Er det greit å ignorere avdødes ønsker?

Skilpadda skrev:

Jeg synes du er fryktelig uklar i hva du egentlig mener, men grunnen til at jeg ikke forstår deg, er ikke at jeg er uenig med deg i akkurat dette. Jeg tror ikke den avdøde er til stede eller vet hva som skjer under begravelsen, nei.

Men jeg vet jo at mange har sterke følelser om hva som skal gjøres etter at de er døde, enten det nå er religiøse grunner eller annet som ligger bak. Og jeg synes det er veldig respektløst av etterlatte som overhodet ikke tar hensyn til eller respekterer avdødes egne, sterke ønsker. (Og da mener jeg ikke at man er forpliktet til å gjøre akkurat som vedkommende sa, uansett, men at man i det minste skal tenke over, ta hensyn til og ha respekt for ønskene.) Jeg synes det er en dårlig og umoralsk ting å gjøre av de etterlatte, og synes de burde skamme seg over det.

På samme måte som, tja, det ville være veldig respektløst å bruke dikt av en avdød kommunistisk dikter som ledd i en konservativ valgkamp, eller noe sånt - dikteren vet jo ikke noe om det, men jeg ville synes det var et overtramp mot vedkommendes ettermæle, ja.

Floksa skrev:

Tja, om jeg er dypt, dypt relgiøs og min frafalne sønn på 25 dør, brått. Han har dog utrykt et ønske om å brennes hengende på et oppned kors og at hans hode skal stedes til hvile under en okkult sermoni, en fullmåne natt i mai, så er jeg respektløs fordi jeg velger en tradisjonell relgiøs begravelse?

Strutsen skrev:

Men de fleste mennesker er vel såpass ærlige at om en person ønsker å bli brent oppned på korset, så sier de vel til personen at det ønsker jeg virkelig ikke å etterkomme?! Det er jo snakk om respekt det også; å kunne være ærlig nok å si til personen at nå synes du h*n er helt på jordet hva ønskene angår?

Floksa skrev:

Tja, om jeg er dypt, dypt relgiøs og min frafalne sønn på 25 dør, brått. Han har dog utrykt et ønske om å brennes hengende på et oppned kors og at hans hode skal stedes til hvile under en okkult sermoni, en fullmåne natt i mai, så er jeg respektløs fordi jeg velger en tradisjonell relgiøs begravelse?

emm skrev:

Jeg holder meg til tanken på mer vanlige ønsker, som kremasjon eller hvor man vil gravlegges, og vet fra mannen min, som mistet en forelder tidlig, at det kan være tøft å se den nærmeste etterlatte så til de grader forbigå et hvert ønske avdøde hadde. Han som tenåring, 18 år, hadde nada å si. Så det kan være en belastning for andre, selv om dette ikke skal være en megmegmeg situasjon, å se den avdødes ønsker bli avfeid også.

Skilpadda skrev:

Det er klart det er respektløst å overhodet ikke respektere hans tro og hans ønsker. Det er da det respektløst betyr?

Hva du burde gjøre i dette veldig tenkte og veldig outrerte tilfellet, det får jo være opp til deg. Jeg ville antagelig tenke at en løsning som ville være til å leve med var å ha en ikkereligiøs seremoni, ettersom den aktuelle sønnen overhodet ikke ønsket en tradisjonell religiøs begravelse. Såpass ekstreme ønsker som han uttrykte, ville jeg antagelig ikke føle meg bundet av, men jeg ville synes et rimelig minstekrav var å respektere at han ikke ønsket en vanlig kirkelig seremoni med prest.

Zulu skrev:

Eh, ja. (Tullete eksempel du brakte fram, men ok, I can play.) Det finnes noe i mellom satanistiske ritualer og kristen begravelse, og kanskje hans religiøse mor skulle sett om hun kunne møtt han på halvveien.

Strutsen skrev:

Personlig så hadde det vært samvittigheten for å vite at jeg kom til å få veldig store problemer med å etterkomme personens ønske.

Floksa skrev:

Jeg skjønner ikke helt greia med å skulle krangle med noen om sånt. La folk ha livsløgnen sin i fred. Det er jo en kamp man "vinner" (i den grad man kan snakke om vinnere med dette temaet) uansett. Hvorfor gni det inn liksom.

Olympia skrev:

Og jeg forstår veldig godt hva Esme mener om at det handler mye om mememe. Jeg mener at en begravelse handler i første linje om den som er død, men jeg har forstått at jeg er i absolutt mindretall her.

Tallulah skrev:

Det gjør det jo minst like mye andre veien. Jeg syns det er vel så mememe å bestemme hva som skal skje etter min død.

Og selvsagt syns jeg det var respektløst det du beskriver, og selvsagt strekker man seg så langt man kan, som en gest til noen man er glad i.

Strutsen skrev:

Jeg vil ikke kalle det "å gni det inn". Eller "å vinne". Jeg vil kalle det å respektere personens ønske(r) både før og etter dens død. Om det vil si at jeg må "krangle" med personen, så gjør jeg det. Jeg har ingen ønske om å bare si ja og ha, for deretter å etter at personen er død.

Floksa skrev:

Men på hvilken måte vil det hjelpe en som er dødsyk å måtte krangle/diskutere med sine nærmeste om sine siste ønsker og kanskje dø med sorg i hjertet, bare for at de pårørende skulle føle seg bedre?
Det er en logikk jeg ikke forstår.

Skilpadda skrev:

Jeg synes man skal vise folk respekt, også selv om dette kan bety at det kommer ubehag ut av det. Jeg synes ikke poenget med å være ærlig eller å vise noen respekt er å "hjelpe en som er dødssyk", men at ærlighet og respekt er et poeng i seg selv, ikke bare et middel til å få folk til å føle seg bedre. Du vurderer åpenbart behag langt høyere enn respekt, det kan jo forklare hvorfor vi er så uenige her.

Zulu skrev:

Eh, ja. (Tullete eksempel du brakte fram, men ok, I can play.) Det finnes noe i mellom satanistiske ritualer og kristen begravelse, og kanskje hans religiøse mor skulle sett om hun kunne møtt han på halvveien.

Floksa skrev:

Ja, jeg synes faktisk at det er langt viktigere at en dødsyk kan få dø med visshet om at ens siste ønsker skal bli oppfylt, enn at jeg skal være fornøyd med meg selv for å ha fortalt sannheten.

Floksa skrev:

Jeg synes det også handler litt om respekt for at døden faktisk er endelig og at det er hva vi gjør i live som er avgjørende, ikke hvor vi legges etter at vi er døde.