Sv: Hva er verst?
Akkurat som ordet slem tydeligvis har temmelig ulik valør for oss, så har snill det også.
For meg er det absolutt et mål å være snill - mot alle.
Og ikke snill som i tømt for ryggrad, intellekt, rettferdighet og selvrespekt.
Men et rent og ekte snill - i betydning av respektfullhet, kjærlighet, omsorg og omtanke.
Jeg tror at snill for mange kan ta farge av dumsnill og en slags personlighetsløshet samt at det skal innebære å tekkes andre - altså være snill for å oppnå andres annerkjennelse, ikke snill fordi det springer ut fra et behov i en selv.
Det er ingen motsetning mellom å sette grenser for seg selv og andre og ta upopulære, men rettferdige beslutninger - og samtidig være snill.
Snill kan fort få noe banalt og tomt over seg.
Det synes jeg er synd - vi har ord som dumsnill, selvutslettende og kjedelig for det.
Slem = ikke ville andre vel.
Snill = ville andre vel.
Det siste er helt klart et mål for meg.
__________________
"I've learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel." - Maya Angelou -
|