Stigmatisering av overvektige

[HP]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

HP: Jeg tar meg den frihet å svare for Maz. Det går ikke på å heie på det vinnende laget. Hva med tanta mi som bare inviterer meg hjem til seg når jeg er slank? Hva har det med min medgang/motgang å gjøre?

Og jeg føler at du indirekte sier at vi overvektige ikke fortjener oppmerksomhet før vi har klart å "oppnå noe" eller er "i medgang". "Oj, så FLINK du er. Nå fortjener du å komme på besøk til oss".

Takk for en hyggelig tolkning.

Jeg svarte Maz slik jeg gjorde fordi hun skrev at folk "plutselig er hyggelig når jeg går ned noen kilo". Jeg hadde svart det samme om det var at folk plutselig er hyggelig om du får en jobb, ny jobb, forfremmelse, vinner i Lotto, begynner å trene, starter en ny hobby, leser en god bok, ser en god film, har truffet drømmepartneren, det er sommer og sol, osv, osv. Poenget er at når vi er i bevegelse så forandrer det oss, også utad.

Tanten din vil jeg ikke kommentere, for hun kjenner jeg ikke. Men jeg har vanskelig for å tro at den situasjonen har utelukkende med deg å gjøre.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Jeg hadde svart det samme om det var at folk plutselig er hyggelig om du får en jobb, ny jobb, forfremmelse, vinner i Lotto, begynner å trene, starter en ny hobby, leser en god bok, ser en god film, har truffet drømmepartneren, det er sommer og sol, osv, osv.
.

Ok, da forstår jeg bedre hva du mener. I det første innlegget ditt tolket jeg deg virkelig som om du mente at positiv oppmerksomhet var noe man hadde gjort seg fortjent til om man hadde vært flink.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Tanten din vil jeg ikke kommentere, for hun kjenner jeg ikke. Men jeg har vanskelig for å tro at den situasjonen har utelukkende med deg å gjøre.

Jeg har ikke vanskelig for å tro at det har utelukkende noe med hennes syn på meg å gjøre.

[Harriet Vane]

Men eh...Det er ikke den dårlige selvtilliten som gjør at man blir litt paranoid, da? At man lager sammenhenger som kanskje egentlig ikke var/er der? Kanskje det var rent tilfeldig, men så setter man hendelser og andres adferd inn i et egenkomponert paranoia-mønster?

Hvis man er tykk og noen er grei så vil kanskje en med dårlig selvtillit tenke at "de er bare snille med meg", eller ikek få det med seg, mens en tykk med god selvtillit ikke vil tenke noe over det.

Hvis man har gått ned og noen er grei så vil en tidligere tykk med dårlig selvtillit glemme at den personen var grei (for man får bare med seg det som passer inn i mønsteret) og tenke" Ja, NÅ er h*n grei, ja. Nå er jeg bra nok. :snøft: "

Prøvd å gi komplimenter til en person med dårlig selvtillit? Vel. Det er IKKE alltid så gøy, for jeg føler meg direkte dum når jeg sier til en person - oppriktig - "så fin du er! For å bli møtt med en negativ kommentar som egentlig sier at jeg tar feil?! De hører bare de de vil høre, ser bare det de vil se og det er helt håpløst å prøve å si noe hyggelig til en som tydelig er ukomfortabel, negativ og selvforaktende. De tar det ikke til seg, de nekter å høre det, de blir kanskje til og med sure og frekke og mener man tar feil eller sier det for å være snill.

[Divine]

Det høres selvsagt logisk ut at det skal være sånn, Mim, for det høres nesten for utrolig ut at det skal finnes folk som bare vil ha med deg å gjøre når du er i en slankere fase. Og i mange sammenhenger er det vel også sånn. Men jeg har analysert dette både i slanke og tjukke faser, og jeg har alltid kommet fram til det samme. Folk forandrer væremåte overfor meg når jeg er slank.

Jeg godtar selvsagt at venner av meg tenker at "nei, Divine er så sur og deppa for tiden og hun sliter sånn med vekta og isolerer seg sånn at jeg rett og slett ikke GIDDER å ha så mye med henne å gjøre akkurat nå". Helt greit. Men jeg må innrømme at jeg har reagert veldig når litt mer perifere venner som jeg bare har pratet litt med når jeg har møtt på dem på gata plutselig sier: "Ååååå, så TYYYYYNN du har blitt!!! Skal vi gå ut en gang, kanskje?" :selvopplevd:

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Det høres selvsagt logisk ut at det skal være sånn, Mim, for det høres nesten for utrolig ut at det skal finnes folk som bare vil ha med deg å gjøre når du er i en slankere fase. Og i mange sammenhenger er det vel også sånn. Men jeg har analysert dette både i slanke og tjukke faser, og jeg har alltid kommet fram til det samme. Folk forandrer væremåte overfor meg når jeg er slank.

Jeg godtar selvsagt at venner av meg tenker at "nei, Divine er så sur og deppa for tiden og hun sliter sånn med vekta og isolerer seg sånn at jeg rett og slett ikke GIDDER å ha så mye med henne å gjøre akkurat nå". Helt greit. Men jeg må innrømme at jeg har reagert veldig når litt mer perifere venner som jeg bare har pratet litt med når jeg har møtt på dem på gata plutselig sier: "Ååååå, så TYYYYYNN du har blitt!!! Skal vi gå ut en gang, kanskje?" :selvopplevd:

Nå er jo verden dessverre befengt med nek. Allikevel, alle tenker ikke sånn, eller vurderer vennskapsforhold etter vekt.

Det er bare så forbanna kjipt at tomme tønner ramler (romler? Bråker ihvertfall) mest.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Allikevel, alle tenker ikke sånn, eller vurderer vennskapsforhold etter vekt.

Selvsagt. De aller, aller fleste jeg kjenner bryr seg like mye om meg og er akkurat som før uansett om jeg veier 70 eller 110 kilo. Men det blir som du sier, man henger seg oppi de få som er nekete.

[Majsa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men eh...Det er ikke den dårlige selvtilliten som gjør at man blir litt paranoid, da? At man lager sammenhenger som kanskje egentlig ikke var/er der? Kanskje det var rent tilfeldig, men så setter man hendelser og andres adferd inn i et egenkomponert paranoia-mønster?

Prøvd å gi komplimenter til en person med dårlig selvtillit? Vel. Det er IKKE alltid så gøy, for jeg føler meg direkte dum når jeg sier til en person - oppriktig - "så fin du er! For å bli møtt med en negativ kommentar som egentlig sier at jeg tar feil?! De hører bare de de vil høre, ser bare det de vil se og det er helt håpløst å prøve å si noe hyggelig til en som tydelig er ukomfortabel, negativ og selvforaktende. De tar det ikke til seg, de nekter å høre det, de blir kanskje til og med sure og frekke og mener man tar feil eller sier det for å være snill.

Akkurat hva jeg prøvde å si.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg har ikke vanskelig for å tro at det har utelukkende noe med hennes syn på meg å gjøre.

Hvis hun har et slik syn på deg er hun per def. sprø - ergo har det ikke noe med deg å gjøre. (Forståelig?)

Dessverre er deg jo slik at vi alle blir utsatt for noen skrullinger av og til. Jeg tviler ikke på at folk med overvekt blir utsatt for flere skrullinger - på samme måte som fargete folk i sørstatene (eller andre plasser) definitivt fyller sin kvote med skrulliger før andre. Men dette betyr jo ikke at det er noe feil med hverken overvektige eller fargete, men jeg skjønner at man kan oppleve det som om har noe med en selv å gjøre.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hvis hun har et slik syn på deg er hun per def. sprø - ergo har det ikke noe med deg å gjøre. (Forståelig?)

Ja, jeg skjønner godt hva du mener, og akkurt på dette området er jeg faktisk ganske flink til ikke å skylde på meg selv. Derfor bukker og skraper jeg ikke for folk som oppfører seg slik mot meg.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg godtar selvsagt at venner av meg tenker at "nei, Divine er så sur og deppa for tiden og hun sliter sånn med vekta og isolerer seg sånn at jeg rett og slett ikke GIDDER å ha så mye med henne å gjøre akkurat nå". Helt greit. Men jeg må innrømme at jeg har reagert veldig når litt mer perifere venner som jeg bare har pratet litt med når jeg har møtt på dem på gata plutselig sier: "Ååååå, så TYYYYYNN du har blitt!!! Skal vi gå ut en gang, kanskje?" :selvopplevd:

[positiv tolking]Kanskje de bare var glad for at du endelig var ute av huset, kanskje de ville komplimentere deg og vekt er lett å ty til, kanskje de virkelig hadde lyst til å være sammen med deg?
[/positiv tolking]

[negativ tolking]Eller kanskje de er noen overfladiske nek som ikke ville blitt sett levende med noen som ikka kastet glans, og som du derfor burde kuttet ut for lengst. [/negativ tolking]

Vet ikke? Jeg er så rar at jeg i 99 % av tilfellene velger å holde meg til den positive tolkingen, og da viser et seg at nesten alt jeg opplever også kan plasseres i den boksen.

NB: gærninger fins det overalt, og de skal man drite i.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

[positiv tolking]Kanskje de bare var glad for at du endelig var ute av huset, kanskje de ville komplimentere deg og vekt er lett å ty til, kanskje de virkelig hadde lyst til å være sammen med deg?
[/positiv tolking]

[negativ tolking]Eller kanskje de er noen overfladiske nek som ikke ville blitt sett levende med noen som ikka kastet glans, og som du derfor burde kuttet ut for lengst. [/negativ tolking]

Vet ikke? Jeg er så rar at jeg i 99 % av tilfellene velger å holde meg til den positive tolkingen, og da viser et seg at nesten alt jeg opplever også kan plasseres i den boksen.

NB: gærninger fins det overalt, og de skal man drite i.

Da er jeg også rar, for jeg holder meg også stort sett til den positive tolkningen over her. Jeg tror aldri jeg har blitt sur/skuffet/sint når folk har kommentert vekten min i positiv forstand, jeg har rett og slett bare tatt det som et flott kompliment og smilt resten av dagen. Men det kommer nok an på hvem det kommer fra og hvordan det sies.