Høyre vil fjerne pappakvoten

Katta skrev:

Dette er endret. Fra i år eller i fjor-ish. Det er løst på den måten at far ikke får _fedrekvote_ , men at antall uker foreldrepermisjon er øket slik at totalen blir den samme. Fedrekvoteopptjeningen er merksnodig nok fremdeles avhengig av mors opptjening.

Jeg er student i permisjon nå, i likhet med da vi fikk førstemann i 2007. Og vi deler på samme måten denne gangen som sist: Jeg tar 30 uker, han tar 14 - av de totalt 44 ukene jeg har "opptjent" hos Lånekassa. Jeg har fått engangsstønad av Nav begge gangene, samt at jeg får fullt stipend utbetalt av Lånekassa, selv om jeg ikke avlegger studiepoeng i denne perioden.

rajraj skrev:

Jeg er student i permisjon nå, i likhet med da vi fikk førstemann i 2007. Og vi deler på samme måten denne gangen som sist: Jeg tar 30 uker, han tar 14 - av de totalt 44 ukene jeg har "opptjent" hos Lånekassa. Jeg har fått engangsstønad av Nav begge gangene, samt at jeg får fullt stipend utbetalt av Lånekassa, selv om jeg ikke avlegger studiepoeng i denne perioden.

Det som er endret (muligens fra før i fjor altså, men uansett) er i en situasjon hvor far har, men mor ikke har opptjent permisjonsrettigheter, for eksempel hvis hun er uføretrygdet eller uten inntekt. Og hvor mor så går ut i fulltidsstudier eller fulltids jobb etter fødsel. Tidligere fikk da far foreldrepermisjonen unntatt de 9 første ukene og unntatt fedrekvoten. Nå får han like mange uker som foreldrepermisjonsdelen OG fedrekvoten, men ikke de 9 ukene tilknyttet fødsel.

Jakobine skrev:

Fanden innst inn i $#%#$", jeg slettet et langt innlegg.
Kortversjon følger.

Det er mulig at den siste setningen min ikke henger helt på greip, i forhold til at jeg undres over at så mange "tror" eller "mener" at fedre må tvinges til det for å ta ut foreldrepermisjon. Jeg kjenner ikke til tallene på dette.

Så: hvor mange prosent tok ut permisjon før fedrekvoten ble innført, og hvor mange etter? Det kan godt hende at fedrekvoten har bidratt til positiv utvikling på dette området. Det betyr ikke at man dermed skal beholde den for all fremtid. Jeg vil gjerne fjerne den. Vi vet ikke stort om hvordan prosentandelen ville sett ut nå, dersom ordningen ble fjernet.

Selv om det var slik at få fedre valgte å ta ut permisjon før kvoten, undrer jeg meg fortsatt over holdningene til fjerning av kvoten. For det første så er mitt inntrykk at folk ofte former holdninger vel så mye ut ifra egne opplevelser som ut ifra statistikk. Selv om jeg kjenner til denne statistikken, bekymrer det meg ikke, siden jeg har tro på at menn vil finne andre løsninger enn permisjonskvotering på vanskelige arbeidsgivere og andre hindere som fremheves i debatten. Det er en kamp som må kunne tas uten å måtte få lov til å "skylde på" kvoteordninger. I forhold til de mennene som ikke gidder å ta ut foreldrepermisjon dersom de ikke må, så er forsåvidt også det et valg innenfor familien. Jeg synes ikke det nødvendigvis må være likhet her. Dersom flere kvinner enn menn ønsker å være hjemme med ungene, er det også et valg, så lenge begge kjønn har like muligheter.

Jeg skrev lengre opp (til deg) at det var 2-3 % mot 90 % nå.

Teflona skrev:

Jeg skrev lengre opp (til deg) at det var 2-3 % mot 90 % nå.

Du skrev at det var to-tre prosent før, jeg lurte på eksakte tall da + nåtall - med kilde. Som nevnt lenger opp fant jeg endel selv etter kjapt søk.

Jakobine skrev:

Du skrev at det var to-tre prosent før, jeg lurte på eksakte tall da + nåtall - med kilde. Som nevnt lenger opp fant jeg endel selv etter kjapt søk.

Good for you.

Jeg synes Høyre bommer forferdelig, i hvert fall med timingen. Å frislippe permisjonsukene kan sikkert funke om ti-femten år, men ikke nå. (og Høyre er mitt parti også. )

Så lenge fedrekvoten var 4 uker så tok ca. 85 % ut disse, men ikke en dag mer. Det endret seg overhodet ikke over tid (i snitt 24 dager fra 1995 - 2000).


Ang. om det med motstand fra arbeidgiver, så har jeg bare anekdotiske data, men som arbeidsgiver seg jeg altså at selv en moderne og familievennlig bedrift som min, rygger og neserynker av pappaperm. Det endres laaaaangsomt.

Jakobine skrev:

Hvor er statistikken/faktagrunnlaget som viser at "mange menn" finner det vanskelig å ta ut permisjon på grunn av arbeidsgiver?

Det er vel ikke noe som registreres noe sted, og jeg vet ikke om dette er gjort undersøkelser på. Men jeg ser i det miljøet jeg er i - med venner og jobbkontakter - at dette stemmer ihvertfall. Det er også argumentene jeg hører fra menn som ikke tar ut eller tar ut kun minimun, at det er så mye vanskeligere for menn å ta permisjon. Det kan selvfølgelig være en unnskyldning mennene bruker for å slippe, men jeg tror ikke det - jeg tror at arbeidsgiverne ikke er så glade for fravær pga permisjon, og dermed ikke tilrettelegger seg ihjel akkurat.

Vi har opplevd det tildels selv. Mannen skulle ha ulønnet permisjon i en liten del av stillingen sin når permisjonstiden utløp. Samme skulle jeg. Ingen leet et øyelokk engang når jeg kom med søknaden, på mannens arbeidsplass ble de veldig overrasket og gjorde seg en stund litt vanskelige. Han fikk det tilslutt da, og det fungerte like fint på hans arbeidsplass som på min.

FarOutFishing skrev:

Jeg synes Høyre bommer forferdelig, i hvert fall med timingen. Å frislippe permisjonsukene kan sikkert funke om ti-femten år, men ikke nå. (og Høyre er mitt parti også. )

Høyre er ikke mitt parti, men jeg synes i utgangspunktet det finnes endel fornuftige politikere der. Derfor ble jeg både overrasket og skuffet over denne sakens utfall på landsmøtet. Men så ble jeg litt lettet, tross alt, da jeg skjønte at dette ikke var enstemmig vedtatt. Altså finnes det mange i Høyre (inkludert Erna) som stemte imot. Fattig trøst.

Jakobine skrev:

jeg undres over at så mange "tror" eller "mener" at fedre må tvinges til det for å ta ut foreldrepermisjon.

Det er ikke nødvendigvis slik at jeg tror at fedre må "tvinges", det kan vel så godt være at det er mødrene som må "tvinges" til å gi fra seg tid med barnet. Men det trenger jeg jo ikke mene, all den tid fedrekvoten kommer som et tillegg til permisjonstiden, ikke i stedet for mors permisjon. Men ja, hvis fedrekvoten opphører, og ikke lenger er forbeholdt far, tror jeg det er mange kvinner som får bestemme at de skal være hjemme hele permisjonstiden, mens far får hjelpe til etter jobb.

Dronningen skrev:

Jeg stemmer Høyre, og er helt enig i tanken om å la familien få bestemme dette selv. Flott! Å tvinge alle inn i "samme spor" for "flertallet" er mot mitt verdisyn, og representerer manglende respekt for enkeltindividet. De par som fint klarer å fordele ting og bidra sammen skal da ikke måtte "lide" fordi noen blir sammen med umodne idioter. For det er det det handler om. "De som ikke vil de skal", og da må vi bruke tvang på alle - også de som klarer seg fint. Politisk piss!

Det er for å skape en reell valgfrihet for alle man faktisk har en slik ordning som dette. Det trengs på lik linje som man i sin tid trengte og noen steder fremdeles trenger kjønnskvotering.

Man trenger å skape en endring. Endringen blir ikke til av seg selv. For å oppnå endringen må man dermed ha en regel som styrer folks adferd.

Etter dette kan man evt fjerne regelen igjen - slik man stort sett har gjort med radikal kjønnskvotering - fordi folks adferd nå er blitt naturlig endret til noe som er bedre for de aller fleste.

Pappaperm styrker individuell valgfrihet og åpner for at menn i langt større grad enn noen gang før kommer på banen overfor barna sine.

Forskning fra Danmark viser vel at hvis man fjerner fedrekvoten så går andelen menn som tar ut pappaperm ganske så drastisk ned. Jeg tror det er helt nødvendig med et generasjonsskifte før man kan frislippe foreldrekvoten og la foreldrene velge helt selv hvordan disse ukene skal fordeles.

Foreldrepermisjon er jo tross alt et gode. Og hvis man ikke ønsker å benytte seg av dette godet, av en eller annen årsak, så står man jo fritt til det.

Dronningen skrev:

Jeg stemmer Høyre, og er helt enig i tanken om å la familien få bestemme dette selv. Flott! Å tvinge alle inn i "samme spor" for "flertallet" er mot mitt verdisyn, og representerer manglende respekt for enkeltindividet. De par som fint klarer å fordele ting og bidra sammen skal da ikke måtte "lide" fordi noen blir sammen med umodne idioter. For det er det det handler om. "De som ikke vil de skal", og da må vi bruke tvang på alle - også de som klarer seg fint. Politisk piss!

Jeg stemmer også høyre og er i prinsippet enig med deg. Men jeg tror ikke samfunnet er moden for det enda. Jeg tror at for å få likere deling av permisjon, så må fedrene for en periode tvinges ut i permisjon. Som valborg sier, dette vil kanskje funke om 10-15 år. Selv om Høyre skulle komme i regjerning, så tviler jeg på at de får noen flertallsregjering og de er da avhengig av å samarbeide med andre partier. Derfor tror jeg nok de vil få problemer med å få igjennom et slikt forslag.

Men jeg er sterkt i mot noen tredeling. Så jeg tenker og håper at dette kan være en motvekt mot det forslaget og så ender vi opp med status quo for noen år fremmover og det er helt greit syns jeg.

Med forbehold om at jeg kommer seilende inn på et bananskall (har bare skummet gjennom tråden):
Så lenge det er så inni hampen mange kvinnfolk som går rundt og kaller foreldrepermisjone for mammaperm, så er dette alt for tidlig.
Heldigvis er ikke Høyre i regjering, og jeg håper det blir lenge til de havner der også.

Jeg synes det er noe med å gjøre en rettighet til noe påbudt. Jeg innbiller meg at det er en del fighter som ikke blir tatt på den måten og jeg tenker at man kanskje heller skulle ha styrket støtten i akkurat disse fightene.

Jeg ser for meg arbeidstaker Per og arbeidsgiver Olsen som prater om dette og istedet for å kreve en rett så kan Per sitte og gi inntrykk av at han er heeelt enig med Olsen i at dette er noe fordømt tull, men Staten (med stor S) har prakket det på dem begge. Fremfor at noen reell holdningsendring faktisk skjer. Fremfor at det kommer frem hvor problemet faktisk ligger. Hvorfor skal sjefer endre noe når det ser ut til at det er et "fjollete påbud" fra Staten som er problemet og at det er noe alle på arbeidsplassen er enig om? Påbud virker som en snarvei og kanskje en av grunnene til at så mange frykter tilbakefall når påbudet fjernes er at man har hoppet bukk over et og annet oppgjør?

Jeg husker da jeg var liten og ikke ville være med på noe med venninner. Noen ganger spurte jeg moren min om jeg kunne si at hun sa jeg ikke fikk lov. Da kunne jeg jo si at "kjipe mamma sier at jeg ikke får lov" osv. Jeg vet ikke om det er fordi hun oppdro en jente og var opptatt av å innprente likestilling etc. i oss, men hun benyttet i alle fall som regel anledningen til å komme med en liten tale om viktigheten av å selv sette ned foten. Vi fikk velge om vi fortsatt skulle si "mamma lar meg ikke få lov", men det virket ikke så veldig ok etter mammas engasjerte tale.

Jeg ser på dette påbudet for å beskytte en rettighet som noe som er litt i samme gate. Mennene trenger ikke å sette ned foten, egentlig. Mennene trenger ikke å ta noen viktige fighter som angår barna deres, fordi "mamma har påbudt og slik blir det bare!"

Jeg kjenner at jeg hviler veldig komfortabelt på Polyannas argumentasjonsrekker om at fedrekvoten er et tilleggsgode, som er et tilbud for å kompensere en skjevhet, heller enn en statlig inngripen. :nøgd:

Trixie skrev:

Så lenge staten ikke dekker opp mer enn til 6 G og mannen tjener mest, noe de somregel gjør, så blir tapet for stort for oss.

Da burde det være en kampsak for de ansatte i det firmaet å få jobben til å betale ut over 6G, og det burde være en kampsak for alle - ikke bare de i pappa-alder, for disse reglene gjelder også for de som blir sykemeldte av gammelmannssykdommer.

Blå skrev:

Ellers så bare fniser jeg småhånlig av de som har god inntekt (som man har om man tjener over 6G) og som ikke har såpass til økonomistyring at de klarer å planlegge et lite inntektstap når de har en planleggingshorisont på over et år.

Vil kanskje ikke bruke ordet småhånlig, men jeg undres over at det går helt fint at mamma'n tar permisjon med 80% lønn, mens ti stakkars uker på redusert lønn for far er så fryktelig vanskelig.

-ea- skrev:

Da burde det være en kampsak for de ansatte i det firmaet å få jobben til å betale ut over 6G, og det burde være en kampsak for alle - ikke bare de i pappa-alder, for disse reglene gjelder også for de som blir sykemeldte av gammelmannssykdommer.


Vil kanskje ikke bruke ordet småhånlig, men jeg undres over at det går helt fint at mamma'n tar permisjon med 80% lønn, mens ti stakkars uker på redusert lønn for far er så fryktelig vanskelig.

Jeg signerer dette.

Lille Ru skrev:

Så lenge det er så inni hampen mange kvinnfolk som går rundt og kaller foreldrepermisjone for mammaperm, så er dette alt for tidlig.
Heldigvis er ikke Høyre i regjering, og jeg håper det blir lenge til de havner der også.

Jeg har en bekjent som er på samme alder som meg, og som er mellomleder med personalansvar. Jeg har "snakket henne til rette" mange ganger når hun huffer seg som en mannlig sekstiåring over at "hennes" mannlige ansatte "tar så mye permisjon", og det fører til så mye ekstra planleggingsarbeid for henne. Det er bare sånn det er, menn har også krav på permisjon og tilrettelegging.
Så det er ikke bare "gamle gretne gubber" som har denne gammeldagse holdningen. Også middelaldrende kvinnelige sjefer med voksne barn kan ha behov for at ting faktisk er lovregulert i samfunnet vårt.

-ea- skrev:

Jeg har en bekjent som er på samme alder som meg, og som er mellomleder med personalansvar. Jeg har "snakket henne til rette" mange ganger når hun huffer seg som en mannlig sekstiåring over at "hennes" mannlige ansatte "tar så mye permisjon", og det fører til så mye ekstra planleggingsarbeid for henne. Det er bare sånn det er, menn har også krav på permisjon og tilrettelegging.
Så det er ikke bare "gamle gretne gubber" som har denne gammeldagse holdningen. Også middelaldrende kvinnelige sjefer med voksne barn kan ha behov for at ting faktisk er lovregulert i samfunnet vårt.

Definitivt.

Etter min erfaring er igrunnen ikke middelaldrende menn de verste i det hele tatt. For å være helt ærlig er faktisk de to aller verste med de aller verste steinalderholdningene jeg har møtt begge menn som var i midten av tyveårene.