Julegudstjeneste i skolen

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil?

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Det er det jeg også mener. Jeg ser ikke poenget ved å frita barn fra noen av delene. Hvordan kan de legge seg opp et eget syn på ting, uten å erfare tingene selv?
Mine barn har deltatt på Gudstjenester i alle sine skoleår, men er ikke noe særlig skadet av "misjonering" av den grunn, vil jeg påstå.

Begge valgte faktisk å la være å konfirmere seg, da de mente at de ikke kunne realatere til kristendommen personlig, og jeg mener de hadde et solid grunnlag til å ta den beslutningen på.
I og med de visste hva de valgte bort...

Jeg vil dit. : peker opp:

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg vil dit. : peker opp:

Jeg skjønner fremdeles ikke hva det har med om ateister misjonerer eller ikke og om det er bedre eller verre enn at religiøse gjør det. Jaja.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Vel, jeg husker ikke feil. Bare fordi du har samme opplevelse som Lykkeliten gjør det ikke til en universell sannhet.

Før i tiden hadde skolen Mønsterplan. Og den planen gjaldt for alle skolene. Andre religioner var egne tema i kristendomsboka, over flere alderstrinn, men man gikk aldri i dybden på noe av det. Mest som en orientering om hva religionene går ut på. Det er nok du som tar feil, Glitter!

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg har en 4.5 åring som i går fortalte bastant at "vi feirer jul fordi da ble Jesus født, neste år når jeg er i 5 års klubben skal jeg være Maria i kirken slik x var i dag". Dette er på Grunerløkka i Oslo sentrum og i en barnehage med et stort antall elever med en ikke-kristen bakgrunn.

For å være ærlig synes jeg det ble en vanskelig samtale å ha med henne. Jeg hadde overhode ikke lyst på at hun skulle være med i kirken men hun fikk bestemme selv. Jeg prøvde meg med å forklare at noen mennesker tror på det hun har blitt fortalt men ikke alle, deriblandt meg. Så ble spørsmålet om "X" (ped leder) juger til barna for hun sa ikke det som jeg sa ..... etter mye om og men bestemte hun seg for at det var jeg var jeg som løy (selvfølgelig)

Men hun ble i alle fall veldig forvirret av at jeg sa noe annet en det de helt tydligvis hadde blitt fortalt var sannheten om Jul. Det ble jo ikke noe bedre av at det var historien om Joself og Maria på Barnas Superjul i går også som jo bekreftet alt hun hadde lært i barnhagen så "mamma bare juger til meg, det er stygt det". Dette var selvfølgelig også det første hun måtte snakke med de voksene om i bhagen i dag også - løp inn på avdelingen for å fortelle at "mamma sier det ikke er sant at Jesus er født julekvelden, hun sier du juger"

Vel vel, jeg prøver jo å ha et avslappet forhold til dette men det blir nok vanskligere en jeg tror. Selvfølgelig er ikke en 4.5 åring voksen nok til å nødvendigvis ta en riktig avgjørselse selv men jeg synes det blir litt feil å ikke la de få delta på noe som de selv vil være med på. Får se hva vi gjør neste år .....

Jeg forstår oppriktig ikke. Hvordan forholder du deg til Lucia-feiring? Er ikke det egentlig like ille? Innbille barna at Lucia sprang rundt i hvit kappe, med lys og glitter og gomlet lussekatter? Dessuten ER jo ikke historiene om henne bekreftet. Så tenk om din lille datter blir utpekt til å være selveste Lucia neste år. Hva skal du gjøre da?

I barnehagen "vår" bor nissen på loftet. I hvertfall i desember. Dette tror barna fullt og fast på. Dette ER jo vranglære! Burde jeg saksøke barnehagen? (Alle vet jo at nissen ENTEN bor på låven, ELLER på nordpolen...).

[bina]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg skjønner fremdeles ikke hva det har med om ateister misjonerer eller ikke og om det er bedre eller verre enn at religiøse gjør det. Jaja.

De verste "misjonærene" jeg kjenner er ateistene. Å - hvor de ynder å rakke ned på alt de ser rundt seg, og hvor de elsker å "avkristne" julen - gjerne flere ganger hver eneste advent. Å hvor ivrige de er etter å fortelle at gud ikke fins og at alle som tror på gud er naive og uopplyste.

De minst misjonerende er Jehovas vitner. Dvs de misjonerer gjerne når de går på døra, men arbeidskolleger - de nevner ikke sin tro med ett ord. De er svært forsiktige for å ikke prakke sin tro på andre i den settingen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Før i tiden hadde skolen Mønsterplan. Og den planen gjaldt for alle skolene. Andre religioner var egne tema i kristendomsboka, over flere alderstrinn, men man gikk aldri i dybden på noe av det. Mest som en orientering om hva religionene går ut på. Det er nok du som tar feil, Glitter!

:Oppgitt: Nei, jeg gjør ikke det. Når skoler den dag i dag har problemer med å holde seg til planen hadde de nok det på åttitallet også vettu. Jeg tviler for øvrig ikke på at det ble undervist i andre religioner i kristendomstimene de fleste steder, det har jeg heller ikke påstått, men jeg tror det hører til sjeldenhetene at kristendomsklassene gikk i dybden på dette, besøkte ulike menigheter og gudshus, eller fikk besøk av representanter for disse i timene.

Dette er det jeg mener ikke var "normal" undervisning i kristendomstimene på åttitallet. Det var ikke det på noen av skolene jeg gikk, og jeg har heller ikke hørt om andre som har hatt det slik:

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Mulig jeg ikke ser det store problemet, da jeg gikk på skolen (jeg er 33 år) ble det undervist likt om alle religioner, vi var i kirken, fikk besøk av Hare Krishna, fikk besøk av representant for den humanistiske organisasjon (husker ikke navnet) og hadde diverse kulturtemaer der de som hadde annen trosretning fortalte om det eller vi hadde en spesiell religion vi fordypet oss i spesielt.

[bina]

Jada, Glitter, det er vel utenkelig at du kan ha GLEMT noe du lærte på skolen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jada, Glitter, det er vel utenkelig at du kan ha GLEMT noe du lærte på skolen.

Omtrent like utenkelig som at du har glemt det.

[annemede]

På barneskolen tror jeg ikke vi hadde en liten innføring en gang om de andre verdensreligionene, min lærer brukte timene til å lære oss om Jesus, frelseren.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Omtrent like utenkelig som at du har glemt det.

Jeg VET at jeg har glemt mange ting. Men jeg husker noe også, og husker godt at kristendomsboka hadde kapitler om jødedommen, hinduismen og islam.

At hovedvekten var på kristendommen - ja.

[annemede]

Men om bøkene hadde kapitler om dem, var det ikke alle lærerne som brukte dem, man fikk ikke tid må vite.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

No veit ikkje eg kor gamle dine barn er, men kvifor kan du ikkje ta deg ein liten prat med dei kvelden før skulegudstjenesta og seie noko sånt som "Høyr her barn, under gudstjenesta i morgon kjem presten til å snakke om Gud og Jesus og evig liv og sånt. Presten trur at det han snakkar om er sant, men det kan han eigentlig ikkje vite heilt sikkert. Han velger å tru på dette, men dåkke kan velge å tru noko heilt anna." Og så forklarer du forskjellen på tru og sannhet.
Eg ser eigentlig på det å omgås veldig kristne folk med litt sære meiningar som eit lite sosial-antropologisk studium. Syns det er interessant å erfare ein kultur og tenkemåte som er såpass fjernt frå min eigen. Og eg vil gjerne at mine barn også skal oppleve at folk er forskjellige og at nokon trur på det som andre ser på som eventyr. Sålenge eg samtidig forklarar dei mitt syn på saka og at dei ikkje skal tru på alt dei får høyre syns eg det er heilt greit at dei får servert historier om at Gud skapte verden på sju dagar og slikt.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nå er ikke mine barn i skolealder ennå, men jeg kommer ikke til å la de være med på noen skolegudstjeneste hvis de ikke selv har et uttrykt ønske om det.

At jeg skal fortelle at presten fremstiller noe som sannhet som han ikke kan vite, blir helt feil i mine ører. Gudene vet (haha) at jeg har noe erfaring fra diverse kristne miljøer, og jeg foretrekker at kunnskapen om de forskjellige trosretningene kommer fra nøytrale parter, med omvisning i kirker, synagoger og moskéer utenom gudstjenester, for så å la de velge selv, og da selvfølgelig også være med på gudstjenester, møter o.l. når de er gamle nok til å forstå at det kan være andre krefter en pur godhet bak de fromme ansiktene.

Bibelsk historie er det fullt mulig å lære uten å være på gudstjenester, og jeg går ut i fra at man nok kan få litt oversikt over Koranen også uten å nødvendigvis konvertere til Islam.

Først og fremst en liten klargjøring før jeg hiver meg ut i diskusjonen - jeg har full forståelse og respekt både for de som ønsker at ungene skal delta og de som ikke vil at ungene skal delta i gudstjenesten.

Det eneste jeg henger meg litt på er argumentasjonen med at man selv vil ha kontroll på hvordan dette blir presentert til barnet. Slik tenkte jeg også. Men, så har jeg da opplevd at mitt barn har blitt veldig god kompis med en gutt som er Jehovas Vitne, et annet barn som er sønn av offiserer i Frelsesarmeen og en sønn av ihugga ateister. (For the record - jeg er agnostiker). Det som skjer er jo at alle disse presenterer sin sannhet for guttungen - og som 6 åring slukte han jo all informasjonen rått. Det fikk meg til å innse, at det er ikke bare via skolen dette problemet oppstår, og jeg har hatt mange og lange samtaler med guttungen om tro og tvil og det å ikke la andre bestemme hva han skal tro på. For meg ble den riktige løsningen slik som Simone skisserer.

Jeg har forståelse for at man ikke ønsker at barnet skal delta i julegudstjenesten, men jeg ser ikke helt at argumentet med kontroll over informasjon holder vann.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg VET at jeg har glemt mange ting. Men jeg husker noe også, og husker godt at kristendomsboka hadde kapitler om jødedommen, hinduismen og islam.

At hovedvekten var på kristendommen - ja.

Jeg påstår ikke at man ikke var borti andre religioner i noen kristendomsklasser noe som helst sted. Jeg påstår at på de skolene jeg gikk ble ikke dette vektlagt. Eneste gangene vi beøskte moskeer eller fordypte oss i noe annet enn kristendom var på den skolen jeg hadde livssynsundervisning.

Jeg kan også opplyse deg om at på ungdomsskolen jeg gikk på så kom vi ikke igjennom mattepensum heller, selv om det sto i MØNSTERPLANEN.

Er du virkelig så interessert i å krangle at du rett og slett må finne på noe å krangle om?

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg skjønner fremdeles ikke hva det har med om ateister misjonerer eller ikke og om det er bedre eller verre enn at religiøse gjør det. Jaja.

Det er nok fordi jeg ikke setter dem opp mot hverandre.

[Lykken]

Jaggu, "krangler" dere ennå. Ja, sånn går no dagan.

[Line*]

Jeg har ikke kranglet i denne tråden. SÅH!

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg har ikke kranglet i denne tråden. SÅH!

Derfor var det noen gåsetegn der da.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Før i tiden hadde skolen Mønsterplan. Og den planen gjaldt for alle skolene. Andre religioner var egne tema i kristendomsboka, over flere alderstrinn, men man gikk aldri i dybden på noe av det. Mest som en orientering om hva religionene går ut på. Det er nok du som tar feil, Glitter!

Vi lærte om de ulike religionene: De tok alle feil, muslimene var veldig skumle og drev med bigami, hinduene og buddistene var mer som barn for religionene deres var jo bare rare eventyr. Det som sto i bibelen var derimot sant, og måtte pugges i alle detaljer. Vi begynte faktisk noen av dagene med salmesang og fadervår, og sang bordvers i matpausen. Dette var på 80-tallet i en middels stor by.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Derfor var det noen gåsetegn der da.

[turi]

Jeg husker lite av Kristendomslæren på skolen, untatt lærerinnen som hadde en venninne som hadde sett Jesus, That`s it.

Vi har snakket en del om forskjellige religioner, og forskjeller mellom folk som tror, ikke tror og folk og land, det har vi gjort fra hun startet på skolen, og bestevenninnen er muslim. Ser ikke noe problem i at de lærer om de forskjellige religionene, og tipper/håper skolen har mer peiling enn meg.

Eldste vet at jeg tror på Ånder, spøkelser og hjelpere, men vet ikke at vi har hatt spøkelser i huset, det tror jeg hun hadde taklet dårlig. Og hun vet at jeg ikke er helt overbevist-kristen, men hun mener at hun er det. Men hun hadde ikke lyst å gå i kirken med skolen i år, for det er så kjedeligt sa hun. Det er det første året jeg har hørt det.