Har man mer å fare med når man skriver korrekt norsk?

[bina]

Jeg syns det er vesentlig forskjellig om skrivefeilene opptrer i et innlegg på FP, eller i en jobbsøknad på en sekretærstilling. Ikke sammenlignbart i det hele tatt.

Jeg er av dem som har en svært bevisst holdning til språket, og bruken av det. Jeg ville aldri sendt fra meg et brev i jobbsammenheng, eller en årsrapport, som var full av feil. Men på FP velger jeg en mer muntlig framstilling. Og det preger setningsbygningen, og hele teksten.

Samtidig syns jeg at det blir feil å henge seg opp i ungdomsspråket. Noen bruker nå "lissom" i alle setninger, og "vi" hadde sikkert våre uttrykksformer da vi var unge også. En av dem, "kul", er gått inn i språket som et normalt ord som brukes av alle. Er det ikke dette som kalles sosiolekt, da? Det at man i et miljø eller en gruppe bruker spesielle ord og uttrykksformer, som bidrar til å skape en identitet? Jeg har selv stått (oftest stått, ja) på bussen og hørt ungdommen prate seg i mellom, og jeg forstår knapt nok hva de sier. Men det er jo strengt tatt ikke meg de snakker til heller...

Dessuten er jeg litt lei av den evige nedvurderingen av østnorske dialekter. Det er liksom forutsatt at enhver østlending skal ikke bare skrive, men også snakke, perfekt bokmål. Det ER dialekter også på østnorsk. Mange av disse dialekt-variantene anses som feil, eller "mindre bra". Mens trønder, det er nærmest status-dialekt. Det er helt greit at trøndere avslutter setninger med "sjø´", men ikke like "fint" når østfoldingene avslutter setningene med "se´". Selv om man har en dialekt som ligner på bokmål syns jeg ikke man er forpliktet til å snakke bokmål. Bokmål er et skriftspråk, ikke et talemål.