Barn og fritidsaktiviteter. Når bør det bli alvor?

[Røverdatter]

Jeg hørte nettopp om ei jente på åtte år som var med i et jentekor. Jentekoret er ganske kjent og profilert i lokalmiljøet, og i tidligere år har de også gjort seg bemerket nasjonalt og internasjonalt. Det er dog en god stund siden de gjorde seg bemerket nå.

Denne åtteåringen som jeg hørte om var ikke spesielt flink til å synge, men hun trivdes i koret og syns det var moro å være med der. Så en dag fikk foreldrene hennes telefon fra dirigenten med en lite hyggelig beskjed. Hun sa at jenta kunne nok like greit bare slutte med en gang, hun kom nok uansett aldri til å kunne synge en ren tone i sitt liv. Av hensyn til jenta skulle hun få fortsette frem til sommerferien, men lenger enn det var hun ikke velkommen i koret. Det ble også brukt som argument at det ikke var noen ressurser til å gi denne jenta sangundervisning alene. Hvis foreldrene ønsket kunne de ta kontakt med en privat sangpedagog. Noe som er utelukket siden det er ganske kostbart, og dessuten ganske bortkastet når jenta uansett ikke kan synge en ren tone. Det er helt sant at hun ikke er flink til å synge.

Jeg forstår på en måte at dirigenten ønsker seg klokkerene stemmer i koret, og at en som ikke kan holde en eneste tone ødelegger en hel del. Men på en annen side så er disse jentene åtte år. Jeg syns de er såpass små at de kan få være med på fritidsaktiviteter de liker og trives med selv om de ikke har verdens største talent.

Hva tenker dere andre rundt barn, alder og elitisering? Er det riktig å luke ut de som ikke får til i ung alder?