Har du og partneren samme politiske overbevisning?

[him]

Jeg og mannen stemmer på samme parti. Jeg kan godt tenke meg at politisk uenighet er noe som er vanskelig å komme over. Jeg er enda ikke kommet over en diskusjon vi hadde om Palestina/Israel konflikten. Kortversjon: Hans synspunkt: Det er Israels feil. Mitt synspunkt: De er noen gode kjeltringer alle sammen der nede. Israel har oppført seg grusomt, men selvmordsbombing av busser er ikke gøy uansett. Men vi lever jo helt greit i dagliglivet alikevel, så jeg tror egentlig dette går mer på hvor aktivt man lever ut sin politiske overbevisning.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jaha? Etter utallige diskusjoner (på blant annet FP) er det i hovedsak FRP-velgerne som får gjennomgå, ikke på bakgrunn av personlighet og evne til empati, men politisk ståsted. Jeg har etter utallige diskusjoner på FP dannet meg et inntrykk av sosialistene og deres toleranse for andres valg og meninger, og opplever at sosialistene er de som er minst åpen for andres synspunkt.

Jeg antar at Frp velgerne er de som er lettest å "ta". Frp har en veldig ufullstendig (og i noen tilfelle motstridene) politikk. Det er heller ikke så veldig rart i og med at partiet startet som et særparti. Senterpartiet er jo et annet parti som startet på denne måten (de var "bøndenes parti"), og noen hevder de er det enda. Men det går ikke an å komme forbi at SP er et mye mer "helhetlig" parti enn feks Pensjonistpartiet eller Demokratene. (Jeg er forresten sosialist, og har egentlig ikke lagt merke til det du beskriver, men det kan godt hende det skyldes at vi har vært i forskjellige diskusjoner.)

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Kan noen fra venstre eller Høyre være så snille å forklare hva de har tenkt å gjøre med den delen av samfunnet som ikke er like pene, rene og veloppdragne som de ønsker, som er for syke til å jobbe, eller ikke tar de riktige eller lure valgene? :åppriktig nysgerrig:

Jeg tror ikke at Høyre og Venstre vil prioritere bort samfunnsgodene som er i Norge (mtp skatt, sosialtrygd etc), men de prioriterer helt andre ting. For Høyre er det jo næringslivet som er lengst fremme og for Venstre er det valgfriheten for individet (typisk uttrykt politisk med privatskoler etc). I Norge er det jo som Nebbia (?) påpeker egentlig et veldig lite sprik politisk.

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

Jeg synes et godt eksempel er det skyhøye sykefraværet vi har i Norge. Vi har en av verdens beste sykelønnsordninger, men sykefraværet i Norget er nesten dobbelt så høy som snittet i EU. De som mangler empati har en tendenes til å hevde at ordningen er så lukrativ at den blir utnyttet. Hvis dette ikke riktig, hvorfor er det naturlig at vi har et så høyt sykefravær? Og hvorfor har det økt så mye de siste 10 årene, i takt med økonomisk vekst?

Fordi vi har veldig lav arbeidsledighet, og vi har veldig strenge krav for ansettelser i det offentlige. Disse to kombinert sammen gjør at vi har en annen sammensetning av arbeidskraften enn i andre land. Barneomsorg gjør også sitt. I Italia er det feks vanlig at bare en jobber hjemme, da har man ikke behov for mange sykt-barn-dager.