Utfordringer ved å ha mange barn i klassen med dårlig økonomi og annen kultur

[nokon]

Eg liker det svenske førstegenerasjons svensker så mykje betre enn andregenerasjons innvandrar. For ikkje å snakke om nye landsmenn.

Når det gjeld kor lenge ein reknest som minoritetsspråklege, er det ulike måtar å rekne på. Nokre går på behov for tilpasning og er vettuge. Andre går på etnisitet og då er det foreldre sitt opprinnelsesland som blir rekna. Personleg tenker eg at begreper kun har relevans, når det handler om tilrettelegging og særskilte behov, på same måte som at det ikkje er relevant om eit barn har dysleksi på fotballbanen.

Eg synest det høyrest ut som om du gjer mykje positivt for at flest mogleg skal få anledning til å delta, Pelle. Det er nokre fallgruver med tanke på innsatsen du gjer, men det ser ut som om du reflekterer over det. Ein av dei tinga eg stusser litt på, er bruken av begrepet ressurser. Eg ville for eksempel tenkt at dersom økonomi var eit hinder for deltagelse i aktiviteter for mange av barna, burde lista senkast. Eg synest det er riktigare med "Bursdagsbarnet blir glad for brukte leker", eller "Du treng ikkje ha med gave for å komme i bursdag"- kommunikasjon, enn at ein forelder skal betale deler av gavene for dei andre.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg liker det svenske førstegenerasjons svensker så mykje betre enn andregenerasjons innvandrar.

Ikke sant? På norsk så sier vi jo også norsk-pakistaner, mens i f.eks. USA er det vanligst å si f.eks. Somali-American. I Norge legges det derfor mest vekt på at man er pakistaner, mens i USA mest vekt på at man er amerikaner.

Save

[Gaia]

Gode innspill, og veldig vanskelig. Jeg har jo gått på en skole hvor jeg var en av to vestlige (dvs fra Vest-Europa/USA) på hele trinnet, men hvor dette ikke var noe problem fordi foreldrene var så ressurssterke. Og i en klasse som var helnorsk, men hvor en stor andel av barna kom fra typisk ressurssvake hjem.

Min erfaring er at dette primært handler om hvilken ressursgruppe foreldrene tilhører, ikke hvilken etnisk bakgrunn de enkelte barna har.

Jeg tror dere gjør mye riktig, og jeg tror det er viktig å fokusere på lavterskel og rimelig/gratis. Hvis det er mange med minoritetsbakgrunn i klassen, så ville jeg tro at en internasjonal dag kan være en stor suksess. Skogstur, som krever mye utstyr, not so much. Derimot så kan det fungere finfint å ha aktiviteter ute, hvis været er bra og det ikke er vanskelig å komme seg dit. Fellesbursdager, der alle feires, og ingen har med egen gave, er heller ikke så dumt.

[IOA]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg er rimelig sikker på at mine barn ikke blir kategorisert som fremmedspråklige, men tror jeg skal sjekke bare for å bli helt sikker, eller veldig overrasket.

I Osloskolen teller de alle med en forelder med et annet morsmål. Slik at både mine og dine teller som fremmedspråklige.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg er rimelig sikker på at mine barn ikke blir kategorisert som fremmedspråklige, men tror jeg skal sjekke bare for å bli helt sikker, eller veldig overrasket.

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Mine blir det, tror jeg. Jeg er norsk, faren er britisk.

Opprinnelig lagt inn av IOA, her.

I Osloskolen teller de alle med en forelder med et annet morsmål. Slik at både mine og dine teller som fremmedspråklige.

Tospråklegheit har betydning for språkutvikling og det treng ikkje betyr noko negativt at dei blir registrert som "fremmedspråklige". Mange tospråklege barn bruker litt lengre tid på å lære seg dei to språka, samtidig som dei behersker språka veldig godt når dei først har lært seg begge språk. Dersom det er to morsmål i heimen, vil det gjerne ha konsekvenser for seksåringen ved skulestart, både positive og negative konsekvenser. Og det er jo greit at skulen kjenner til det.

Det er ikkje slik at tospråklegheit automatisk utløyser nokre rettar eller pliktar, så det er eigentleg ein ganske uinteressant kategori utan vidare kartlegging. Sånn sett er det meir interessant å vite om kven som har foreldre som ikkje snakker norsk, ikkje bare kven som har foreldre som snakker norsk og eit språk til. Det har større betydning, alt i alt.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Tospråklegheit har betydning for språkutvikling og det treng ikkje betyr noko negativt at dei blir registrert som "fremmedspråklige". Mange tospråklege barn bruker litt lengre tid på å lære seg dei to språka, samtidig som dei behersker språka veldig godt når dei først har lært seg begge språk. Dersom det er to morsmål i heimen, vil det gjerne ha konsekvenser for seksåringen ved skulestart, både positive og negative konsekvenser. Og det er jo greit at skulen kjenner til det.

Det er ikkje slik at tospråklegheit automatisk utløyser nokre rettar eller pliktar, så det er eigentleg ein ganske uinteressant kategori utan vidare kartlegging. Sånn sett er det meir interessant å vite om kven som har foreldre som ikkje snakker norsk, ikkje bare kven som har foreldre som snakker norsk og eit språk til. Det har større betydning, alt i alt.

Nei, altså for min del må de bare være registrert som fremmedspråklige, men jeg mener det ble sagt en gang at de ikke regnes som fremmedspråklige. For min del hadde det bare vært interessant å vite. Og på skolen jeg jobber og ungene går på så er det kun de som har foreldre som ikke snakker norsk som regnes som fremmedspråklige.

For mine ungers del så var det ikke noe nødvendighet å informere noe særlig all den tid de snakket ganske tidlig og at språket ikke har vært noe problem. Faren har brukt engelsk som andrespråk og det er jo et språk de lærer på skolen uansett.

[Neket]

Sitat:

Det er ikkje slik at tospråklegheit automatisk utløyser nokre rettar eller pliktar, så det er eigentleg ein ganske uinteressant kategori utan vidare kartlegging. Sånn sett er det meir interessant å vite om kven som har foreldre som ikkje snakker norsk, ikkje bare kven som har foreldre som snakker norsk og eit språk til. Det har større betydning, alt i alt.

Ja, men det er jo interessant dersom man diskuterer utfordringer rundt kommunikasjon blant foreldrene. Hvis en skole har 60% fremmedspråklige der foreldrene faktisk ikke forstår norsk er det en ganske annen situasjon enn der en skole har 60% fremmedspråklige der minst en av foreldrene kan kommunisere på norsk.

[Trixie]

Hos oss regnes ikke barn som har svensk, dansk eller engelsk som morsmål som fremmedspråklige.
Ellers er det en intr diskusjon. I bhg jeg jobber har vi svært høy andel barn med minoritetsbakgrunn. Dette er både positivt og utfordrende. Så små barn som bare har hørt sitt morsmål og ikke kan norsk og aldri har vært i bhg før har mye å lære selvsagt. Mange går jo hjemme til de blir ganske store også med kontantstøtte.
Vi prøver å legge til rette for sosial omgang blant foreldrene der bhg tar kostnaden. Ressurser handler ikke nødvendigvis om penger, men om sosiale ressurser og kultur.

[Charlie]

Jeg synes det er kjempeflott at foreldre stiller opp som du gjør (jeg tenker også det er noe man bør bidra med dersom man definerer seg selv som mer ressurssterk enn gjennomsnittet). Samtidig er jeg også enig i at det er strevsomt om man opplever litt sånn "det er alltid oss som bidrar".

Som utgangspunkt tror jeg på at det er mye ubrukte ressurser. Men at man ikke nødvendigvis kan regne med at de tilbyr seg selv eller spør selv. Fordi de kanskje opplever at de ikke forstår verken språk eller koder, eller er redd det skal bli feiltolket.

Fikk nylig en tlf fra en dame som sa hun var venn av "fremmedspråklig mor i klassen, A" og lurte på dette med bursdagsfeiringer og å feire bursdag sammen i klassen vår (ganske ny elev, som ikke har vært med på mye, og familien har vært lite synlig). Når jeg sier at de bare er å foreslå felles feiring, det er mange som synes det er flott å dele på jobben, sier hun at A opplever at hun ikke kan spørre, fordi hun ikke er norsk - det er noe annet hvis hun spør enn hvis en norsk spør. Og vennen sier også at det er en veldig positiv og grei dame som gjerne vil bidra.

Det har jeg tenkt litt på. At de ikke alltid vet hva som "forventes" og at de er redde for å bli mistolket, eller at de oppfattes annerledes enn om de hadde vært norske. Og så tenker jeg at det kanskje kan være noe i det, og at det er noe med å finne noen nøkler for å inkludere dem også i arbeidet med planlegging og gjennomføring.