Er vi nødt til å få med oss absolutt alt?

[Myrsnipa]

Jeg syns vi bør få med oss det som har med ungene å gjøre. Skoleavslutninger, bhg-fester, idrettskole-avslutning, ballett-oppvisninger eller fotballkamper.
Jeg innrømmer glatt at jeg ikke helt forstår de som ikke prioriterer slikt foran det meste (selv jeg skjønner at man f.eks ikke kutter ut den årlige inernasjonale konferansen i månefaseforskning pga en fotballkamp. Vel og merke om man har interesse av å delta på den da.. ).

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Jeg syns vi bør få med oss det som har med ungene å gjøre. Skoleavslutninger, bhg-fester, idrettskole-avslutning, ballett-oppvisninger eller fotballkamper.
Jeg innrømmer glatt at jeg ikke helt forstår de som ikke prioriterer slikt foran det meste (selv jeg skjønner at man f.eks ikke kutter ut den årlige inernasjonale konferansen i månefaseforskning pga en fotballkamp. Vel og merke om man har interesse av å delta på den da.. ).

Jobb, for eksempel? Generell utslitthet? Ungene har egentlig ikke så veldig lyst?

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jobb, for eksempel? Generell utslitthet? Ungene har egentlig ikke så veldig lyst?

Jeg skulle vært rimelig låst på jobben for å misse ei skoleavslutning. Fotballkamper kommer det flere av.
Og jeg skulle vært sinnsykt utslitt for å skippe det samme. Unger som ikke har lyst er en problemstilling jeg ikke har vært borti.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Jeg skulle vært rimelig låst på jobben for å misse ei skoleavslutning. Fotballkamper kommer det flere av.
Og jeg skulle vært sinnsykt utslitt for å skippe det samme. Unger som ikke har lyst er en problemstilling jeg ikke har vært borti.

Jeg har ikke nevnt noe om fotballkamper. Faktisk.


Men ja, jeg prioriterer nok annerledes enn deg. Mengdene med arrangementer i barnehagen er ikke på topp på pri-lista.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg har ikke nevnt noe om fotballkamper. Faktisk.


Men ja, jeg prioriterer nok annerledes enn deg. Mengdene med arrangementer i barnehagen er ikke på topp på pri-lista.

Har dere mengder med arrangementer i barnehagen i juni?

Jeg er nok en av de som er ekstremt selektive, litt vel selektiv men det funker for meg. Blåser i om jeg går glipp av noe og kan fint klare meg uten alt stresset.

[ullmor]

Det er viktig å få med seg det som skjer for ungene. Jeg prioriterer ikke meg selv over ungene, er tross alt flest dager i året at det ikke skjer noe spesielt. Det betyr enormt mye for barna at vi stiller opp og da blir det viktig for meg også. Andre ting som skjer, som 50-årsdager ol er mindre viktig, men likevel noe som prioriteres høyt. Jeg regner med at jeg blir bedt fordi jeg er ønsket og da gjør jeg mye for å komme. Jeg synes det handler om høflighet.

Jeg tenker at man har et ansvar selv for at ting skal bli hyggelig, hvis alt man tenker på er at dette er noe dritt man skulle vært foruten så skal det mye til for at det blir hyggelig. Bør man ikke ta seg sammen for ungenes skyld?

I forhold til hva man prioriterer synes jeg ikke det er snakk om prioritering hvis alternativet til avslutningsgrill med barnehagen er å sitte med nesen i avisen eller surfe på nett fordi man heller vil gjøre ingenting. Det kan man heller gjøre etter grillen og fokusere på hvor mye det betyr for ungene at man stiller opp.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Jeg tenker at man har et ansvar selv for at ting skal bli hyggelig, hvis alt man tenker på er at dette er noe dritt man skulle vært foruten så skal det mye til for at det blir hyggelig. Bør man ikke ta seg sammen for ungenes skyld?

Det har ikke noe med å tenke at noe er dritt å gjøre, men det har noe med å droppe ting som hverken er stas for unger eller foreldre. Som noen sa i tråden, av og til må man selvsagt stille opp uansett - sånn er det jo, men jeg føler det er viktig å vise ungene at man faktisk har lov til, og bør, gjøre en vurdering av hva som viktig og hva man vil.

[Propella]

Det er mye som skjer. Vi er med på det som berører ungene. Selv hater jeg skoleavslutninger osv. Jeg tropper likevel opp fordi at det er for ungene. Idageer siste avslutningen. Så er det over for dette skoleåret. :takk og lov: Med 3 barn så blir det mye. Jeg har ikke ork til noe sosialt liv ved siden av når det er så mange avslutninger og andre ting som skjer. Det blir for mye for meg.

[Maz]

Ikke noe tema for oss med et barn, men skolen Mazungen begynner på har bestemt seg for å kjøre avslutningene på samme dag. Med skolegårdsfest. Det blir nok hektisk for de med barn i flere klasser, men det blir jo ikke lang vei mellom, og stresset blir jo ganske tidsbegrenset.

Jeg synes det virker som flere og flere aktiviteter roer ned "avslutningsopplegget".

[turi]

Vi har hatt ett forferdelig tettpakket program siden jul egentlig, så jeg fatter og begriper ikke at noen orker å ha en slik hverdag til hverdags. Har innsett at jeg ikke er typen som bør ta på seg verv, uansett hvor mye jeg elsker å ordne opp.

Men nå er det bare noen dager igjen, så skal roen falle over turi-heimen!

Og nei, jeg syns ikke en trenger eller bør være med på alt som skjer, sånn som jeg ser det på mine barn, og det er de jeg skal forholde meg til dagenderpå, så trenger de faste leggetider uten stress så vi ratt forskyver måltider, og ikke stressende dager med håisann-lenge-siden-mat-guri-så-moro-vi har-det bade/leggetider.

:sliten,men ærlig:

[him]

Barna min har som regel alltid lyst til å dra på ting, hvis de ikke hadde villet hadde jeg hatt store problemer med å motivere meg. Men jeg mener ikke man må være med på absolutt alt.

[trøtt]

Man må ikke være med på alt, men hvis ungene har lyst til å være med så syns jeg man skal prøve å bli med. Jeg er ikke så veldig glad i skoleavslutninger og andre sammenkomster, men jeg blir selvsagt med og sier ikke noe til ungene om at jeg ikke liker det. Det er en del av å være forelder.

Er det flere ting på samme dag så må vi velge. Må jeg på jobb så prioriteres jobben først siden jeg har en liten stilling. Da ordner vi det på andre måter for ungene.

[Tallulah]

Jeg liker det litt jeg. Det er to ganger i året det er slik, det er rett før jul og rett før sommeren. Jeg -er innimellom fordi jeg må nedprioritere trening og hver eneste dag er fyllt opp med noe for minst ett familiemedlem. Vi er generelt en aktiv familie ellers også, men har ikke noe problem med det så lenge det er lystbetont.

[apan]

Det er jo ikke snakk om at man ikke ønsker å være sosial. Jeg tror de fleste vil beskrive meg som ekstremt sosial. Det er heller ikke snakk om at man velger vekk ting man selv synes er kjedelig, det er snakk om at man som voksen er ansvarlig for at ikke ungene skal få en for stresset hverdag. Og jeg tenker ikke bare på juni, men også ellers i året. Hvis vi ville, kunne vi vært sosiale hver eneste lørdag og hver eneste søndag, nærmest hele året. Det velger vi med vilje ikke å være, for jeg synes det blir mer stress enn moro. For hele familien. Det er faktisk hyggelig å leke litt i hagen, fikse litt i hagen, bake litt og slikt også.

Jeg tror ungene sjelden sier de ikke har lyst, men jeg mener faktisk at vi kanskje av og til må si at nok er nok for dem. Jeg mener ikke skoleavslutninger og andre store begivenheter, men jeg fascineres for eksempel fremdeles av alle som mente at en ettåring ville ha det skrekkelig moro på en sommerfest der den var stuptrøtt store deler av tiden.

[LilleT]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Det er jo ikke snakk om at man ikke ønsker å være sosial. Jeg tror de fleste vil beskrive meg som ekstremt sosial. Det er heller ikke snakk om at man velger vekk ting man selv synes er kjedelig, det er snakk om at man som voksen er ansvarlig for at ikke ungene skal få en for stresset hverdag. Og jeg tenker ikke bare på juni, men også ellers i året. Hvis vi ville, kunne vi vært sosiale hver eneste lørdag og hver eneste søndag, nærmest hele året. Det velger vi med vilje ikke å være, for jeg synes det blir mer stress enn moro. For hele familien. Det er faktisk hyggelig å leke litt i hagen, fikse litt i hagen, bake litt og slikt også.

Jeg tror ungene sjelden sier de ikke har lyst, men jeg mener faktisk at vi kanskje av og til må si at nok er nok for dem. Jeg mener ikke skoleavslutninger og andre store begivenheter, men jeg fascineres for eksempel fremdeles av alle som mente at en ettåring ville ha det skrekkelig moro på en sommerfest der den var stuptrøtt store deler av tiden.

Jeg er veldig enig med deg. Jeg tror det er litt misforstått å føle at man må dra på alt som har med barna å gjøre på grunn av barna. Barn blir også stresset, men de er sjelden i stand til å se konsekvensen av hvorfor de er det. Kanskje er det vi voksne som tror at vi hele tiden må organisere ting for barna våre for at de skal ha det bra.

Når det er sagt, synes jeg det er vanskelig å velge bort arrangementer. Man går jo glipp av noe ved å ikke delta, også har jeg en tendens til å få dårlig samvittighet overfor dem som organiserer.

[Blå]

Jeg synes ikke at det er så mye. Vi har en avslutning med klassen til storesøster og en sommerfest i barnehagen. Og så har jeg avslutning med jobben, men det er en hyggelig fest, som jeg har lyst til å få med meg.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av LilleT, her.

Når det er sagt, synes jeg det er vanskelig å velge bort arrangementer. Man går jo glipp av noe ved å ikke delta, også har jeg en tendens til å få dårlig samvittighet overfor dem som organiserer.

Jada, og arrangementer kan det, som Mandarin påpekte, være vrient å prioritere bort, således vil det alltid bli mer før jul og sommer for eksempel. Jeg dropper heller ikke avslutninger for barna etc, men mannen og jeg dropper flere ting i juni fordi vi ikke synes det er greit at en av oss er ute av huset hver eneste ettermiddag og kveld, og fordi vi ikke vil at S skal ha barnevakt hver helg i juni. For eksempel.

[valborg]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jada, og arrangementer kan det, som Mandarin påpekte, være vrient å prioritere bort, således vil det alltid bli mer før jul og sommer for eksempel. Jeg dropper heller ikke avslutninger for barna etc, men mannen og jeg dropper flere ting i juni fordi vi ikke synes det er greit at en av oss er ute av huset hver eneste ettermiddag og kveld, og fordi vi ikke vil at S skal ha barnevakt hver helg i juni. For eksempel.

Jeg er enig i mye av det du har skrevet tidligere her og mener det er svært viktig at vi som voksne gjør noe fornuftige valg som kommer barna og hele familien til gode. Dette gjelder hele året, men i desember og juni er det særlig merkbart.

Men jeg oppfatter deg dithen at du og mannen har prioritert bort egne aktiviteter, ikke noen som har med S å gjøre. Tidligere oppfattet jeg deg dithen at man skulle være selektiv også på arrangment knyttet til barna. Jeg synes ikke det er naturlig å være selektiv på verken barnebursdager, avslutninger i barnehage, skole eller sfo. Barnebursdager syns jeg sier seg selv, hyggelig at de som blir bedt har lyst til å være med å feire! Når det gjelder øvrige arrangement mener jeg det er viktig for barna, de voksne og fellesskapet i nærmiljøet at oppmøtet er godt og at alle gjør sitt ytterste for å lage en hyggelig fest.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av valborg, her.

Men jeg oppfatter deg dithen at du og mannen har prioritert bort egne aktiviteter, ikke noen som har med S å gjøre. Tidligere oppfattet jeg deg dithen at man skulle være selektiv også på arrangment knyttet til barna. Jeg synes ikke det er naturlig å være selektiv på verken barnebursdager, avslutninger i barnehage, skole eller sfo. .

I hovedinnlegget snakket jeg i utgangspunktet ikke bare om junimåned, men hele året, og jeg mente både voksne og barn - med utgangspunkt i hovedinnlegget der jeg refererte til avisartikkelen der barselgruppa for valpen og 50-årsdager var en del av junis tidsklemme.

Som jeg påpekte i mitt siste innlegg nå er det klart at større happenings for barna skal man være med på og i juni kjører man da selvsagt på og får med seg det man kan, men ellers i året mener jeg at man skal være noe kritisk i forhold til barna også ja. Det avhenger selvsagt av barnas alder, og det blir greiere jo større de blir, men S får for eksempel ikke være med eller ha med noen hjem mer enn 1-2 ganger i uka, og ikke 2 dager på rad for vi ser at det blir slitsomt og vi synes vi får sett hverandre for lite alle sammen. Vi har også takket nei til arrangementer som gjør at vi nærmest må fly fra en ting til en annen, selv om det kan være ting som barnet i utgangspunktet synes er hyggelig, og ting som gjør at vi nærmest ikke er hjemme hele helgen. Dette kan være aktiviteter for hele familien eller aktiviteter som bare har med S å gjøre, men det er klart det sitter langt inne å takke nei til en bursdag. Det sitter ikke så langt inne å takke nei til en nabogrilling med naboer du ellers ser 4 av ukas 7 dager.