Har man mer å fare med når man skriver korrekt norsk?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men det er lettere å få med seg de bidragene folk har hvis de er klart formulert, det gjør det mulig å komme videre i diskusjonen i stedet for at man roter seg bort i misforståelser og behov for presisering. .

Sorry, jeg blir så stresset av enkelte underforum her at det blir litt presiseringsbehov.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og så er jeg ikke helt enig i at det ikke er noen sammenheng mellom uttrykksevne og noe-å-fare-med; det finnes alltid moteksempler, men min erfaring er at det ofte er i alle fall litt sammenheng mellom disse tingene. Det kan være fordi erfaring i å diskutere skriftlig gjerne gjør at man blir flinkere både til å diskutere og til å formulere seg skriftlig, og det kan også være at folk som er flinke til å skrive kanskje i større grad er interessert i å delta i skriftlige diskusjoner, og dermed får mer trening i det.

Klart det har en viss sammenheng, men ikke for alle. Mannen min - aka moteksempelet - er virkelig dårlig til å skrive. Såpass at vi stadig diskuterer om han har dysleksi. Men han har jo ingen problemer med å lese, så vi har funnet ut at han har hobbydysleksi eller latskapsdysleksi. Likevel har han mye å fare med. Hvis ikke hadde jeg jo ikke giddet å være gift med han.

[Bluen]

Jeg tror det er fullt mulig å være intelligent uten å skrive godt. Atskillig vanskeligere er det å skrive godt uten å være intelligent - for å vri litt på noe klokt som Tinetoff skrev i en liknende tråd fra i fjor.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Klart det har en viss sammenheng, men ikke for alle. Mannen min - aka moteksempelet - er virkelig dårlig til å skrive. Såpass at vi stadig diskuterer om han har dysleksi. Men han har jo ingen problemer med å lese, så vi har funnet ut at han har hobbydysleksi eller latskapsdysleksi. Likevel har han mye å fare med. Hvis ikke hadde jeg jo ikke giddet å være gift med han.

Da går det vel på interessen. Jeg kan lage mat når jeg først gidder, men jeg gidder veldig sjelden. Kanskje samme greia med ham?

For meg er det ikke uforståelig at ikke alle blir like lykkelige over godt språk som meg, men det ER uforståelig at man mener at rosa tekst, utropstegnbonanzaer og smileyoverdoser er måten å få frem budskapet sitt på et forum av dette slaget. På NM gadd jeg aldri ta diskusjonen engang, bortsett fra engang hvor jeg påpekte det pinlige i å konsekvent bruke z i stedetfor s. Man fikk jaggu nok kjeft da.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Sorry, jeg blir så stresset av enkelte underforum her at det blir litt presiseringsbehov.

Det var ikke ment som noe spark til deg, altså! Hvis noe, er vel jeg en av dem som bruker mest tid her inne på å mase med presiseringer - men akkurat her var jeg bare (forsøksvis) generell.

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Klart det har en viss sammenheng, men ikke for alle. Mannen min - aka moteksempelet - er virkelig dårlig til å skrive. Såpass at vi stadig diskuterer om han har dysleksi. Men han har jo ingen problemer med å lese, så vi har funnet ut at han har hobbydysleksi eller latskapsdysleksi. Likevel har han mye å fare med. Hvis ikke hadde jeg jo ikke giddet å være gift med han.

Nettopp. Man kan ha en hel masse å fare med uten å ha stort å bidra med i en skriftlig sammenheng - jeg tenkte egentlig bare "noe å fare med i FP-sammenheng" her, jeg. :trangsynt: Og man kan også ha masse å bidra med i en skriftlig sammenheng uten å være spesielt flink i rettskrivning, men det er ofte (slett ikke alltid) en sammenheng der, og det var den sammenhengen jeg tenkte på.