"Kresne" unger og usunn mat

[Bokormen]

Broren min var en skikkelig særing i matveien. Han var vel egentlig ikke kresen på smak, men syntes hele spisingen var noe ordentlig tull. Han var også skeptisk til mange konsistenser og lukter. Han kunne brekke seg om noen smurte på en skive, tok kniven med smuler på ned i smøret, og smurte "smulesmør" på hans skive. Nå er han voksen, og spiser fortsatt lite. Men han er frisk og rask. Han er bare veldig lite interessert i mat, og kan godt glemme å spise. Den rake motsetning til meg.


Litt utenfor tema, men broren min var sær på flere områder også. Veldig følsom for inntrykk, mørkredd, engstelig, mammadalt, ble sliten av bråktete barn, en liten professortype. Er det en sammenheng? Altså, er det mer vanlig med kresenhet hos barn som er litt spesielle også på andre felter?