Snåsamannen

[Jessica]

Alle mennesker får selvfølgelig ikke hjelp. Første punkt for å motta hjelp er at man er litt åpen for at det kan være noe i healing. Alvorlig sykdom som har gått for langt kan de verken si at de kan hjelpe mot eller om de kan det. Men om de kan sitt så kan de lindre og hjelpe den syke psykisk, og gi litt energi så livskvaliteten blir bedre. Dette beskrev en av Snåsamannens "sannhetsvitner". Han nevnte i VG at da hans kone var kreftsyk så han hvordan hun fikk gnisten tilbake og litt overskudd slik at hun hadde bedre dager den siste tiden. Det har jeg selv opplevd så sterkt at det tror jeg fullt og helt på. For de som får hjelp er det akkurat det samme om det er psykiske årsaker som gjør at man har det bedre eller om det er healeren som har gjort noe. Det viktigste er at man har det bedre og at man kan få "fri" fra f.eks. dødsangsten.

Jeg kunne sagt masse om dette i forhold til det fysiske, men jeg tror ikke dette er forumet å diskutere det i.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg kunne sagt masse om dette i forhold til det fysiske, men jeg tror ikke dette er forumet å diskutere det i.

Hvorfor ikke? Fordi noen er uenige?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Hvorfor ikke? Fordi noen er uenige?

Nei, men ønsker ikke å bli latterliggjort...

[turi]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Nei, men ønsker ikke å bli latterliggjort...

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Nei, men ønsker ikke å bli latterliggjort...

Det skjønner jeg at du ikke ønsker, men jeg klarer ikke se at uenighet om hvorvidt dette er mirakler eller placebo-effekt o.l. er latterliggjøring.

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det skjønner jeg at du ikke ønsker, men jeg klarer ikke se at uenighet om hvorvidt dette er mirakler eller placebo-effekt o.l. er latterliggjøring.

Tror ikke det er uenigheten som føles som latterliggjøring, men måten det blir presentert på.

[Alfa]

Eg trur ikkje på det "overnaturlege" i det, men har absolutt eit holistisk verdsbilde som opnar for at andre ting enn vestleg medisin kan fungere på kroppen. Det kjenner eg jo på kroppen kvar gong eg tek akupunktur.

[Søster]

Dere kan godt få latterliggjøre meg hvis dere vil. :uvitende og fordomsfull:

[Veronal]

Har ikke lest tråden, men tror ikke på Snåsamannen og ville høyst sannsynlig heller ikke forsøkt Snåsamannen hvis jeg eller mine barn ble uhelbredelig syke. Ser at NRK har noen Snåsaplaner på gang. Det kan jo bli interessant (basert på at representanter fra Skepsis sitter i fagutvalget eller noe sånt).

[Nessie]

Jeg var hos en healer en gang. Eller. Hun drev med massasje da, og jeg skulle få massert rygg og nakke. Hun spurte om hun kunne få heale meg litt også, og mye av det hun sa synes jeg nesten var litt ubehagelig å høre, fordi det traff så godt. Og da tenker jeg på ting ift meg som person, hvordan jeg takler ting, hva som preget meg der og da etc.

[Irma]

Jeg synes også NRK sine planer er interessante. Serien skulle begynne i slutten av januar så jeg.

[Nessie]

Forøvrig kalles han "Snåsakaill`n" - ikke "mannen".

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Tosse, her.

Jeg mener bare at det er mange som tror annerledes i det øyeblikk livet får kniven på strupen. Og at det er lett å mene mye om ting før nettopp det skjer.

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

For de som får hjelp er det akkurat det samme om det er psykiske årsaker som gjør at man har det bedre eller om det er healeren som har gjort noe. Det viktigste er at man har det bedre og at man kan få "fri" fra f.eks. dødsangsten.

Enig med disse to. Selv om jeg er en skeptiker. Min venninne sliter nå med kreft for ørtende gang, og hun har vært hos Snåsamannen nylig. I sommer kjørte jeg henne 50 mil til en annen "leser" en helg. Da hun ringte meg for omtrent ett år siden og fortalte at det var funnet kreft (igjen) og vi hadde en tretimers gråtesamtale på telefonen, der hun bl.a. forbannet Gud som hadde gjort dette mot henne, anbefalte jeg henne å ta kontakt med en prest for å snakke om de tingene. Fordi jeg ikke er den rette til å diskutere hva som er Guds mening, hedning og skeptiker som jeg er. Men hvis det hjelper henne å få snakke med en "ekspert", så anbefaler jeg gjerne en. Hvis det hjelper henne å dra til en healer en dagsreise unna, så kjører jeg henne gjerne. Hvis det hjelper henne å treffe Snåsamannen, så oppmuntrer jeg gjerne til det. Hva som helst som kan gi henne håp, og gjøre at hun blir mer avslappet og får færre bekymringsknuter i kroppen. Selv om jeg liksom ikke tror på noe av det.

Men hvem vet ... om det var jeg som fikk en slik diagnose en dag...

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Amelie, her.

Nå har vel de fleste fått med seg hvem Snåsamannen er og hvilke mirakler han har utført.

Hvem innrømmer at de tror, og hvem avfeier dette kontant?
Og hva sier Esme?



Jeg er stor beundrer av Joralf!
Poll kommer! ---- Argh, jeg var for sen! (måtte postes innen 10 minutter)

Joralf Gjerstad har en viktig egenskap som gjør at man ikke kan se ned på ham, han tar ikke penger for det han gjør. Når man holder på med alvorlige syke mennesker som får dårlig økonomi fordi de bruker mange penger på "behandlinger" som ikke virker, så blir man takknemlig for at det gjør nå Gjerstad ikke.

Når det gjelder sånne historier som "jeg hadde kink og så tok Gjerstad på meg så ble jeg bra" så har jeg ingen tro på at Gjerstad klarer å helbrede flere enn noen som helst annen person med en hyggelig væremåte og menneskekunnskap. Når det gjelder å diagnostisere sykdommer, så tror jeg på alvor at jeg kunne laget store show hvor man hadde stilt opp syke mennesker og så hadde jeg hatt treffprosent som hadde vært temmelig høy på korrekt diagnose uten å ha snakket med personene før. Om man er den oppmerksomme typen så merker man seg lukter, (som man kjenner ved leversvikt, og en del krefttyper), ser typiske tegn på stoffskiftesykdommer, gangmønster, høyt blodtrykk etc

Jeg tror ikke på at Gjerstad kan gjøre en døende kreftpasient helt frisk. Derimot har han erklært kreftpasienter for å være helbredet, og de har dødd etter et par uker. Det kan jeg ikke oppgi navn på, men dette vet jeg. De som kjenner meg tror vel på det, men for de som ikke kjenner meg, så er jo ikke det noe som helst bevis på noe som helst, det er jo klart.

Når det gjelder alvorlig syke mennesker så har jeg egentlig ikke noe inntrykk av at så mange endrer totalt syn på slike ting. Derimot så er det ganske vanlig at pasienter blir mer eller mindre presset av pårørende til å prøve "alt". Og om jeg eller mitt barn hadde blitt alvorlig sykt så hadde det ikke vært mer sannsynlig at jeg hadde prøvd udokumentert medisin enn at jeg hadde prøvd tungetale.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tror ikke på at Gjerstad kan gjøre en døende kreftpasient helt frisk. Derimot har han erklært kreftpasienter for å være helbredet, og de har dødd etter et par uker.

Men med all respekt, Esme, ein friskmelder jo sjuke pasientar kvar dag innanfor vestleg medisin også ...

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Men med all respekt, Esme, ein friskmelder jo sjuke pasientar kvar dag innanfor vestleg medisin også ...

Kreftpasienter pleier ikke å bli friskmeldt uten at det er gjort noen objektive målinger som støtter friskmeldingen. Jeg har ikke vært borte i leger som tør å si til en pasient at de har blitt kreften uten å støtte seg på undersøkelser.

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tror ikke på at Gjerstad kan gjøre en døende kreftpasient helt frisk. Derimot har han erklært kreftpasienter for å være helbredet, og de har dødd etter et par uker. Det kan jeg ikke oppgi navn på, men dette vet jeg.

Hvis en av dem da hadde blitt uventet friske, og slikt skjer jo også innimellom heldigvis, så kan vi vel være sikre på at vi hadde fått lese om miraklet.

Men jeg kan ikke ta æren for å ha tenkt på den siden av saken først: Allerede min favorittfilosof, Diagoras fra Melos (ca. år 416 fvt) skal, i følge Cicero, ha blitt tatt med i noen templer av en venn som ville omvende ham fra hans ateisme. Vennen viste ham alle offergavene som var donert av mennesker som var blitt frelst fra skibbrudd. Hvordan kunne han ikke tro på gudene når han så alle disse bevisene på deres inngripen? Diagoras svarte med å bemere at offergavene fra de som druknet aldri ble sett i templene. (Forøvrig, da et skip han var på kom ut for en storm og sjøfolkene var sikre på at det var gudenes vrede fordi de hadde en slik ugudelig mann ombord og ville kaste ham på skjøen, tok han en omvendt Jonas og spurte sjøfolkene om de mente alle de andre skipene som var ute i stormen også hadde en Diagoras om bord..? Han ble i båten.)

[Irma]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønte hva du mente Alfa.

[Perhonen]

Mange forskjellige meninger her. Og vi opplever ting og verden forskjellig.

Jeg var hos legen for ca ti år siden, pga hetetokter og fikk diagnosen lymfekreft. Av en lege. Ferdig utdannet, og sikkert klok, og ikke minst selvsikker som sådan.
Jeg lever nå ennå, så noen har kanskje helbredet meg. Kanskje Gud? Jeg er såpass ydmyk i forhold til livet at jeg takker hver eneste dag for det livet jeg har fått og den gaven det er, for familien min, for hverdagene mine og for alt som er omkring meg og som betyr noe for meg. Så får den som føler seg truffet ta imot takken. Jeg tror. Like så som jeg tror på at enkelte, ja kanskje alle mennesker har helende egenskaper om de bare slipper dem (energien vi alle har i oss) fri. Har du noen gang healet et barn som har falt å slått seg? Tatt smerten bort med varme hender og omsorg, satt igang prosesser hos barnet, prosesser som har tatt smerten bort?

Mange ganger helbreder vi oss selv, vi mennesker har en egen evne til det. Noen ganger setter andre mennesker i gang disse prosessene som kroppen benytter seg av for å hele det som er sykt. Skulle jeg ikke tro på det? Jeg skjærer meg i fingeren og gror sammen igjen. Kroppens egne prosesser. Noen ganger setter kroppen selv i gang disse prosessene, andre ganger kan andre mennesker gjøre det. Kanskje ikke helbrede alvorlige sykdommer, men kunne "helbrede" sykdommer vår egen livsstil er skyld i? Tro eller ikke tro...tja. Det velger vi jo alle selv.

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Jeg var hos legen for ca ti år siden, pga hetetokter og fikk diagnosen lymfekreft. Av en lege. Ferdig utdannet, og sikkert klok, og ikke minst selvsikker som sådan.
Jeg lever nå ennå, så noen har kanskje helbredet meg. Kanskje Gud? Jeg er såpass ydmyk i forhold til livet at jeg takker hver eneste dag for det livet jeg har fått og den gaven det er, for familien min, for hverdagene mine og for alt som er omkring meg og som betyr noe for meg. Så får den som føler seg truffet ta imot takken. Jeg tror. Like så som jeg tror på at enkelte, ja kanskje alle mennesker har helende egenskaper om de bare slipper dem (energien vi alle har i oss) fri. Har du noen gang healet et barn som har falt å slått seg? Tatt smerten bort med varme hender og omsorg, satt igang prosesser hos barnet, prosesser som har tatt smerten bort?

Mange ganger helbreder vi oss selv, vi mennesker har en egen evne til det. Noen ganger setter andre mennesker i gang disse prosessene som kroppen benytter seg av for å hele det som er sykt. Skulle jeg ikke tro på det? Jeg skjærer meg i fingeren og gror sammen igjen. Kroppens egne prosesser. Noen ganger setter kroppen selv i gang disse prosessene, andre ganger kan andre mennesker gjøre det. Kanskje ikke helbrede alvorlige sykdommer, men kunne "helbrede" sykdommer vår egen livsstil er skyld i? Tro eller ikke tro...tja. Det velger vi jo alle selv.

Jeg vil anta at med en slik alvorlig diagnose så fikk du massiv behandling i form av cellegift og stråling?

Det ville være naivt å tro at man overlever lymfekreft ved å tro eller ved å benytte healing for den sakens skyld. Leger som stiller diagnoser er jevnt over utdannet som leger og bør være selvsikre i sitt arbeid. Ved vanskelige diagnoser (kreft) vet jeg at de fleste diskuterer det med sine kollegaer også ( i følge de legene jeg har vært borti).

Det at man tror gjør en ikke til et bedre menneske i mine øyne, det er heller hva mennesket gjør som gjør et menneske til et godt et. Jeg håper inderlig at jeg er ydmyk ovenfor livet til tross for at jeg ikke er troende.

Man heler ikke dette barnet som har fallt og slått seg, man gir det omsorg. Det er to meget ulike begreper som noen ganger føles som det samme for mottakeren. Barnet som får plaster og litt omsorg glemme smerten, såret blir ikke borte bare fordi du gir det omsorg og et plaster.

Kroppens prosesser er fascinerende men det er for enkelt å si at kroppen fikser dette selv når det er alvorlige diagnoser. Jeg kjenner at jeg blir indignert av slike holdninger. Folk må tro hva de vil for min del, og tro kan som kjent flytte fjell, men å hevde at alvorlige sykdomme kan kureres uten medisinsk behandling er en alvorlig påstand som kan koste den det gjelder livet.