Har du en "merkelig", irrasjonell frykt?

Mammatuss skrev:

Er ikke det veldig fordomsfullt?
Dverger er som oss andre, bare kortere.

Jo, men jeg kan til en viss grad forstå det likevel, fordi de i skrekkfilmer etc ofte fremstilles som skumle og ekle. Twin Peaks, for eksempel.

Mammatuss skrev:

Jeg kan også finne på å være redd for at barna er døde når jeg våkner om morgenen. Det er verst av alt.

Jam gurilann, det er jeg hele tiden. Det er tøfft.

Gladpappa skrev:

Neste gang du skal bade bør du smøre deg med Brennmanetbeskyttelsekrem før du bader. 😀
Se video demonstrasjon under "Solkrem med brennmanetbeskyttelse"

Dra opp en så gammel tråd for å reklamere for brennmanetbeskyttelse - I desember

Bauche skrev:

Dra opp en så gammel tråd for å reklamere for brennmanetbeskyttelse - I desember

I tillegg den solkremen som kom dårligst ut i Grønn Hverdags test (den inneholder bl.a. miljøgiften D5 som påvirker immunforsvaret i tillegg til ulike hormonforstyrrende stoffer.)

Jeg takler ikke å svømme i vann, eller basseng. Jeg er livredd for å drukne. Og spesielt der som det er dypt vann. Jeg er redd noe skal ta meg når jeg svømmer. Jeg hadde en ekkel opplevelse da jeg var 12 år. Klassen var på badetur til en liten elv. 2 klassevenninner svømte utover, og så stoppet de opp. De sa til meg at her var det grunt, og jeg kunne stå. Jeg svømte ut, og satte beina ned. Og jeg sank nedover i vannet. 🙁 Det var ekkelt og jeg fikk panikk. Jeg måtte ha hjelp til å komme på land, og det var nok to jenter som angret seg veldig etter denne hendelsen.

Jeg bader sjelden ute om sommeren, takler ikke det. Og det er veldig sjelden jeg bader i basseng også. Har hatt mange ekle mareritt etter dette.

Jeg holdt på å bli bitt av en huggorm da jeg var liten, jeg skulle bak en busk å tisse før vi skulle bade. Og da jeg tok vekk busken, så lå det en hoggorm, klar til å hugge. Jeg er livredd slanger den dag i dag, og har hatt en del mareritt om slanger. Takler dårlig å se ekle slanger på tv og i blader.

Edderkopper, jeg blir helt vill. Jeg forlater heller huset en å fjærne den. Og jeg stoler ikke på noen med en edderkopp i handen. Hvist noen skal ta en edderkopp bort må jeg gå å gjemme meg til de har kastet den, for jeg er alltid redd de skla kaste den på meg

Også er jeg mørkeredd, i mange år etter at jeg flyttet alene har jeg sovet med lyse på i gangen og døra litt åpen.

Eg er livredd å gå langs kai kantar, livredd mørk sjø Pluss at eg er redd for kumlokk, og om eg skulle vere so uheldig å trakke på et må eg slå meg sjølv 3 gongar på høgre skulder

Livredd mus og rottet,kjenner jeg blir kvalm bare jeg skriver det.
Tør ikke svømme på dypt vann uten at jeg kan stå bunnen.Hater å ha hue under vann.Så ja,litt vannskrekk har jeg.Men jeg kan svømme heldigvis.

Jeg er mer redd for edderkopper og flyreiser enn jeg har grunn til å være. Helikoptre er greit, men jeg virkelig hater å være i et fly.

Ellers får jeg helt spader når noen lener seg ufor en kant/sitter på et gelender el. og det er langt ned, sånn at de faller om de vipper litt. Klarting er ikke så ille, og jeg kan gjerne klatre selv, men å se noen lene seg utfor noe...

Den tredje tingen er å vente på at noen jeg ikke vet hvor er skal komme. For eksempel at broren min skulle komme hjem fra en tur på byen før jeg flyttet hjemmefa. Eller eldstejenta som sykler seg en tur eller er på vei hjem fra skolen. Jeg tror jeg kommer til å spise valium som sukkertøy mens ungene er tenåringer og gruer meg allerede...

Mørket derimot, trives jeg i. Farfaren min kurerte mørkredselen min da jeg var barn ved å si "Du ska itte vera redd for mørket. Da er det ingen som kan sjå deg, og da er de itt'no der ute som er farligere enn deg." ...men så var da han også tømmerhugger med flere døgn i mørke skoger, to verdenskriger, større muselstyrke og fantasi mer blottet for overnaturlige vesner enn de fleste. Det var muligens ikke like like sant for en femårig guttelarv, men det virket. Noen døgn i skogen som speider, orienteringsløper, på tur, som biolog og som soldat som kjenner gleden ved å finne ly for lysraketter og sporlys i den mørkeste skyggen jeg ser senere er fremdeles mørket mer venn enn fiende. Bare upraktisk om jeg leter etter noe.

Insekter generelt, men edderkopper er verst....og totalt mørke og følelsen av at noen er i "ryggen" på meg når jeg går til sengs.

.....

Jeg liker ikke å slukke lysene om jeg er sist i seng, og det er aller verst om jeg må opp en trapp for å komme til badet eller soverommet. I huset vi bor i nå er heldigvis bad og soverom i første etasje.

Jeg har skikkelig høydeskrekk! Blir helt skjelven og får sug i magen bare jeg er noen meter oppe i noe som er veldig usikret.

Også får jeg the heebe-geebez av klovner og gamle dukker

Og gnagere!! *hjælp*

Enkelte her snakker jo om rasjonell angst (f.eks. brann), ikke om irrasjonell frykt, som HI jo spurte om. Jeg har noen sånne rasjonelle frykter, jeg også, men det er vel ikke poenget her?

Jeg er redd slanger. Det er jo i og for seg greit, men det irrasjonelle i dette er at jeg faktisk er redd for å se på bilder av slanger, slanger inni montere og, verst, og merkeligst av alt, plastikkslanger og andre lekeslanger, slike som selges i leketøysbutikker. Jeg greier helt seriøst ikke å ta i en slik slange engang. Jeg dør nesten hvis noen prøver å løpe etter meg med en sånn slange. Jeg aner ikke hvorfor, jeg har aldri hatt en slangeopplevelse. Det er faktisk bedre å se en slange i naturen enn de ekle i dyreparker og på bilder. Og de lekedyrene. Jeg tilter ikke når jeg møter en hoggorm, selv om jeg foretrekker å la være.

Forstå det den som kan.

Ellers er jeg ikke irrasjonelt redd for noe, tror jeg. Jeg liker ikke å fly, men har ikke direkte angst for det heller. Jeg er redd tekniske feil på flyet. Jeg har også et snev av høydeskrekk. Jeg fikser ikke høye tårn og sånt. Jeg har vært i tvillingtårnene i Kuala Lumpur. Det var ekkelt. Glassbroer over høy høyde er vemmelig.

Veps finnes jeg ikke redd for. Jeg kan ærlig talt ikke skjønne hva det er å være redd for, men sånn er det vel. Jeg vifter dem bare bort. Jeg pleier å slå til dem, da forsvinner de. Jeg burde nok ikke, har aldri blitt stukket og tenk om jeg er en av de hyperallergiske.

Jeg liker ikke edderkopper innendørs. Men jeg er ikke redd. De er bare ekle og passer ikke inne i et hus.

Jeg er ikke så veldig mørkredd, men jeg liker ikke å være sistemann ut av et stort bygg når det er mørkt. Jeg liker ikke sånne gjallende kjellerlyder og følelsen av å være alene i mørket. Men det er i grunnen sjelden jeg opplever slike ting. Vi har forresten et bomberom på jobb som brukes som lager. Lysbryterne er langt inne og det er ekkelt å være der alene.

Jeg er husredd. Veldig irrasjonelt med tanke på at jeg gladelig kan gå i skogen, i storbyer og alt sånn midt om natta - men i mitt eget hjem alene? kjempeskummelt.

quote]

alfaCharlie skrev:

Bauche, du og jeg. Så det heter husredd? Merkelige greier. Jeg elsker mørket, jeg elsker å være ute om natten og greier, men hjemme? Pulsen når nye høyder stadig vekk. Sære greier.

Husredd, ja ...

Ellers er det ikke så mye jeg er REDD for men desto mer jeg ikke liker ..., som tær, tenner, mark o.a..