Høyre vil fjerne pappakvoten

Ser at Høyre også vil gå inn for selvstendig opptjeningsrett. Dette var nærmest enstemmig, mens pappakvotevedtaket var ganske omstridt.

Lille Ru skrev:

Så lenge det er så inni hampen mange kvinnfolk som går rundt og kaller foreldrepermisjone for mammaperm, så er dette alt for tidlig.

Jeg har faktisk aldri hørt dette begrepet før, helt ærlig. Men jeg hører stadig at folk bruker begrepet fødselspermisjon, og jeg tror jeg gjør det selv innimellom.

Selvstendig opptjeningsrett er de magiske ordene dersom man skal få meg til å tro på likestillingspraten i forbindelse med foreldrepermisjonen, i alle fall. Mye, mye mer enn kvoter. Så lenge ikke selvstendig opptjeningsrett følger med får alt annet en glans av hykleri i mine øyne.

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/finansfedre-tar-mest-permisjon-3207055.html


Overraskende? Mange bransjer som ikke er nevnt da.

Jeg lurer på hvor mange i finansbransjen som snakker om kull nr. to. :fordomsfull:

Polyanna skrev:

Så lenge fedrekvoten var 4 uker så tok ca. 85 % ut disse, men ikke en dag mer. Det endret seg overhodet ikke over tid (i snitt 24 dager fra 1995 - 2000).

Hvordan er statistikken i forhold til hvor mange fedre som tar ut mer enn den angitte fedrekvoten (slik den er i dag på 10 uker, eller har vært siden forrige endring til 6 uker trådde i kraft) i dag kontra slik den var ved 4 uker?

Det er absolutt et godt poeng at fedrekvoten er et tillegg til den generelle foreldrepermisjonen På samme tid får jeg en følelse av at en del fedre føler seg "påtvunget" å ta ut lenger permisjon enn de gjerne hadde ønsket i utgangspunktet nettopp fordi dette er gitt som spesifisert permisjon til fedrene. Er hensikten at man tror (/har dokumentasjon på at) fedrene vil endre holdning til dette med å gå hjemme i permisjon med barna og med tiden like det bedre? Min oppfatning er at denne ordningen er gunstig for dem som trives med det, men at den kan virke mer "avskremmende" enn det hensikten er for dem som ikke er komfortable med å ha så lang permisjon. Og at det kanskje ikke er så lett å si det høyt fordi man da lettere kan bli stemplet som "far som ikke vil ta ansvar for barna sine".

Vil understreke at dette kun er min oppfatning og mine hypoteser, men i diskusjon med andre rundt dette temaet har jeg oppdaget at jeg ikke er alene om å ha erfart slike holdninger fra fedresiden.

For å understreke det litt mer: Min mann er veldig familieorientert, og flink i omgang med barna. Han er langt mer koneemne enn meg på mange områder - spesielt når det gjelder barna, men allikevel er han ikke helt komfortabel med å skulle ha så lang permisjon neste gang. Dette bunner nok i flere ting hvor jeg nok ikke helt skjønner hvorfor, men han har sagt at han synes det ble lange dager for ham. Selv har jeg mange venner og bekjente med barn som har vært hjemme i permisjon samtidig med meg (og andre som venter barn samtidig med meg nå), og jeg har vært aktiv i turgåing og andre aktiviteter som gjør at dagene blir forskjellige og dermed ikke kjedelige. Han har ikke like lett for å gjøre dette fordi han ikke er så aktiv/sosial av natur og fordi det begrenser seg i forhold til at han ikke kjenner noen som er i permisjon nå. Han kunne ha bedret situasjon ved å gjøre noen grep selv, men det får være opp til ham.

På bakgrunn av dette har jeg full forståelse for at han synes det blir lenge å skulle være hjemme i 10 uker. Han vil allikevel ikke at vi mister disse ukene da vi ønsker å være hjemme med barnet så lenge som mulig ut fra vår situasjon. Allikevel har han ordnet seg slik at han kan tilbringe mye tid sammen med familien sin etter jobb (bortsett fra de periodene med mye overtid da) så han er jo på ingen måte fraværende eller uansvarlig som far. Jeg kjenner andre tilfeller hvor far ikke føler seg komfortabel med å være hjemme så lenge som 10 uker, men som heller ikke hadde hatt problemer med å være hjemme for en kortere periode på for eksempel 4-6 uker, men som allikevel kommer til å takke ja til fedrekvoten fordi de ikke ønsker å miste denne.

Med andre ord kan man godt diskutere hva som er bra for samfunnet i sin helhet, men til syvende og sist er samfunnet bygget opp av personene som skal benytte seg av denne ordningen og da mener jeg det er helt på sin plass å peke på hvorvidt det hadde vært mer gunstig for alle og enhver (og ikke alle i sin helhet) med valgfri deling av hele permisjonen foruten den delen som, av medisinske årsaker, er tiltenkt mor (3+6). Statistikken sier bare så mye, og er vel forøvrig nokså irrelevant dersom faktum er at en god del av fedrene føler seg påtvunget mer permisjon enn de er komfortable med, mens en annen løsning kunne ha gitt bedre alternativer for de fleste parter. Og igjen, jeg sier ikke at dette er sannheten, men jeg mener det ikke er urimelig å anta at det er flere med samme oppfatning der ute og at dette er grunnlaget for at Høyre tar debatten.

Dette er slik jeg ser det:

Jeg kan spare opp kvitteringer når jeg går til legen. Etter så og så mange penger brukt kan jeg be om frikort og slippe å betale mer. De siste par årene har jeg vært mye til lege og langt over grensen til frikort.

Har jeg hatt frikort? Nei. Jeg gadd ikke styre med det og kom til at det var ikke så nøye for meg om en rettighet jeg hadde ikke ga uttelling. Det er helt ok at de kronene lå igjen i statskassa.

Ville jeg ment det naturlig at naboen da skulle betalt mindre før hun fikk frikort fordi jeg ikke brukte mitt? Nei.

Man har et tilbud spesielt til fedre om å være hjemme ti uker med barna. Det er frivillig å benytte det. Dersom man ikke vil benytte det så skjer det ikke noe - man blir ikke meldt til barnevernet engang.

Er det naturlig at dette tilbudet skal overføres til en annen dersom pappaen ikke ønsker å bruke det? Jeg mener nei.

Odelia - sett fra hver familie sitt ståsted så tror jeg at valgfrihet kan være bra.

Men fra et samfunnsmessig perspektiv - og ikke minst for framtidige kvinner i fertil alder er det veldig viktig at begge kjønn tar ut permisjon.

Som det er nå kan det være vanskelig for kvinner uten barn å få jobb, fordi man er redd de skal forsvinne rett ut igjen. Hvis den 'frykten' framover gjelder begge kjønn, da er det ikke lenger noen god grunn til å forbigå kvinneri ansettelser. Og vi må innarbeide dette over tid, sånn at det også for far blir en 'selvfølge' å være hjemme med sitt barn.

Odelia: Han må jo ikke være hjemme 10 uker sammenhengende da. Det går ann å ta noen uker sammenhengende og fordele resten på en dag eller to i uken over en lang periode. Det er stor fleksibilitet i hvordan man tar ut foreldrepermisjonen i dag.

kie skrev:

Det kommer nok an på hvem man velger å se på foreldrepermisjon som et tilbud til. For de som mener dette er et tilbud som sikrer barn tid sammen med nære omsorgspersoner i en periode før de begynner i barnehagen, vil det kanskje virke urimelig at stivbeinte regler pusher små barn ut i barnehageopplegget tidligere. Det finnes jo mange andre scenarioer enn bare uvilje her også.

Jo. Men det har aldri vært den aller minste uklarhet om hva som er grunnen til at man tilbyr pappapermen. Den er IKKE for at barnet skal ha noen uker til med en omsorgsperson. Den er for at barnet skal ha noen uker bare med pappa. Det er det den er til.

United skrev:

Dette tydeliggjør hvem permisjonen er for, for det medfører at barna uten pappa må i barnehagen før de andre. Eller barna med pappa som ikke ser grunn til å være med dem.

Jeg ser likestillingsproblematikken, men blir litt kvalm av at til og med babyer nå blir brukt i likestillingens navn.

Barn uten pappa får ha mammaen sin i stedet etter reglene som er nå i dag. 😉
Vi har mildt sagt lukseriøs permisjonsordning som det er, så disse ti ukene man eventuelt vil miste fordi "babyer er politikk" er tross alt uker de i de aller fleste andre land ikke har, og som vi i Norge til stor grad ikke hadde før nylig. Ja, det er synd at ikke alle barn får de ti ekstra ukene, men det må være mulig å se det som et gode for de barna som får, ikke en straff for de som ikke får.

Jeg ville ærlig talt tenkt grundig gjennom saken hvis jeg vurderte å få barn med en mann som ikke ville hatt lyst til å være 10 uker med barnet sitt, med alle de mulighetene som finnes for fleksibelt uttak.

Luftslottet skrev:

Barn uten pappa får ha mammaen sin i stedet etter reglene som er nå i dag. 😉

Kommenterte utsagnet, ikke dagens praktisering. 😉

Jeg mener Norges barn skal ha det like bra, så langt det går. På våre felles midler. (Best om det gjaldt all verdens barn, men nå er det altså her det er snakk om.) Så får vi voksne være vårt ansvar bevisst, og fordele som best for vår familie.

I Danmark fjernet de fedrekvoten i 2001, og det viser seg at det har gått nedover med utaket fra fedrenes side. Bare 25% av danske menn tar ut foreldrepermisjon. Jeg klarer virkelig ikke å forstå folk som synes at (såkalt) valgfrihet går foran ønsket om tilstedeværende fedre for barna, og et arbeidsliv som godtar at fedre også er potensielle for permisjonsuttak. Info hentet herfra.

Når jeg skriver "såkalt" i parantes over her, så er det fordi jeg ser på det å ta ut fedrekvoten som en valgfri greie - ikke tvang. I tillegg tenker jeg at man ved å fjerne fedrekvoten totalt sett gir familier mindre valgfrihet, fordi arbeidslivet og arbeidsgivere gjør det vanskelig for fedre å ta ut mer enn et minimum av foreldrepermisjonen uten konsekvenser eller ubehag.

Luftslottet skrev:

Barn uten pappa får ha mammaen sin i stedet etter reglene som er nå i dag. 😉
Vi har mildt sagt lukseriøs permisjonsordning som det er, så disse ti ukene man eventuelt vil miste fordi "babyer er politikk" er tross alt uker de i de aller fleste andre land ikke har, og som vi i Norge til stor grad ikke hadde før nylig. Ja, det er synd at ikke alle barn får de ti ekstra ukene, men det må være mulig å se det som et gode for de barna som får, ikke en straff for de som ikke får.

Dessuten: det er en rettighet å ta ut ulønnet permisjon med barn under 2 (?) år, så hvis man ikke ønsker å ta i mot et gode man får fra andre skattebetalere, står man fritt til å være hjemme med barnet likevel.