Stigmatisering av overvektige

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Mener du at du får dårligere service fordi du er overvektig? Hvordan kan du dra den slutningen?

Folk forholder seg annerledes til deg som feit enn som slank.

Hvordan jeg trekker den slutningen. Jeg har gått opp og ned og opp og ned i vekt.

Nesten alle andre store mennesker jeg kjenner har opplevd det samme. Å behandles anderledes ut i fra kroppsfasong, og det også av de samme menneskene.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Folk forholder seg annerledes til deg som feit enn som slank.

Hvordan jeg trekker den slutningen. Jeg har gått opp og ned og opp og ned i vekt.

Jeg også. Jeg merker så utrolig godt hvor uvesentlig jeg blir når jeg er overvektig. Det triste er at privatpersoner også kan være sånn. Jeg har nære familiemedlemmer som bare gidder å bry seg om meg når jeg er slank. Og jeg har ei tante som var ivrig etter å ha meg på besøk de årene jeg var slank. Nå har hun knapt nok snakket med meg på mange år. Jeg er totalt uinteressant for henne akkurat nå.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg også. Jeg merker så utrolig godt hvor uvesentlig jeg blir når jeg er overvektig. Det triste er at privatpersoner også kan være sånn. Jeg har nære familiemedlemmer som bare gidder å bry seg om meg når jeg er slank. Og jeg har ei tante som var ivrig etter å ha meg på besøk de årene jeg var slank. Nå har hun knapt nok snakket med meg på mange år. Jeg er totalt uinteressant for henne akkurat nå.

Jeg synes det er noe av det vanskeligste med å gå ned i vekt, når mennesker plutselig gidder å snakke til deg. Eller enda værre plutselig tror du er interessert i å være venner med noen som har vært direkte ufin når du var stor.

Jeg benekter ikke at det å være undervektig kan være en belastning, og jeg tror nok mange tror de velger å være så tynne, noe det jo er mange som gjør.

Bare det at folk faktisk snakker eller komenterer vekten betyr jo at de forholder seg til deg som en person. Det er noe annet mindre stigmatiserende enn å bare bli oversett eller behandlet som en dritt.

Vi feite lever jo veldig mange kvinners værste mareritt, mens de tynne lever på en måte deres drøm. Kanskje er de dumme som drømmer om undervekt, men det er nå en gang slik.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Folk forholder seg annerledes til deg som feit enn som slank.

Hvordan jeg trekker den slutningen. Jeg har gått opp og ned og opp og ned i vekt.

Nesten alle andre store mennesker jeg kjenner har opplevd det samme. Å behandles anderledes ut i fra kroppsfasong, og det også av de samme menneskene.

Klart man blir behandlet annerledes. Det er bare dumt å påstå noe annet.
<--- har også vært slank

[Majsa]

Nå har jeg ikke lest gjennom alle sidene, så det kan hende dette har blitt sagt av andre, men jeg tar sjansen. Det med å bli behandlet annerledes når man er tykk enn når man er tynn - kan ikke dette delvis, i enkelte tilfeller skyldes ens eget selvbilde, ens egen utstråling og oppførsel, at man blir tydelig preget av å være misfornøyd med egen kropp og utseende? Nå sier jeg absolutt ikke at dette gjelder alle eller mange av de som er overvektige, men jeg har møtt en del mennesker som er konstant misfornøyd, stadig føler seg avvist og utenfor. Disse har ofte nevnt at de har et forferdelig dårlig selvbilde, gjerne pga. kroppen og utseendet. De har mistet evnen til å glede seg over ting, le av ting og ikke ta alt så himla alvorlig. Med fare for å virke overfladisk; dette er ting som er viktig for meg hvis jeg skal orke å omgås folk over tid. Jeg har langt fra bare vellykkede glansbildevenner, men de har til felles at de har evnen til more seg litt og unne andre å ha det bra, til tross for motgang.

Jeg understreker at jeg ikke beskylder dere her som er overvektige for å være slik som jeg beskrev her, men jeg tror at en del av de reaksjonene man føler man får fra omverdenen ofte kan sitte i eget hode. Jeg skal være den første til å innrømme det.

[Maz]

Majsa: noe rett har du nok, men bare noe. For jeg er veldig var og avisende mot mennesker som plutselig er hyggelig når jeg går ned noen kilo. Mye mindre imøtekommende enn før. Nå kan det være derfor jeg plutselig er interessant.

Det er gjort seriøs forskning på hvilke karaktristikker folk tillegger overvektige. Og det er ganske klart at det å være stor, tykk, feit, overvektig osv blir assosiert med mye negativt i omverdenens sine hoder. At overvektige også har en del av disse fordommene selv og at det preger vår selvfølelse er en annen sak.

[HP]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Majsa: noe rett har du nok, men bare noe. For jeg er veldig var og avisende mot mennesker som plutselig er hyggelig når jeg går ned noen kilo. Mye mindre imøtekommende enn før. Nå kan det være derfor jeg plutselig er interessant.

Men Maz, når du går ned noen kilo; påvirker ikke det deg da? Det er vel mer enn skoene som kjenner at du er litt lettere? Føles det ikke godt å gå ned noen kilo, å ha nådd noen mål? Kan det tenkes at andre du omgås oppfatter at nå har Maz medgang? Folk liker å heie på det vinnende laget.

[Divine]

HP: Jeg tar meg den frihet å svare for Maz. Det går ikke på å heie på det vinnende laget. Hva med tanta mi som bare inviterer meg hjem til seg når jeg er slank? Hva har det med min medgang/motgang å gjøre?

Og jeg føler at du indirekte sier at vi overvektige ikke fortjener oppmerksomhet før vi har klart å "oppnå noe" eller er "i medgang". "Oj, så FLINK du er. Nå fortjener du å komme på besøk til oss".

[HP]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

HP: Jeg tar meg den frihet å svare for Maz. Det går ikke på å heie på det vinnende laget. Hva med tanta mi som bare inviterer meg hjem til seg når jeg er slank? Hva har det med min medgang/motgang å gjøre?

Og jeg føler at du indirekte sier at vi overvektige ikke fortjener oppmerksomhet før vi har klart å "oppnå noe" eller er "i medgang". "Oj, så FLINK du er. Nå fortjener du å komme på besøk til oss".

Takk for en hyggelig tolkning.

Jeg svarte Maz slik jeg gjorde fordi hun skrev at folk "plutselig er hyggelig når jeg går ned noen kilo". Jeg hadde svart det samme om det var at folk plutselig er hyggelig om du får en jobb, ny jobb, forfremmelse, vinner i Lotto, begynner å trene, starter en ny hobby, leser en god bok, ser en god film, har truffet drømmepartneren, det er sommer og sol, osv, osv. Poenget er at når vi er i bevegelse så forandrer det oss, også utad.

Tanten din vil jeg ikke kommentere, for hun kjenner jeg ikke. Men jeg har vanskelig for å tro at den situasjonen har utelukkende med deg å gjøre.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Jeg hadde svart det samme om det var at folk plutselig er hyggelig om du får en jobb, ny jobb, forfremmelse, vinner i Lotto, begynner å trene, starter en ny hobby, leser en god bok, ser en god film, har truffet drømmepartneren, det er sommer og sol, osv, osv.
.

Ok, da forstår jeg bedre hva du mener. I det første innlegget ditt tolket jeg deg virkelig som om du mente at positiv oppmerksomhet var noe man hadde gjort seg fortjent til om man hadde vært flink.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Tanten din vil jeg ikke kommentere, for hun kjenner jeg ikke. Men jeg har vanskelig for å tro at den situasjonen har utelukkende med deg å gjøre.

Jeg har ikke vanskelig for å tro at det har utelukkende noe med hennes syn på meg å gjøre.

[Maz]

Å plutselig bli tatt seriøst, å være verd å hilse på av mennesker som har ignorert meg tidligere skal jeg liksom anse det som et kompliment at de gidder, og tro det er fordi jeg endrer meg? Nå gjelder det selvsagt ikke alle mennesker, men for de det gjelder er det dem det sier noe om, ikke meg.

Jeg er ikke spesielt imøtekommende mot disse menneskene så deres adferd må heller skyldes at de liker mennesker som er avvisende. Alternativt at jeg plutselig viser den selvkontrollen (haha) som de mener gjør meg verd å annerkjenne.

Klart jeg er anderledes når jeg går ned i vekt og har det bedre med meg selv, men samtidig er jeg mere utsatt. For det er lett å godta avvisning når en er feit, som normalvektig er det "meg" uten noe fett å gjemme seg i.

[Mamarazzi]

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Men Maz, når du går ned noen kilo; påvirker ikke det deg da? Det er vel mer enn skoene som kjenner at du er litt lettere? Føles det ikke godt å gå ned noen kilo, å ha nådd noen mål? Kan det tenkes at andre du omgås oppfatter at nå har Maz medgang? Folk liker å heie på det vinnende laget.

Du har et godt poeng der. Jeg kjenner meg iallefall igjen i dette...