Stigmatisering av overvektige

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men folk går jo rett på meg. Smack! Det er vel det alternativet de har, for å dytte meg unna hadde de vel ikke klart. (jf. Fat people are hard to kidnap )

De synes antagelig det blir for langt å gå rundt?

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

De synes antagelig det blir for langt å gå rundt?

Ja, der sa du det. Men jeg velter jo ikke SÅ lett da, så jeg vet ikke helt hva de hadde tenkt å oppnå med å gå rett på meg heller ...

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men hvis valget var veldig overvektig eller veldig undervektig, hadde vel de fleste valgt veldig undervektig, tror dere ikke det?

Jeg som flere her ville heller valgt overvektig. Som veldig undervektig er man nærmere graven enn en veldig overvektig.

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Jeg er smellfeit og har ingen som helst problemer med å skjønne at det kan være grusomt å slite med kropp og selvbilde som undervektig. Og selv om jeg noen ganger synes det må være deilig å slippe å ha sånn fokus på mat så skjønner jeg at manglende interesse også er et problem.

Jeg tror virkelig ikke at de fleste undervektige sliter med manglende interesse for mat altså. Å streve og streve etter å finne noe som gjør at en ligger på seg, som gjør at man kan yte bedre, som gjør at man ser friskere ut, at man får formene en ønsker seg osv. kan bli ganske altoppslukende og frustrerende (og det er jammen også veldig frustrerende å slite med å få i seg mat også, sitte å presse i seg mat fordi en vet en må, selv om en brekker seg).

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men sånn rent praktisk, så møter jo undervektige færre hindringer. De må ikke gå fra kafeer fordi stolene er for trange, de slipper å lure på om setebeltet på flyet er langt nok, osv. Mulig jeg er naiv, men jeg kan ikke komme på en eneste PRAKTISK ulempe med å være undervektig. Ikke det med å ikke finne klær heller. De fleste klesbutikker har jo minstestørrelser som er svært små.

Korriger meg gjerne om jeg tar feil her.

Jeg er litt usikker på hva du ønsker å si her? At praktiske ulemper er det eneste som teller? Jeg har ingen problemer med å se at det må føles veldig ille å ikke passe i stolseter og alle de hindrene overvektige kan møte. Men selv om det er tøffe ting, så er det vel ikke så vanskelig å sette seg inn i det at det kan være veldig tøft å være gjenstand til negativ oppmerksomhet enten det skyldes at man ser ut som et skjelett, eller det skyldes at man er overvektig, at det er kjedelig å ikke kunne finne klær som passer kroppen ens enten man blir videresendt til en stomotebutikk eller en barnebutikk (som forøvrig heller ikke alltid passer hverken stilmessig eller passformmessig, for kroppen endrer seg jo faktisk når en får barn selv om en er undervektig), at det er kjedelig at folk følger med på og kommenterer det en spiser, enten det er fordi man er overvektig eller undervektig osv.
Det sies at man ikke får jobber fordi man er overvektig, men jobben er ikke så bankers selv om en er undervektig heller, når sjefen sitter og lurer på om vedkommende er i stand til å sitte oppreist gjennom en hel arbeidsdag, eller kunne yte det en skal.

Å være undervektig innebærer veldig ofte at man er syk, at man enten har et forstyrret forhold til mat, eller har en eller annen fysisk tilstand som gjør at kroppen ikke tar i mot/tar opp den næringen en trenger.

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg klarer ikke helt å se problemene med den listen, og hvordan det å måtte putte noe under rompa for å sitte behagelig kan samenlignes med å ikke få plass i stolen.
Overvektige kan godt få tresmak i baken de også..... men en pute er letteere å ha med seg en en stol en får plass i. Jeg har polstret stolen med yttertøy selv jeg. Eller at en må stramme beltet på flysetet mye kan samenlignes med å måtte be om forlenger. (noe jeg heldigvis har sluppet.

At en ikke har noe å tære på er vel helt riktig det, men det har vel ikke så mye å gjøre med stigma ute i samfunnet.

Det kalles ikke tresmak i baken når en undervektig får vondt og blir sliten av å sitte på harde stoler i mer enn ett minutt.

Men når det er sagt, så tror jeg mange ting blir blandet her i denne diskusjonen, og at det ikke nytter å skille ut en faktor, for alt henger sammen, og begge sider er ikke direkte sammenlignbare, så derfor må totalbildet ses på.

Og når det gjelder stigma i samfunnet, så vil jeg kommentere det, med å begynne med å svare på dette sitatet:

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Kie sier mye bra. Vi overvektige har SKYLD i så mye.

Og vi undervektige er de slemme skyldige til at alle andre har lavt selvbilde og ikke føler seg god nok, og burde egentlig gjemme kroppene våre og holde oss unna sosiale settinger slik at ingen blir ukomfortabel.

Overvektige har nok mer stigma i samfunnet, og får en helt annen type oppmerksomhet i media. Men det betyr ikke at det at det er annerledes fører til at det er bedre eller verre, eller at det oppleves som bedre eller verre (sett i lyset overvektig vs undervektig).

[Filifjonka]

Veldig bra innlegg, DM. Jeg har vært veldig undervektig, så jeg kjenner meg igjen i det med å få vondt av å sitte på harde stoler, fryse lett, ha nedsatt immunforsvar, stadige kommentarer fra folk som syns det er helt greit å kommentere utstikkende knokler og at menn liker litt å ta i. Jadda. Jeg har aldri vært overvektig, så jeg vet ikke hvordan det er, og syns det er vanskelig å si hva som er "verst". Kan egentlig ikke se det store poenget i den problemstillingen heller. Det blir litt sånn "hva ville du helst vært, blind eller døv?"

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Det blir litt sånn "hva ville du helst vært, blind eller døv?"

Døv. Helt klart. Det ville vært kjipt å måtte klare seg uten musikk, men forumaktiviteten kunne blitt opprettholdt på akkurat samme nivå som nå.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Døv. Helt klart. Det ville vært kjipt å måtte klare seg uten musikk, men forumaktiviteten kunne blitt opprettholdt på akkurat samme nivå som nå.

:dulter:

Men om jeg måtte ha valgt hva jeg skulle vært født som, så hadde det vært blind, de har lettere for å være med sosialt, tror jeg. Så i puberteten hadde jeg villet skifte fra blind til døv.

(Var dette en tongue-in-cheek? Ikke helt klart for meg hva som ligger innenfor det begrepet.)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men om jeg måtte ha valgt hva jeg skulle vært født som, så hadde det vært blind, de har lettere for å være med sosialt, tror jeg. Så i puberteten hadde jeg villet skifte fra blind til døv.

Jepp, det tror jeg også jeg ville valgt. (Hvor melder man seg på igjen?)

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

(Var dette en tongue-in-cheek? Ikke helt klart for meg hva som ligger innenfor det begrepet.)

Jeg tror du trygt kan gå ut fra at det meste jeg skriver ligger innenfor. Det er i alle fall bedre å anta at for mye gjør det enn at for lite gjør det.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Døv. Helt klart. Det ville vært kjipt å måtte klare seg uten musikk, men forumaktiviteten kunne blitt opprettholdt på akkurat samme nivå som nå.

Samme her. Å være blind må være helt grusomt. Svigermor er døv, så jeg er inne i det miljøet litt. Nei, jeg ville absolutt vært døv om jeg måtte velge. :avsporer helt:

[Salt]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Veldig bra innlegg, DM. Jeg har vært veldig undervektig, så jeg kjenner meg igjen i det med å få vondt av å sitte på harde stoler, fryse lett, ha nedsatt immunforsvar, stadige kommentarer fra folk som syns det er helt greit å kommentere utstikkende knokler og at menn liker litt å ta i. Jadda. Jeg har aldri vært overvektig, så jeg vet ikke hvordan det er, og syns det er vanskelig å si hva som er "verst". Kan egentlig ikke se det store poenget i den problemstillingen heller. Det blir litt sånn "hva ville du helst vært, blind eller døv?"

Jeg får vondt i rompa av å sitte på harde stoler, jeg er en frysepinn uten like, og jeg har nedsatt imunforsvar. I tillegg får jeg ofte kommentarer om at menn liker slanke kvinner, og at de ikke helt kan skjønne hva mannen (som er sylslank selv) kan se i meg, som "bare er SÅÅ overvektig, dah!"

Forøvrig funker kroppen min aldeles fint (foruten om nedsatt imunforsvar ), så jeg ville heller vært så mange 10-talls kilo overvektig enn undervektig. Samtidig ville jeg, som noen andre nevnte tidligere, heller vært "litt undervektig" enn "litt overvektig". Jeg drømmer om å kunne gå inn i de fleste butikkene, og dra på meg det ene fine plagget etter det andre. Vil jeg har fine klær nå må jeg spandere opptil 2, til og med 3 ganger så mye penger på klær som da jeg var tynn (lenge siden).