Hvor fornøyd hadde du blitt?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Vi må jo lese tråden helt forskjellig. Jeg leser stort sett godmodig fjas og sympati, ikke latterliggjøring og hån.

Det virker på meg som om mange tar dette svært alvorlig, at de ville blitt såret, lei seg, sur, skuffet, ikke ville følt seg sett, verdsatt m.m. Men jeg håper du har rett, og at de fleste ville vært voksne nok til å ta det med en god porsjon humor.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Det virker på meg som om mange tar dette svært alvorlig, at de ville blitt såret, lei seg, sur, skuffet, ikke ville følt seg sett, verdsatt m.m. Men jeg håper du har rett, og at de fleste ville vært voksne nok til å ta det med en god porsjon humor.

Jeg tror du leser litt vrangt? Jeg synes det er tydelig at de fleste ser humoren i det, og "hevn"-forslagene er stort sett tydelig ment som spøk. Synes jeg.

Og om man er en person som ikke bryr seg om gaver, og ikke legger så mye i det selv, så tror jeg ikke man har rette forutsetningene for å forstå den type skuffelse. Jeg tror sånn sett man kunne hatt utbytte av å sette seg inn i forskjellige måter å uttrykke kjærlighet på. Jeg bryr meg katta om fysisk nærhet, så jeg kunne gått inn med samme "Å, seriøst, er det noe å bry seg om?"-holdningen i en tråd om manglende fysiske kjærtegn, men da tror jeg reaksjonen hadde blitt en ganske annen. For jeg har forstått at den type kjærlighet er langt viktigere for mange andre enn det er for meg.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tror du leser litt vrangt? Jeg synes det er tydelig at de fleste ser humoren i det, og "hevn"-forslagene er stort sett tydelig ment som spøk. Synes jeg.

Og om man er en person som ikke bryr seg om gaver, og ikke legger så mye i det selv, så tror jeg ikke man har rette forutsetningene for å forstå den type skuffelse. Jeg tror sånn sett man kunne hatt utbytte av å sette seg inn i forskjellige måter å uttrykke kjærlighet på. Jeg bryr meg katta om fysisk nærhet, så jeg kunne gått inn med samme "Å, seriøst, er det noe å bry seg om?"-holdningen i en tråd om manglende fysiske kjærtegn, men da tror jeg reaksjonen hadde blitt en ganske annen. For jeg har forstått at den type kjærlighet er langt viktigere for mange andre enn det er for meg.

For å få det klart, jeg bryr meg om gaver, og bruker mye tid og legger masse omtanke i gaver jeg kjøper selv, og blir overlykkelig når noen gir meg personlige gaver som jeg skjønner de har lagt mye omtanke i. Saken er vel at jeg ikke ville tatt sånn på vei, selv om jeg også synes gaven var et pussig valg, og det ikke akkurat hadde stått øverst på ønskelista. Hadde blitt forundret, fnist litt inni meg, og takket pent.

Den største forskjellen er vel først og fremst at jeg aldri ville blitt sur eller fornærmet for en gave jeg hadde fått, generelt. Jeg kan ikke komme på at jeg har blitt det så langt i alle fall. Har vel opplevd å bli litt skuffet, men har ristet det rimelig fort av meg, og ikke lagt noen større betydning i det, som at personen ikke brydde seg om meg, eller noe i den dur.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Vi er ikkje lette altså. Til bursdag eit år fekk eg eit nydelig armband i kvitt gull med diamantar. Då hadde eg "sutra" nokre år fordi eg fekk så upersonlige gåver. Så eg blei veldig glad. Heilt til eg fann ut at det var søstera hans som hadde henta han, sagt at no må Tussa få ei skikkelig gave, kjørt han til gullsmeden, peika på armbandet og han betalte.

Det ER virkelig tanken som teller.

Gratulerer med dagen!

Åh, den der hadde jeg faktisk blitt veldig glad for. Tenk, svigerinnen din har sett deg, OG hun er glad nok i både deg og han til å ta seg bryet.

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Det virker på meg som om mange tar dette svært alvorlig, at de ville blitt såret, lei seg, sur, skuffet, ikke ville følt seg sett, verdsatt m.m. Men jeg håper du har rett, og at de fleste ville vært voksne nok til å ta det med en god porsjon humor.

I denne tråden er det i dine innlegg jeg har merket meg mangel på humor. Ellers synes jeg de du mener henger ut og håner stort sett har tatt dette ganske humoristisk og kommet med gode historier og forslag til gave i retur.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

I denne tråden er det i dine innlegg jeg har merket meg mangel på humor. Ellers synes jeg de du mener henger ut og håner stort sett har tatt dette ganske humoristisk og kommet med gode historier og forslag til gave i retur.

Ok. Jeg synes bare ordene "sur" "dritsur" og "skuffa" har gått igjen veldig ofte, sammen med "føle seg verdsatt". Men det var sikkert humoristisk ment, da beklager jeg misforståelsen i alle fall.

Må bare understreke at jeg uttalte meg om at jeg syntes at folks tilsynelatende reaksjoner var overdrevet. Hvis folk ikke egentlig hadde tatt det så veldig tungt, men bare syntes det var en underlig gave, så har jeg ingen problemer med å forstå det altså.

Godt å høre at du har hatt en fin dag Bloppy! Gratulerer!

[007]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

Ja! Det hadde vært helt greit om barna mine ble sur og misfornøyd om de fikk en fellesting, som hvitevarer som vi alle kan bruke på vårt felles kjøkken, til bursdagen.
En personlig ting, som sengesett til egen seng eller strikkegenser/skihansker/treningsbag/noe annet man ikke har ønsker seg men kanskje trenger, hadde det ikke vært greit å bli sur for. Verken for meg eller ungene.

[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ja! Det hadde vært helt greit om barna mine ble sur og misfornøyd om de fikk en fellesting, som hvitevarer som vi alle kan bruke på vårt felles kjøkken, til bursdagen.
En personlig ting, som sengesett til egen seng eller strikkegenser/skihansker/treningsbag/noe annet man ikke har ønsker seg men kanskje trenger, hadde det ikke vært greit å bli sur for. Verken for meg eller ungene.

Nemlig!

[Fløyel]

Mange måter å lese denne tråden på.

[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Ok. Jeg synes bare ordene "sur" "dritsur" og "skuffa" har gått igjen veldig ofte, sammen med "føle seg verdsatt". Men det var sikkert humoristisk ment, da beklager jeg misforståelsen i alle fall.

Må bare understreke at jeg uttalte meg om at jeg syntes at folks tilsynelatende reaksjoner var overdrevet. Hvis folk ikke egentlig hadde tatt det så veldig tungt, men bare syntes det var en underlig gave, så har jeg ingen problemer med å forstå det altså.

Godt å høre at du har hatt en fin dag Bloppy! Gratulerer!

Det er egentlig ikke den hersens mikroen som er greia her. Det er mer følelsen av at han tyr til en ekstremt lettvint løsning.
At han ikke gidder å bruke en kalori på å høre etter, snappe opp eller i det minste spørre. Så ja. Jeg er skuffet, lei meg og ganske sur faktisk. Men det er ikke egentlig mikroen sin skyld. Den er bare et "symptom" på hvordan ting åpenbart funker her i huset.

Jeg mener at bursdagsgaver skal være personlige. Noe man legger litt tanke bak. Og om jeg hadde ønsket meg en praktisk gave til fellesskapet så hadde det jo vært strålende med en mikro. Men jeg ønsket meg ikke det. På ingen måte. For såpass egoistisk må det være lov å være en dag i året? Stort sett er det hus og unger som får alt. Antar at det ikke er bare her det er sånn. I hvertfall sjeldent jeg går ut og kjøper meg noe jeg egentlig ikke trenger.
Nå trenger jeg både trompet og skalljakke da, så sånn sett var det jo praktiske gaveønsker.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Bloppy, her.

Det er egentlig ikke den hersens mikroen som er greia her. Det er mer følelsen av at han tyr til en ekstremt lettvint løsning.

Ja, jeg skjønte jo det da. Men likevel hadde jeg nok ikke tatt veldig på vei, eller blitt sur, bare tenkt at personen var veldig dårlig til å kjøpe gaver. Ikke lagt noen større betydning i det enn som så. Han har heldigvis andre kvaliteter.

Selv om jeg også mener at en gave bør være litt mer personlig enn som så. Også spørs det selvsagt også i hvilken grad denne tendensen gjenspeiler resten av forholdet og hverdagen. Om det er et sjeldent feilskjær, eller om det er slik det bruker å være.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Det virker på meg som om mange tar dette svært alvorlig, at de ville blitt såret, lei seg, sur, skuffet, ikke ville følt seg sett, verdsatt m.m. Men jeg håper du har rett, og at de fleste ville vært voksne nok til å ta det med en god porsjon humor.

Jeg hadde seriøst blitt kjempeskuffet, og jeg er ikke spesielt flink til å ikke vise det. Jeg hadde ikke kjøpt noe like upersonlig tilbake, så hevn hadde jeg nok ikke kommet på.