Syns du media bør navngi "lommemannen"?

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg har fortsatt ikke fortsått hvem det er som overdramatiserer eller ødelegger ofrene i etterkant av overgrep. Mulig det er noe som har gått meg hus forbi, men hvor tar dere det fra? Kjenner dere noen som har blitt ødelagt av hjelpen de har fått etterpå? Er det noe statistikk eller forskning?

Det handler da ikke om at man blir ødelagt av hjelpen man får etterpå, om man får det.
Det handler om den generelle ooppfatningen av dette, og fokuset som er på at man BLIR ødelagt av dette, punktum, liksom.
Det er ikke nødvendigvis sånn.
Dessuten er det folk som likevel blir det, selv med hjelp.

:venter på at bina skal utfylle:

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Det handler da ikke om at man blir ødelagt av hjelpen man får etterpå, om man får det.
Det handler om den generelle ooppfatningen av dette, og fokuset som er på at man BLIR ødelagt av dette, punktum, liksom.
Det er ikke nødvendigvis sånn.
Dessuten er det folk som likevel blir det, selv med hjelp.

:venter på at bina skal utfylle:

Ok, skjønner hva du mener. Slik har aldri jeg oppfattet det, men det blir selvsagt litt individuelt.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Ok, skjønner hva du mener. Slik har aldri jeg oppfattet det, men det blir selvsagt litt individuelt.

Jeg oppfatter at det er det Staff prøver å formidle, om enn på en svært idiotisk måte.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg oppfatter at det er det Staff prøver å formidle, om enn på en svært idiotisk måte.

Det er jo rørende at det er hans største bekymring i overgrepssaker

Er man sterk nok til å komme seg gjennom et seksuellt overgrep uten å få noe som helst varig men er man muligens sterk nok til å takle at noen viser empati eller omsorg i etterkant også.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Det er jo rørende at det er hans største bekymring i overgrepssaker

Er man sterk nok til å komme seg gjennom et seksuellt overgrep uten å få noe som helst varig men er man muligens sterk nok til å takle at noen viser empati eller omsorg i etterkant også.

Jeg tror kanskje ikke at du skjønte dette likevel, jeg.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg tror kanskje ikke at du skjønte dette likevel, jeg.

Jo, jeg har lest og forstått. Men som du ser er jeg ikke helt enig i din konklusjon. Og hvertfall ikke Staff sin. Jeg synes ikke det er noe problem at media, eller andre instanser forkuserer på at man kan bli ødelagt av slike overgrep, jeg tror ikke det ødelegger for de som klarer seg fint gjennom slikt. Som sagt får jeg ikke inntrykk av at noen mener alle blir ødelagt.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Det handler da ikke om at man blir ødelagt av hjelpen man får etterpå, om man får det.
Det handler om den generelle ooppfatningen av dette, og fokuset som er på at man BLIR ødelagt av dette, punktum, liksom.
Det er ikke nødvendigvis sånn.
Dessuten er det folk som likevel blir det, selv med hjelp.

:venter på at bina skal utfylle:

Ropte du? Beklager forsinkelsen...

Jeg vil like godt samtidig vise til innlegget fra HP:

Opprinnelig lagt inn av HP

Medias fokus på hvor ille det er og hvor ødelagt en blir stikker jo helt klart kjepper i hjulene for de som ønsker å glatte over og glemme, late som at alt blir bra om ting ikke snakkes om, akkurat det ser jeg ikke på som noen dum ting ifm overgrep. Ting blir ikke bra om det feies under "teppe", selv om enkelte sverger til denne metoden, ting må bearbeides og offeret må finne en konstruktiv måte å forholde seg til det hele på om denne skal ha det bra videre i livet.

Igjen - det forutsettes at man er et OFFER. Og at man har store TRAUMER. Og at disse må BEARBEIDES. Fortrinnsvis i gruppeterapi i årevis hos en dyktig psykiater. Man MÅ jo være MERKET? Ikke sant? Man kan jo ALDRI leve som NORMALT mer, etter noe sånt?

Når et overgrep blir kjent i et lokalsamfunn så er det AKKURAT DETTE som skjer. Mengden snakker OM vedkommende. Stakkar. Et offer. Så grusomt. Jo, han eller hun smiler og ler, og var til og med på kino sist uke. Men... vi vet jo alle at dette bare er en maske, og det gjør bare problemene større. Ikke sant? Nei, dette mennesket er så skadet, på livstid, og må behandles som et kasus. Vi må ta på den myke stemmen, ikke sant? Ikke berøre, for det kan jo minne om overgreperen, så derfor vil vi ikke klappe på skulderen eller gi en bursdagsklem.

Og dette mener jeg skaper et dobbelt problem for den som har vært utsatt for overgrep. For på den ene siden ligger overgrepene der og må bearbeides på et vis, men på den andre siden ligger også samfunnets forventninger om HVORDAN det skal bearbeides.

Når folk går igjennom en skilsmisse er det åpenbart at de reagerer ulikt. Det samme gjelder ved dødsfall i familien. Så hvorfor tror man at folk blir identiske av å være utsatt for overgrep?

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Ropte du? Beklager forsinkelsen...

Jeg vil like godt samtidig vise til innlegget fra HP:



Igjen - det forutsettes at man er et OFFER. Og at man har store TRAUMER. Og at disse må BEARBEIDES. Fortrinnsvis i gruppeterapi i årevis hos en dyktig psykiater. Man MÅ jo være MERKET? Ikke sant? Man kan jo ALDRI leve som NORMALT mer, etter noe sånt?

Når et overgrep blir kjent i et lokalsamfunn så er det AKKURAT DETTE som skjer. Mengden snakker OM vedkommende. Stakkar. Et offer. Så grusomt. Jo, han eller hun smiler og ler, og var til og med på kino sist uke. Men... vi vet jo alle at dette bare er en maske, og det gjør bare problemene større. Ikke sant? Nei, dette mennesket er så skadet, på livstid, og må behandles som et kasus. Vi må ta på den myke stemmen, ikke sant? Ikke berøre, for det kan jo minne om overgreperen, så derfor vil vi ikke klappe på skulderen eller gi en bursdagsklem.

Og dette mener jeg skaper et dobbelt problem for den som har vært utsatt for overgrep. For på den ene siden ligger overgrepene der og må bearbeides på et vis, men på den andre siden ligger også samfunnets forventninger om HVORDAN det skal bearbeides.

Når folk går igjennom en skilsmisse er det åpenbart at de reagerer ulikt. Det samme gjelder ved dødsfall i familien. Så hvorfor tror man at folk blir identiske av å være utsatt for overgrep?

Sevsagt har mange som jobber med dette, "erfaring" med dette, og sier ofte at: " Du, dette jobber jeg med, dette KAN jeg!"
"Problemet" er kanskje at de ikke får møte dem som aldri trengte dem?

[emm]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Igjen - det forutsettes at man er et OFFER. Og at man har store TRAUMER. Og at disse må BEARBEIDES. Fortrinnsvis i gruppeterapi i årevis hos en dyktig psykiater. Man MÅ jo være MERKET? Ikke sant? Man kan jo ALDRI leve som NORMALT mer, etter noe sånt?

Har du gått i terapi noen gang? Høres ikke slik ut. Det meste av terapi går på å legge fra seg offerrollen. Og gå fra og være et offer til å bli den sterke parten. Terapi kan også handle om å takle samfunnets reaksjoner, like mye som selve overgrepet. Terapi er jo også innledningsvis til for å avdekke om det er et behov, og hva det er. Synes det du skriver over syder av synsing og forutinnatte meninger.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Har du gått i terapi noen gang? Høres ikke slik ut. Det meste av terapi går på å legge fra seg offerrollen. Og gå fra og være et offer til å bli den sterke parten. Terapi kan også handle om å takle samfunnets reaksjoner, like mye som selve overgrepet. Terapi er jo også innledningsvis til for å avdekke om det er et behov, og hva det er. Synes det du skriver over syder av synsing og forutinnatte meninger.

Har du?