også da følges?
Hvor mye skal en avdød få pålegge sine etterlatte?

Jeg er helt enig i at pårørende ikke skal måtte sette himmel og jord i bevegelse altså, det er de gangene hvor det ikke koster dem noe det er snakk om.

Og bestemor står jo fritt til å la være å gi tingene sine til arvingene, såpass bestemmer hun. Jeg synes derfor at bestemor kan få lov til å bestemme hvem som skal være "begravelsesforvalter" f.eks. At man kan angi en person man stoler på til å styre begravelsen og at det ikke automatisk skal være den med "størst" sorg som skal bestemme.

Floksa skrev:

.

Jeg er av de som mener en begravelse i stor grad er til for de pårørende og ikke for den avdøde. Hadde det vært hensynet til den avdøde som var viktig kunne vi jo like gjerne brent alle i forbenningsovnen og ferdig med det...

Nå skjønner jeg virkelig ikke hva du mener her. Mener du at alle avdøde hadde ønsket seg dette? :dom:

Floksa skrev:

Men altså, en død kropp trenger lite annet enn å håndteres på en smittevernmessig og miljømessig rett måte?
Vi snakker om noen kg kjøtt, bein og innvoller...

Hva snakker du om nå?

Floksa skrev:

Men altså, en død kropp trenger lite annet enn å håndteres på en smittevernmessig og miljømessig rett måte?
Vi snakker om noen kg kjøtt, bein og innvoller...

??? Hva er det egentlig du snakker om? Hvor kommer ønsker om egen begravelse inn her?

Olympia skrev:

Nå skjønner jeg virkelig ikke hva du mener her. Mener du at alle avdøde hadde ønsket seg dette? :dom:

Floksa skrev:

Men altså, en død kropp trenger lite annet enn å håndteres på en smittevernmessig og miljømessig rett måte?
Vi snakker om noen kg kjøtt, bein og innvoller...

En som er død "trenger" veldig lite.

Hattifnatten skrev:

Når arvinger sitter med boet og masse rask og de vet at bestemor hadde sterke ønsker om å ikke kaste noe som helst. Skal det også da følges?
Hvor mye skal en avdød få pålegge sine etterlatte?

Jeg personlig ville ikke vektlagt avdødes ønsker om hvordan jeg skulle gjøre med mine ting i særlig sterk grad. Uttrykte ønsker om hvordan boet skal fordeles synes jeg jo man skal prøve å etterkomme (jeg synes ikke man skal kaste ting som man vet bestemor ønsket at man skulle gi til hennes grandniese), men når man først har arvet noe, så må man kunne disponere det selv.

Jeg synes gravferd og gravsted blir noe litt annet, for det knyttes så veldig sterkt opp mot den avdøde selv, selv om begge deler jo forsåvidt er der for de etterlattes skyld. Jeg skjønner tanken om at man bør kunne få ha innvirkning på sitt eget ettermæle, og synes det er ordentlig stygt å f.eks. velge et religiøst rituale og bibelvers på gravstenen når man vet positivt at avdøde overhodet ikke ville at det skulle være slik.

Men i de fleste tilfeller er det jo snakk om gråsoner, og jeg synes jo stort sett at det er rimelig og "naturlig" at man velger slik man som etterlatt ønsker, samtidig som man prøver så godt man kan å tenke etter hva man tror den avdøde ville ønsket. Noen egentlig "konflikt" blir det jo bare i de tilfeller der avdøde har sagt helt klart fra om hva vedkommende ønsker, og de nærmeste pårørende har et helt klart motstridende ønske. Og jeg tror jo ikke det er veldig ofte det skjer?

Si meg, tror dere at et dødt menneske føler/opplever/ er tilstede under ritualene som foregår etter at man er død?
Siden dere ikke skjønner hva jeg mener. Føler litt at vi sitter på forskjellige planeter her. En avdød trenger/ønsker/vil/behøver ingen ting?!?

Jeg tror absolutt ikke at den døde føler noe etterpå, nei. Ei heller at det skjer noe annet enn at kroppen råtner. Jeg klarer likevel å se at det finnes mennesker som ønsker noe konkret for begravelse og tid etterpå. Jeg for eksempel, har et uttalt ønske om hvor jeg skal gravlegges. (og har reservert plassen. )

Floksa skrev:

Si meg, tror dere at et dødt menneske føler/opplever/ er tilstede under ritualene som foregår etter at man er død?
Siden dere ikke skjønner hva jeg mener. Føler litt at vi sitter på forskjellige planeter her. En avdød trenger/ønsker/vil/behøver ingen ting?!?

Jeg synes du er fryktelig uklar i hva du egentlig mener, men grunnen til at jeg ikke forstår deg, er ikke at jeg er uenig med deg i akkurat dette. Jeg tror ikke den avdøde er til stede eller vet hva som skjer under begravelsen, nei.

Men jeg vet jo at mange har sterke følelser om hva som skal gjøres etter at de er døde, enten det nå er religiøse grunner eller annet som ligger bak. Og jeg synes det er veldig respektløst av etterlatte som overhodet ikke tar hensyn til eller respekterer avdødes egne, sterke ønsker. (Og da mener jeg ikke at man er forpliktet til å gjøre akkurat som vedkommende sa, uansett, men at man i det minste skal tenke over, ta hensyn til og ha respekt for ønskene.) Jeg synes det er en dårlig og umoralsk ting å gjøre av de etterlatte, og synes de burde skamme seg over det.

På samme måte som, tja, det ville være veldig respektløst å bruke dikt av en avdød kommunistisk dikter som ledd i en konservativ valgkamp, eller noe sånt - dikteren vet jo ikke noe om det, men jeg ville synes det var et overtramp mot vedkommendes ettermæle, ja.

Jeg leser, og konkluderer med at jeg ville strekt meg langt i å etterkomme en nær og kjær avdød sine siste ønsker. For meg ville det føltes som det siste jeg kunne gjøre for vedkommende. Selv om han/hun var død og det rasjonelt sett er for sent å gjøre noe som helst, betrakter jeg likevel tida fram til håndteringen av kroppen/bisettelsen/minnestunden/begravelsen, som et vakuum hvor "saken enda ikke har gått til arkivering", for å si det litt flåsete. Et sted å vise min siste respekt.

En annen ting jeg forundrer meg over, er argumentet om å ha "et sted å gå til", som motargument mot en håndtering av kroppen som ikke fører til et gravsted. Det argumentet uttrykker et behov for en sørgeplass, et sted å legge blomster, tenne lys og ha konkrete minnesymbol, slik jeg oppfatter det. Kan man ikke lage seg det uten (restene av) en kropp? Det ville vært et enkelt kompromiss for meg hvis mine ønsker om en sørgeplass og avdødes ønsker om askespredning, f.eks., var motstridende.

Fryd skrev:

Jeg tror absolutt ikke at den døde føler noe etterpå, nei. Ei heller at det skjer noe annet enn at kroppen råtner. Jeg klarer likevel å se at det finnes mennesker som ønsker noe konkret for begravelse og tid etterpå. Jeg for eksempel, har et uttalt ønske om hvor jeg skal gravlegges. (og har reservert plassen. )

Jo, men flere her uttrykker at avdøde ønsker/trenger/vil ha osv. Og avdøde hverken trenger eller ønsker noe som helst. Før man dør kan man derimot ønske seg både det ene og det andre også er det jo opptil de pårørende å se om det er mulig å etterkomme disse ønskene/påleggene....

Floksa skrev:

Jo, men flere her uttrykker at avdøde ønsker/trenger/vil ha osv. Og avdøde hverken trenger eller ønsker noe som helst. Før man dør kan man derimot ønske seg både det ene og det andre også er det jo opptil de pårørende å se om det er mulig å etterkomme disse ønskene/påleggene....

Og jeg som trodde det var jeg som var autorisert flisespikker her.

Jeg trodde det var ganske opplagt at alle snakker om ønsker som personen hadde, og uttrykte, før sin død. Men siden det tydeligvis var litt uklart, så kan jeg jo klargjøre at jeg, i det minste, hele tiden har ment ønsker som avdøde hadde, og uttrykte, mens vedkommende var i live.

Ble det klarere nå?