Har du en "merkelig", irrasjonell frykt?

syllan skrev:

Jeg har panikk for hantikker/flått..Har vært sykt mye av det i år...😱

Vinduer når det er mørkt ute er også dritskummelt..

Bade i sjøen når jeg ikke ser bunn..(har ingen problem med dypet bare jeg ser bunnen..)

Panikk for å finne noen døde på jobb..(jobber i hjemmesykepleien),jeg vet at jeg bare hadde løpt min vei...hehe (hvis jeg var alene da..)

Flått glemte jeg ja - de er til og med verre enn veps, for man merker dem jo ikke. Vepsen summer i det minste den. De andre ekle krypene kommer jo bare krypende uten en lyd! ÆSJ ÆSJ ÆSJ jeg grøsser bare ved tanken!!

glitterchick skrev:

... så er jeg skrekkelig redd for haier. Jeg blir uvel bare av å se dem på TV eller i blader, og jeg liker ikke å bade i havet på grunn av dem. Selv når jeg bader i Oslofjorden tenker jeg på hai. Global oppvarming, ikke sant?

Jeg syns det er ufattelig ekkelt å bade der det er skikkelig dypt, sånn at det bare er mørke under meg.

Jeg er også redd for hai. Jeg går sjelden eller aldri lenger ut enn til brysthøyde når jeg bader i sørligere strøk. Jeg liker heller ikke fisk, maneter, tang og tare, blekkspruter... En annen nevnte undervannsskrekk - det er en god beskrivelse. I tillegg har jeg et snev av vanlig vannskrekk, jeg får hetta om noen skal lekedytte meg under vann e.l. Jeg liker heller ikke å bli sprutet på når det sprutes slik at jeg får vann i ansiktet.

turi skrev:

Liker ikke å ha ansvaret for andres barn i nærheten av vann. Var ganske aktiv når vi hadde med 24 barn på pilketur med barnehagen!! Da satt jeg ikke i ro.

Det er jo en meget sunn og rasjonell fryk spør du meg. Man har et kjempeansvar når man jobber med barn, og barn og vann er pr. definisjon skummelt. Jeg er heller ikke glad i å gå med barn langs veldig trafikkerte veier. Jeg tror den frykten der er sunn, jeg! Det gjør at man er ekstra skjerpet og våken.

Okei, da. Jeg er redd for flått. Flått og skorpioner.

Ada skrev:

Fordi spøkelser og skumle vesner kan komme ut av speilet. Og tenk så skummelt om man ser i speilet etter å ha vasket ansiktet på kvelden, og så står det noen bak deg når du egentlig skulle vært alene... (Mulig jeg ikke bør se flere skumle filmer)

Kanskje ikke så beroligende, men har du spøkelser i huset, og du skal se de, så ser du de alikevel, speil eller ikke speil.

turi skrev:

Kanskje ikke så beroligende, men har du spøkelser i huset, og du skal se de, så ser du de alikevel, speil eller ikke speil.

Thanks...

Det jeg vel er aller, aller mest redd for er å sitte i en bil som kjører av veien og ender i/under vann. Det har jeg alltid vært redd for og frykten ble ikke akkurat mindre etter at jeg fikk barn. Den frykten er så sterk at jeg alltid sitter og er redd når vi kjører langs steder hvor det kan være en ørliten mulighet for at det kan skje.

Jeg er heller ikke videre glad i tunneler eller broer. :nope:

Vi har familie i Øvre Årdal og en gang vi skulle i dåp der bodde vi på hotellet som ligger på Tangen en helg. Jeg hater den strekningen mellom Øvre og Tangen. Enten er det kun et stakkarslig autovern mellom veien og skråningen ned til fjorden eller så er det tunnell.

Jeg er dritredd for å drite meg ut med skriveleifer her på FP

Og krig og fred og sånn..

glitterchick skrev:

Jeg har faktisk klappet en hai i New Orleans. To ganger.

Det er når man klapper haier man står i fare for å bli spist. Ikke når man svømmer i Oslo-fjorden.

Jeg er også redd hai. Når folk forteller meg om utenlandsferiene sine, klarer jeg ikke å konsentrere meg om annet enn hvorvidt det er hai der, om de møtte på en og om de var redd.

Jeg er også redd Snusmumrikken.

Skremmern skrev:

Jeg er også redd Snusmumrikken.

Venninnen min er redd for Hufsa. Jeg ga henne en Mummikopp med Hufsamotiv slik at hun kan bedrive litt eksponeringsterapi for seg selv. Kanskje det kan være noe for deg? *tipser*

Nei. Når Snusmumrikken *grøss* vises på skjermen snur jeg meg bort.

Jeg er ikke særlig glad i katter, de gir meg ubehag. Noe av det verste jeg vet er når de kommer katter inn på rommet der jeg sover, f.eks. om vi sover borte et sted der det er katter eller har vinduet åpnet i 1. etasje. :grøsse:

Ada skrev:

Thanks...

You`re welcome!

Jeg hater ballonger. Er livredd for at de skal sprekke. Ballongene til ungene sniker jeg ut eller i søpla ved første anledning. Selv når ballongene er ganske slunkne tør jeg ikke å sette noe skarpt i dem, av frykt for "smellet".

Stankelbein og edderkopper. Jeg takler dem ikke, hverken levende eller døde.

Ballonger og katter liker jeg ike noe særlig,jeg heller.

Jeg er forresten fysisk allergisk mot ballonger. Men det har kanskje lite med saken å gjøre.

Jeg syns mus er skikkelig skumle. De ser så små og søte ut, men de har hoggtenner, og kan sikkert spise meg opp hvis jeg snur ryggen til. Det er nesten så jeg hører at de ler høyt og skingrende.

Jeg hater krafsing i veggen.

Jeg er livredd mus og ekorn!
Bare tanken på de små krypene får det til å gå kaldt gjennom meg.

Herregud, hvordan kunne jeg glemme frosker, småpadder og svarte snegler, de er ekle de.

Skremmern skrev:

Det er når man klapper haier man står i fare for å bli spist. Ikke når man svømmer i Oslo-fjorden.

Jeg er også redd hai. Når folk forteller meg om utenlandsferiene sine, klarer jeg ikke å konsentrere meg om annet enn hvorvidt det er hai der, om de møtte på en og om de var redd.

Forrige gang vi skulle til Hellas googlet jeg og fant ut at det var observert hai i middelhavet, og hvor det var. Jeg svømte frem og tilbake inni ei lita vik med hodet langt over vann og myste på alle skygger jeg trodde kanskje kunne være en hai.

De haiene i New Orleans var bare babyer, kanskje metern lange. De kunne nok ha jafset til seg en hånd, men ikke goflet i seg hele meg.

Jeg er forresten som Glitter når det gjelder brennmanet.
Det er ufattelig irriterende å ikke kunne kose seg i vannet uten å tenke på ekle brennmaneter. Kommer jeg borti noe mens jeg svømmer, tang og tare, whatever, hopper jeg himmelhøyt og har skikkelig hjertebank lenge etterpå.