Er det galskap å sette fire barn til verden?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg syns det er galskap å sette fire barn til verden hvis man ikke er i stand til å forsørge dem og ta seg av dem og følge dem opp.

Men da forutsetter man vel egentlig status quo?

Selvsagt bør man ha overskudd før man får enda et barn. Både på penger, tid og krefter. Men det som er skikkelig dumt er jo når noen som i utgangspunktet hadde dette kommer ut for en krise, på linje med mange andre tobarnsfamilier etc. og får servert syrlige kommentarer om barneflokken da.

Selv har jeg nok blitt mer pysete med årene. Vi hadde en periode da vi trengte hjelp. En begrenset periode, heldigvis. Men vi er vel kun en bilulykke fra en helt annen virkelighet vi, som andre.
Viktig presisering:
Jeg ser jo at det ikke var det du skrev, så dette er kanskje litt mer generelt enn det man kunne tro.

Men jeg synes altså at det er litt dumt at man tilsynelatende ikke skal kunne oppleve en og annen regnværsdag fordi man har valgt å få mange barn. At det da plutselig blir valget man har tatt som skal kritiseres. Det er jo ingen som ville ha gjort det samme om livet ga en tobarnsfamilie et slag under beltestedet slik at de plutselig var langt unna utgangspunktet de valgte å få barn i. Det er liksom ingen som ville si at "Der kan du se. Du skulle nok ikke ha fått barna dine", dersom arbeidsløshet, sykdom etc. rammet en tobarnsfamilie. Allikevel kan det se ut til at terskelen er lav for å ta opp den greia der dersom ulykken rammer en stor familie. Da har de liksom seg selv å takke.

Det er en ting jeg synes er litt rart. At man forventes å kunne spå om fremtiden.

Når det er sagt; Jeg ville nok ha følt et veldig ansvar for å ha diverse ting på plass før jeg eventuelt ble gravid igjen nå. Både fordi jeg vet at ting kan skje, men også fordi jeg har hatt bekkenløsningsvansker i noen svangerskap. Altså ville jeg nok nå ha tenkt en del på økonomi, avlastning og ivaretakelse av de barna jeg har i tilfelle jeg f.eks. ble sengeliggende etc. i et nytt svangerskap. Jeg ville nok også ha vurdert overskuddet i forhold til eventuelle tilleggsproblemer et nytt barn ville ha hatt. Som astma, adhd etc. Ikke at jeg skulle ha satset på en superkvinnetilværelse der man aldri ble sliten og lei, men at jeg visste med meg selv at vi, som familie, hadde overskudd til et nytt barn.

Jeg babler fælt her nå. Men dette er jo kanskje forståelig nok noe som opptar meg.