Fullstendig annet tema, men relevant for diskusjonen om det å forstå kan gjøre det enklere å endre. Og i denne saken er vi hvalfangstnasjoner barbarene. Litt lang artikkel, men jeg anbefaler likevel å skumme gjennom den, og særlig se på kommentarene. Når jeg leser dem ser svarene fra færøyingene logiske ut; kampanjene virker ikke, hvorfor prøver ikke Sea Shepherd seg på saklig dialog. Mens de som står på andre siden tydeligvis mener barbarene er gale:
http://arcticjournal.com/opinion/914/cultural-clashes-make-sea-shepherd-campaign-counterproductive
Jeg mener på ingen måte at hvalfangst kan sammenlignes med barnevoldtekter, men jeg tror det er nyttig å se hva Elin skriver om konstruktiv dialog og uenighet. Hun krever ikke at miljøvernerne skal være det minste enige med hvalfangerne, bare at de skal lytte og diskutere saklig.
Rent konkret betyr det for meg at vi møter mannen og jenta ved grensa, hører på hva de forteller, og rolig og saklig orienterer dem om at norsk lov innebærer at ekteskapet ikke er gyldig, at jenta vil bli satt på mottak for enslige mindreårige, og at hvis hun ønsker det så kan de ha kontakt under oppsyn. Gjør han noe som helst seksuelt med henne på norsk jord, så fengsles han. Og så bør asylprosessen gå som normalt.