Hva er verst?

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Akkurat som ordet slem tydeligvis har temmelig ulik valør for oss, så har snill det også.

For meg er det absolutt et mål å være snill - mot alle.
Og ikke snill som i tømt for ryggrad, intellekt, rettferdighet og selvrespekt.
Men et rent og ekte snill - i betydning av respektfullhet, kjærlighet, omsorg og omtanke.

Jeg tror at snill for mange kan ta farge av dumsnill og en slags personlighetsløshet samt at det skal innebære å tekkes andre - altså være snill for å oppnå andres annerkjennelse, ikke snill fordi det springer ut fra et behov i en selv.

Det er ingen motsetning mellom å sette grenser for seg selv og andre og ta upopulære, men rettferdige beslutninger - og samtidig være snill.

Snill kan fort få noe banalt og tomt over seg.
Det synes jeg er synd - vi har ord som dumsnill, selvutslettende og kjedelig for det.

Slem = ikke ville andre vel.
Snill = ville andre vel.

Det siste er helt klart et mål for meg.

Nettopp! Og derfor vil jeg heller bli opfattet som urettferdig enn slem. Kanskje er det nødvendig innimellom å være urettferdig. Jeg vil feks. at min veninne skal klare en eksamen og stiller ofte opp som barnevakt,slik at hun kan lese. Min andre veninne synes det er urettferdig at jeg ikke stiller like mye opp som barnevakt for hennes barn. Men utfra mitt synspunkt trenger ikke hun det i like stor grad. Så utfra et ønske om å gjøre andre vel handler jeg urettferdig.
Det hadde vært verre om de oppfattet meg som slem,mye verre.

Et av mine favoritt sitater er: Urettferdig? Ufortjent? Du skal være glad man ikke alltid får det man fortjener.