Hvor fornøyd hadde du blitt?

[My]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det i den man lærer å kalle meningsmotstandere for "tosk"?

Jeg har ikke lest boken, men tenker at den ville være en perfekt gave til alle her som har partnere som åpenbart ikke har lest den, og derfor gir gaver som kommuniserer "jeg bryr jeg ikke" og ikke "kjærleik."

[Input]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det i den man lærer å kalle meningsmotstandere for "tosk"?

Jeg har ikke lest boken, men tenker at den ville være en perfekt gave til alle her som har partnere som åpenbart ikke har lest den, og derfor gir gaver som kommuniserer "jeg bryr jeg ikke" og ikke "kjærleik."

Har ikke kalt noen tosk.

[Bluen]

Torsk!

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg hadde trolig blitt glad for gavene folk på Internett kjøpte til meg også, selv om de ikke tenkte likt som meg.

Men klart, man kan jo alltids si at "du mener det, og jeg mener det, alt er like riktig og vi godtar alt" men det blir bare så himla kjedelige diskusjoner ut av det.

Siden det nå er et overveiende flertall som synes reaksjonen var helt berettiget, og som sågar ville reagert mye sterkere selv, så tåler sikker HI at det er to-tre brukere, blant de mange, som ikke har den samme aksepten. Raushet bør gå flere veier, både mot giveren av denne ulykksalige gaven, som tydeligvis snakker et helt annet kjærlighetsspråk enn mottakeren, og mot tosker på internett som mener noe annet enn flertallet.

Det er forskjell på uenig og uhøflig da. Hadde du holdt samme tonen i en muntlig diskusjon på jobb eller blant foreldre på sidelinja på en håndballkamp?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Det er forskjell på uenig og uhøflig da. Hadde du holdt samme tonen i en muntlig diskusjon på jobb eller blant foreldre på sidelinja på en håndballkamp?

Tja, om folk i samme grad hadde hengt ut partnere som hadde kjøpt gaver til dem, og uttrykt de samme holdningene som enkelte her, så kunne jeg sikkert blitt ganske krass etter en stund (men da har man sånt som kroppsspråk og ansiktsuttrykk å moderere seg med i tillegg selvsagt). Ikke kun etter HI (som jeg heller ikke var i mine første svar, vil jeg mene), men etter en slik massiv håning og latterliggjøring av dette gavekjøpet av så mange personer, uten at vedkommende var til stede og kunne forklare hva som lå bak sitt valg, og uten vilje til å se gjennom fingrene med denne tabben.

Men nå er det sjelden jeg har slike diskusjoner med folk på jobben eller på sidelinja på kamper. Jeg holder ikke en slik tone til vanlig, bare når jeg blir tilstrekkelig oppgitt. Og det blir jeg ikke så ofte.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Tja, om folk i samme grad hadde hengt ut partnere som hadde kjøpt gaver til dem, og uttrykt de samme holdningene som enkelte her, så kunne jeg sikkert blitt ganske krass etter en stund (men da har man sånt som kroppsspråk og ansiktsuttrykk å moderere seg med i tillegg selvsagt). Ikke kun etter HI (som jeg heller ikke var i mine første svar, vil jeg mene), men etter en slik massiv håning og latterliggjøring av dette gavekjøpet av så mange personer, uten at vedkommende var til stede og kunne forklare hva som lå bak sitt valg, og uten vilje til å se gjennom fingrene med denne tabben.

Men nå er det sjelden jeg har slike diskusjoner med folk på jobben eller på sidelinja på kamper. Jeg holder ikke en slik tone til vanlig, bare når jeg blir tilstrekkelig oppgitt. Og det blir jeg ikke så ofte.

Vi må jo lese tråden helt forskjellig. Jeg leser stort sett godmodig fjas og sympati, ikke latterliggjøring og hån.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Vi må jo lese tråden helt forskjellig. Jeg leser stort sett godmodig fjas og sympati, ikke latterliggjøring og hån.

Det virker på meg som om mange tar dette svært alvorlig, at de ville blitt såret, lei seg, sur, skuffet, ikke ville følt seg sett, verdsatt m.m. Men jeg håper du har rett, og at de fleste ville vært voksne nok til å ta det med en god porsjon humor.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Det virker på meg som om mange tar dette svært alvorlig, at de ville blitt såret, lei seg, sur, skuffet, ikke ville følt seg sett, verdsatt m.m. Men jeg håper du har rett, og at de fleste ville vært voksne nok til å ta det med en god porsjon humor.

Jeg tror du leser litt vrangt? Jeg synes det er tydelig at de fleste ser humoren i det, og "hevn"-forslagene er stort sett tydelig ment som spøk. Synes jeg.

Og om man er en person som ikke bryr seg om gaver, og ikke legger så mye i det selv, så tror jeg ikke man har rette forutsetningene for å forstå den type skuffelse. Jeg tror sånn sett man kunne hatt utbytte av å sette seg inn i forskjellige måter å uttrykke kjærlighet på. Jeg bryr meg katta om fysisk nærhet, så jeg kunne gått inn med samme "Å, seriøst, er det noe å bry seg om?"-holdningen i en tråd om manglende fysiske kjærtegn, men da tror jeg reaksjonen hadde blitt en ganske annen. For jeg har forstått at den type kjærlighet er langt viktigere for mange andre enn det er for meg.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Det virker på meg som om mange tar dette svært alvorlig, at de ville blitt såret, lei seg, sur, skuffet, ikke ville følt seg sett, verdsatt m.m. Men jeg håper du har rett, og at de fleste ville vært voksne nok til å ta det med en god porsjon humor.

Jeg hadde seriøst blitt kjempeskuffet, og jeg er ikke spesielt flink til å ikke vise det. Jeg hadde ikke kjøpt noe like upersonlig tilbake, så hevn hadde jeg nok ikke kommet på.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tror du leser litt vrangt? Jeg synes det er tydelig at de fleste ser humoren i det, og "hevn"-forslagene er stort sett tydelig ment som spøk. Synes jeg.

Og om man er en person som ikke bryr seg om gaver, og ikke legger så mye i det selv, så tror jeg ikke man har rette forutsetningene for å forstå den type skuffelse. Jeg tror sånn sett man kunne hatt utbytte av å sette seg inn i forskjellige måter å uttrykke kjærlighet på. Jeg bryr meg katta om fysisk nærhet, så jeg kunne gått inn med samme "Å, seriøst, er det noe å bry seg om?"-holdningen i en tråd om manglende fysiske kjærtegn, men da tror jeg reaksjonen hadde blitt en ganske annen. For jeg har forstått at den type kjærlighet er langt viktigere for mange andre enn det er for meg.

For å få det klart, jeg bryr meg om gaver, og bruker mye tid og legger masse omtanke i gaver jeg kjøper selv, og blir overlykkelig når noen gir meg personlige gaver som jeg skjønner de har lagt mye omtanke i. Saken er vel at jeg ikke ville tatt sånn på vei, selv om jeg også synes gaven var et pussig valg, og det ikke akkurat hadde stått øverst på ønskelista. Hadde blitt forundret, fnist litt inni meg, og takket pent.

Den største forskjellen er vel først og fremst at jeg aldri ville blitt sur eller fornærmet for en gave jeg hadde fått, generelt. Jeg kan ikke komme på at jeg har blitt det så langt i alle fall. Har vel opplevd å bli litt skuffet, men har ristet det rimelig fort av meg, og ikke lagt noen større betydning i det, som at personen ikke brydde seg om meg, eller noe i den dur.

[Joika]

Jeg hadde blitt skuffa over en micro. Jeg hadde også sagt at jeg ville bruke tilsvarende beløp på meg selv i nærmeste fremtid, siden bursdagsbudsjettet ble slukt av en fellesutgift, som jeg anser kjøp av en micro å være. Tviler på at gubben din hadde blitt glad for en støvsuger i bursdagsgave...

[Syrinx]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Noen eksempler på innlegg som i alle fall jeg tolket i en litt annen retning enn "Jeg hadde blitt litt lei meg inni meg."

At jeg ville blitt dritsur står jeg inne for fordi mikro er en, for meg, totalt unyttig ting som jeg tydelig har uttalt at jeg ikke vil ha i hus. Men vi er som sagt enige om at vi ikke skal ha mikro.
Jeg kan kanskje endre det til at jeg ville blitt bekymret om han kjøpte mikro til meg, for da hadde han gått på en eller annen slags smell i hodet sitt.

Edit: klarert med sambo nå, dritsur er innafor og forståelig.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Vi er ikkje lette altså. Til bursdag eit år fekk eg eit nydelig armband i kvitt gull med diamantar. Då hadde eg "sutra" nokre år fordi eg fekk så upersonlige gåver. Så eg blei veldig glad. Heilt til eg fann ut at det var søstera hans som hadde henta han, sagt at no må Tussa få ei skikkelig gave, kjørt han til gullsmeden, peika på armbandet og han betalte.

Det ER virkelig tanken som teller.

Gratulerer med dagen!

Åh, den der hadde jeg faktisk blitt veldig glad for. Tenk, svigerinnen din har sett deg, OG hun er glad nok i både deg og han til å ta seg bryet.

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Det virker på meg som om mange tar dette svært alvorlig, at de ville blitt såret, lei seg, sur, skuffet, ikke ville følt seg sett, verdsatt m.m. Men jeg håper du har rett, og at de fleste ville vært voksne nok til å ta det med en god porsjon humor.

I denne tråden er det i dine innlegg jeg har merket meg mangel på humor. Ellers synes jeg de du mener henger ut og håner stort sett har tatt dette ganske humoristisk og kommet med gode historier og forslag til gave i retur.

[Bloppy]

Jeg takker for alle svar!
Så langt har dagen vært hyggelig nok den. Med spontan sang da jeg kom på jobb, og kakekos. Gutta har fått grillpølser til middag, og tar seg sikkert en kakebit etterpå, når jeg er på korpsøvelse.

Jeg må flire litt da! Dere er en gjeng fine damer.

Og bare for å oppklare. Jeg hadde på ingen måte forventet å få trompet eller skalljakke i gave. Men han kunne for eksempel vist at han visste hva jeg ønsket meg. Evt sagt det. I stedet for å sitte der og si at han ikke visste hva jeg ønsket meg. Jeg kunne fått et bidrag til trompet feks? Bare en invitasjon til middag for oss to hadde vært uendelig mye bedre en en mikro jeg på ingen måte ønsket meg, eller ser helt behovet for.

Han kommer til å få micropop og kjøkkenhåndklær til bursdag ja! Men bare som FN tullegave. Så dust er jeg ikke, at det er eneste gave. Det er bare en drøy mnd til, så dette vil være friskt i minnet.
Mikroen står for øyeblikket på stuegulvet. Om han ikke gjør noe med den i nærmeste fremtid, kommer jeg til å sette den inn på kontoret hans. Han får innstallere og styre på. Det er hans dings. Jeg trenger den overhodet ikke.

[Bloppy]

And for the record: Nei, ingen overraskelser i dag gitt. Men dagen er jo ikke over enda.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

I denne tråden er det i dine innlegg jeg har merket meg mangel på humor. Ellers synes jeg de du mener henger ut og håner stort sett har tatt dette ganske humoristisk og kommet med gode historier og forslag til gave i retur.

Ok. Jeg synes bare ordene "sur" "dritsur" og "skuffa" har gått igjen veldig ofte, sammen med "føle seg verdsatt". Men det var sikkert humoristisk ment, da beklager jeg misforståelsen i alle fall.

Må bare understreke at jeg uttalte meg om at jeg syntes at folks tilsynelatende reaksjoner var overdrevet. Hvis folk ikke egentlig hadde tatt det så veldig tungt, men bare syntes det var en underlig gave, så har jeg ingen problemer med å forstå det altså.

Godt å høre at du har hatt en fin dag Bloppy! Gratulerer!

[007]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

Ja! Det hadde vært helt greit om barna mine ble sur og misfornøyd om de fikk en fellesting, som hvitevarer som vi alle kan bruke på vårt felles kjøkken, til bursdagen.
En personlig ting, som sengesett til egen seng eller strikkegenser/skihansker/treningsbag/noe annet man ikke har ønsker seg men kanskje trenger, hadde det ikke vært greit å bli sur for. Verken for meg eller ungene.

[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Ok. Jeg synes bare ordene "sur" "dritsur" og "skuffa" har gått igjen veldig ofte, sammen med "føle seg verdsatt". Men det var sikkert humoristisk ment, da beklager jeg misforståelsen i alle fall.

Må bare understreke at jeg uttalte meg om at jeg syntes at folks tilsynelatende reaksjoner var overdrevet. Hvis folk ikke egentlig hadde tatt det så veldig tungt, men bare syntes det var en underlig gave, så har jeg ingen problemer med å forstå det altså.

Godt å høre at du har hatt en fin dag Bloppy! Gratulerer!

Det er egentlig ikke den hersens mikroen som er greia her. Det er mer følelsen av at han tyr til en ekstremt lettvint løsning.
At han ikke gidder å bruke en kalori på å høre etter, snappe opp eller i det minste spørre. Så ja. Jeg er skuffet, lei meg og ganske sur faktisk. Men det er ikke egentlig mikroen sin skyld. Den er bare et "symptom" på hvordan ting åpenbart funker her i huset.

Jeg mener at bursdagsgaver skal være personlige. Noe man legger litt tanke bak. Og om jeg hadde ønsket meg en praktisk gave til fellesskapet så hadde det jo vært strålende med en mikro. Men jeg ønsket meg ikke det. På ingen måte. For såpass egoistisk må det være lov å være en dag i året? Stort sett er det hus og unger som får alt. Antar at det ikke er bare her det er sånn. I hvertfall sjeldent jeg går ut og kjøper meg noe jeg egentlig ikke trenger.
Nå trenger jeg både trompet og skalljakke da, så sånn sett var det jo praktiske gaveønsker.

[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ja! Det hadde vært helt greit om barna mine ble sur og misfornøyd om de fikk en fellesting, som hvitevarer som vi alle kan bruke på vårt felles kjøkken, til bursdagen.
En personlig ting, som sengesett til egen seng eller strikkegenser/skihansker/treningsbag/noe annet man ikke har ønsker seg men kanskje trenger, hadde det ikke vært greit å bli sur for. Verken for meg eller ungene.

Nemlig!

[Fløyel]

Mange måter å lese denne tråden på.