80 prosent av omsorgsdager tas ut av kvinner

Hos tror jeg det er rimelig jevnt fordelt, med en liten overvekt på mannen. Han har inntil nylig vært selvstendig, og det har vært lettere for ham å ta igjen tapt arbeid på kveldstid, enn for meg. Han jobber også nærmere hjem og skole, så skjer det noe er det han som kan hente fortest. Vi har heller ingen tur-ordning, men finner ut hvem som kan være hjemme med tanke på planlagte møter o.l.

Vi bor ikke sammen, har annhver uke, og har tatt ungene den uka vi har hatt ansvaret i utgangspunktet. Ved ekstremt ubeleilelige tidspunkt har vi byttet. Nå skal det sies at ungene nesten aldri har vært syke, så dette har vært et nesten ikke-eksisterende problem.

Ellers er det naturlig at man deler likt mener jeg, og selvsagt tatt den som det har passet minst dårlig for akkurat da.

Jeg har også mulighet for hjemmekontor, men samtidig så hender det jeg arrangerer store møter med meg selv som hovedperson, og da passer det jo ekstremt dårlig å være borte.

Det blir meg som tar det meste. Men mannen tar også sin del. Vi har også delt dagene, at mannen går på jobb om morgenen og jobber til lunsj (han beg kl 07) Så kommer han hjem og jeg drar på jobb og tar seinvakt (jobber i bhg)

Vi deler ganske likt,men mannen har nok tatt flere enn meg. Jeg tar som regel oppkast og høy feber.

Nå har jeg lest artikkelen igjen, og dette handler om fravær hos ansatte i Oslo Kommune. Nå klarte jeg ikke å finne noen oversikt over kjønnsfordelingen av de 43.000 ansatte i Oslo Kommune, men jeg regner med at det er en stor kvinnearbeidsplass. Mange av disse jobbene er jo i undervisning, pleie og omsorg, kommunehelse, barnehager etc., og det er jo jobber hvor man ikke kan ha hjemmekontor i særlig grad, og jobber hvor kvinner er i stort flertall.
Jeg leser artikkelen som om at 80% av omsorg for sykt barn-dagene blant ansatte i kommunen, tas av kvinnelige ansatte. Men vi vet ikke hvordan kjønnsfordelingen er blant de ansatte i kommunen.

Jeg tror nok at det fortsatt er mødre som er mest hjemme med sykt barn, men det kan hende at det ikke er så skjevt som det kan se ut som når man leser denne artikkelen.

Vi delte likt etter beste evne - den det passet best for var hjemme. Passet det like dårlig for begge delte vi dagen mellom oss, passet det enda dårligere for begge spurte vi svigermor om hun kunne passe (hun jobbet ikke alle dager). Mannen reiste en del, og var barna syke da hadde jeg jo ikke så veldig mange alternativer (og av den grunn var det ofte han som tok sykt barn om han var hjemme og ikke hadde møter, siden han kunne jobbe hjemmenfra). Jeg tror ikke vi var med på å øke kvinneandelen av omsorgsdager, for å si det sånn. Heldigvis og bank i bordet var ikke barna ofte syke.

Nå er jeg hjemmeværende, og tar 100% av eventuelle sykedager. Dvs, mannen hadde en uke han måtte jobbe hjemme fordi jeg var syk, og ungene hadde fri fra skolen. Syk kone-dager.

Ja, og så kan jeg tilføye at jeg jobbet i kommunen, mens mannen jobber i et firma han er medeier i.

Jeg har den daglige omsorgen for barna, og tar derfor alle dager 🙂

Nå er ungene svært sjeldent syke så jeg må virkelig tenke meg om for å huske... Pga at jeg har hjemmekontor er det naturlig at det er jeg (mor) som er hjemme første dagen. Hvis det eventuelt blir en dag til så tar far den. Det har også hendt at min mor passer sykt barn så lenge det ikke er snakk om oppkast. Men nå er det minst et halvt år siden noen av dem var syke da..