Har du en "merkelig", irrasjonell frykt?

malena skrev:

Jeg hater ballonger. Er livredd for at de skal sprekke. Ballongene til ungene sniker jeg ut eller i søpla ved første anledning. Selv når ballongene er ganske slunkne tør jeg ikke å sette noe skarpt i dem, av frykt for "smellet".

Oj, ja - det her jeg helt glemt! *innser at jeg er temmelig nevrotisk*

Da jeg var gravid med prinsen jobbet jeg i skoleverket - bla på SFO. Det var vinterferie og jeg var 7 mnd på vei. Bekkenløsning hadde jeg også. SFO skulle på aketur og et klokt hode fant den "perfekte" oppgaven til meg: Blåse opp ballonger til kommende dags karneval :grøss: Jeg gjorde det, men måtte ha på radioen så høyt at evt smell ble overdøvet.

Det nærmeste irrasjonell frykt på være fugler. Jeg får fnatt av flaksene duer over hodet mitt og gud forby kanarifugler og dens like inni hus!

Holdt på å glemme en vesentlig frykt jeg har.
Tuneller. Hater, hater, hater dem.
Livredd det skje en bilulykke inni dem eller at det begynner å brenne mens vi er innestengt der.

For å ikke snakke om Undervannstuneller.
Vi må kjøre igjennom trekantsambandet på Vestlandet for å komme til svigerfamilien og jeg får høy puls hver gang og er helt stiv i kroppen under hele ferden.
Gruer meg i alle timene vi kjører før vi kommer dit.
Synes det var skrekkelig dårlig gjort at de sluttet med ferjene altså.

Brann er og min store angst.
Jeg drar ut alle elektriske apparater, sjekker at alle lys er slukket, går ikke fra eller sovner fra noe som står på. Jeg har ikke en god natt før allt dette er sjekket.
Batteriladere skal være under oppsyn... ja.....

Brannvesenet skremte nemlig livskiten av meg da jeg var på brannøvelse på brannstasjonen med personalet da jeg jobbet i barnehagen.


Ballonger er heller ikke kult... jeg er så skvetten..

Gå i mørket i skogen er tortur. På gata går greit, men da jogger jeg nesten istedet for å gå.

Karamell skrev:

Det nærmeste irrasjonell frykt på være fugler. Jeg får fnatt av flaksene duer over hodet mitt og gud forby kanarifugler og dens like inni hus!

Da tror jeg du skal holde deg unna Venezia..

Der hadde jeg duer over hele meg..

Karamell skrev:

Det nærmeste irrasjonell frykt på være fugler. Jeg får fnatt av flaksene duer over hodet mitt og gud forby kanarifugler og dens like inni hus!

Det hadde jeg helt glemt! Kanarifugler er forferdelige
Jeg har en venninne som har en slik skapning flaksende løs i huset. Jeg går aldri inn døra der før jeg har forsikret meg om at den er i bur. Min ex-svigermor hadde en blind papegøye

Jeg må trekke for gardinene når det er mørkt ute. Jeg føler at noen står der ute å ser på meg hvis ikke. Jeg kan heller ikke se meg i speilet hvis det er mørkt, men det er ikke et problem for jeg ville jo aldri finne på å gå inn i et rom uten å slå på lyset først

Jeg er blitt mye bedre enn før, da var jeg nærmere nevrotisk tror jeg. Tidligere bodde jeg i en blokkleilighet i 3. etasje med lås nede, men allikevel sjekket jeg i kikkehullet i døra hele tiden hvis jeg var alene hjemme, og jeg måtte trekke for gardinene. Hvem ville klatre opp på balkongen i 3. etasje liksom? Jeg måtte sjekke både under seng og i skap før jeg la meg. Og jeg trodde alltid jeg hadde glemt å skru av komfyren før jeg gikk ut, kunne sikkert sjekke 10 ganger før jeg gikk. Slik kunne jeg nok fortsatt å ramse opp.....Jeg føler fremdels for å trekke for gardinene hvis jeg er i 1. etasje når det er mørkt og jeg er alene, men ellers har jeg lagt fra meg disse nevrosene.

Men jeg er fremdeles livredd for edderkopper og andre ekle kryp. Ellers går det litt sånn i perioder ang. mat jeg synes er ekkel og ikke klarer å spise. F.ex reker, pølser, kaviar osv.

Jeg kan ikke gå over rist langs fortauet. Jeg tror alltid at jeg skal falle igjennom så jeg går rundt.

Ellers har jeg en grusom flyskrekk. Angst! 🙁

Huff, nå kom jeg på at jeg må ha gardinene godt trukket for om jeg er i et rom hvor folk kan se inn etter at det er mørkt. Dette gjelder spesielt soverommet.

Dette dukket opp etter ei venninne fortalte hun gikk og la seg en kveld for noen år siden. Da hun så ut av vinduet snødde det og det la seg så pent på plena.

Da hun våknet neste morgen så hun et sett med fotspor som gikk mot soveromsvinduet hennes... og så tilbake igjen. Der hadde altså en person stått og sett inn på henne mens hun sov om natta.

Inagh skrev:

Huff, nå kom jeg på at jeg må ha gardinene godt trukket for om jeg er i et rom hvor folk kan se inn etter at det er mørkt. Dette gjelder spesielt soverommet.

Dette dukket opp etter ei venninne fortalte hun gikk og la seg en kveld for noen år siden. Da hun så ut av vinduet snødde det og det la seg så pent på plena.

Da hun våknet neste morgen så hun et sett med fotspor som gikk mot soveromsvinduet hennes... og så tilbake igjen. Der hadde altså en person stått og sett inn på henne mens hun sov om natta.

Hjelp!

Dragen skrev:

Jeg syns mus er skikkelig skumle. De ser så små og søte ut, men de har hoggtenner, og kan sikkert spise meg opp hvis jeg snur ryggen til. Det er nesten så jeg hører at de ler høyt og skingrende.

Jeg hater krafsing i veggen.

Hadde det ikke vært for at du har disse små-barna dine ville jeg trodd du var min mor.

Inagh skrev:

Huff, nå kom jeg på at jeg må ha gardinene godt trukket for om jeg er i et rom hvor folk kan se inn etter at det er mørkt. Dette gjelder spesielt soverommet.

Dette dukket opp etter ei venninne fortalte hun gikk og la seg en kveld for noen år siden. Da hun så ut av vinduet snødde det og det la seg så pent på plena.

Da hun våknet neste morgen så hun et sett med fotspor som gikk mot soveromsvinduet hennes... og så tilbake igjen. Der hadde altså en person stått og sett inn på henne mens hun sov om natta.

Wææ!

Så deilig å lese denne tråden og få bekreftelsen på at det finnes dem som er like nevrotiske som meg!

Jeg kom forresten på et par ting til:

Tomme barnehager gir meg frysninger.
Om jeg må forbi en tom, mørk barnehage etter mørkets frembrudd, går jeg og synger for meg selv hele veien.

Og speil ved foten av trapp til andre etasje, slik at man kan se opp trappa når man ser i speilet.
Det gir meg fullstendig creeps.

Jeg ser definitivt for mange skumle filmer.

Inagh skrev:

Huff, nå kom jeg på at jeg må ha gardinene godt trukket for om jeg er i et rom hvor folk kan se inn etter at det er mørkt. Dette gjelder spesielt soverommet.

Dette dukket opp etter ei venninne fortalte hun gikk og la seg en kveld for noen år siden. Da hun så ut av vinduet snødde det og det la seg så pent på plena.

Da hun våknet neste morgen så hun et sett med fotspor som gikk mot soveromsvinduet hennes... og så tilbake igjen. Der hadde altså en person stått og sett inn på henne mens hun sov om natta.

Iiiks
Da hadde jeg fått hetta.
Jeg har alltid gardinene trukket for i alle rom når det begynner å mørkne nettopp pga. frykten for dette, så det var visst en ting til.

Jeg er redd for å legge kniver fra meg på benken (skarpe kniver, altså)
uten å kunne forklare det nærmere. Det kan godt skje at jeg gjør det, men oppdager jeg når jeg legger meg, drar på jobb e.l at det ligger kniver på benken så MÅ jeg gjemme dem.

På dårlige dager kan jeg bli redd for å se meg i speilet i frykt for at hodet mitt ikke skal vises (herreguuud!) Også klarer jeg ikke ha føtter eller hender utenfor sengekanten. Selv om jeg VET at det ikke befinner seg noe under sengen min. (tidligere sjekket jeg alltid det, men det har jeg heldigvis klart å slutte med)

Jeg kan også finne på å være redd for at barna er døde når jeg våkner om morgenen. Det er verst av alt.

Mammatuss skrev:

Jeg kan også finne på å være redd for at barna er døde når jeg våkner om morgenen. Det er verst av alt.

Den er tøff. Den kjenner jeg også veldig, veldig ofte.

Da jeg var liten var jeg redd for "Pompel og Pilt". Nå er jeg redd alt som er krypende som meitemarker, slanger osv.

Jeg er fikser ikke gummiedderkopper, slanger og annet av sånn gummi....... Veslejenta prøvde å fortelle meg at det ikke var farlig men det hjelper ikke. Ingen av barna har fått anskaffet seg det her.....

Veps er mitt største mareritt. Er jeg i samme rom som en slik ekling får jeg hjertebank og panikk. Vil helst bare hyle og løpe min vei for å slippe unna. Og det hender jeg gjør det også.

Jeg er ikke spesielt begeistret for speil om natten heller. Tror hele tiden at jeg skal se noe ekkelt og skummelt i speilet. Og den skrekken kom lenge før jeg så skummeltv-serier om Bloody Mary og slikt.

Og så har jeg hatt noen rottedrømmer om ekle beist som biter seg fast i hendene mine og ikke vil slippe, selv om jeg dunker dem i veggen til det bare er rottemos igjen. Rotter og jeg er definitivt ikke venner.

At barna ikke lever mer er også noe jeg plutselig kan få for meg. Aner ikke hvor mange gnager jeg har måttet stå opp om natta for å sjekke at alle puster og har det bra.

Dverger. Fy fader, så skummelt.

Og øyenstikkere.

Det meste ellers kan jeg takle.

D'Arcy skrev:

Dverger. Fy fader, så skummelt.

Er ikke det veldig fordomsfullt?
Dverger er som oss andre, bare kortere.

Hunder, er veldig redd hunder. Vet egentlig ikke hvorfor, men jeg skal visstnok fått en svær lodden bikkje i vogna mi ved ett årsalder, og jeg har vært redd hunder så lenge jeg kan huske.

Ellers synes jeg rotter er grusomme dyr. Mus og, men jeg er ikke redd dem, bare jævlig sinna på dem, fordi de har flytta inn her... Arg...

Også er jeg mørkredd, veldig mørkredd, hender jeg løper inn fra bilen når det er mørkt ute, ca 5 m.