Er man lat hvis man ansetter vaskehjelp/hushjelp?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Synes du man bør klare alt selv? Bygge sitt eget hus? Legge opp sin egen strøm? Tømme sitt eget søppel og levere sin egen post?

Bare for å presisere: jeg skjønner godt at mange i det daglige velger bort oppgaver som de lett kan få andre til å gjøre. Jeg skjønner at vasking er nedprioritert. Og jeg mener selvsagt ikke at man skal gjøre alt selv. Og faktisk var det heller ikke ment som en anklage mot enkeltpersonene som har vaskehjelp. Jeg prøvde å se det i den store sammenhengen. For bruken av vaskehjelp, praktikanter og lignende er et ledd i det som har pågått lenge.

Og hvis man skal se enda større på det så kan man godt sammenligne det som skjer nå med overklassesamfunnet slik det eksisterte den gang det fantes adel. Noen mennesker som er så rike at de bruker sitt liv på pene klær og livet ved hoffet, og andre mennesker som er der for å oppfylle alle de "rikes" behov. Den gang da de virkelig fine hadde påkledersker...

Vi er ikke helt "der" ennå. Og vi kommer nok aldri dit igjen. Men i mellomtiden, fra tiden med sterke klasseskiller, har det spesielt i land som Norge vært en sterk trend i motsatt retning. Det handler ikke om martyri, som Mim mener, men om sjølberging. Det er noe som har stått sterkt i norsk kultur og tradisjon. Man har jobbet i mot klasseskillene, og ønsket at alle skal være likeverdige.

Og jeg ser på dette som en pendel som svinger. Og fortsatt snakker jeg om samfunnsnivå, ikke individ. Fra den tiden hvor de "rike og vellykkede" altså hadde påkledersker, via tiden med sjølbygging og sjølberging, og nå altså tilbake til at de som kan kjøper seg ut av oppgaver. Som Lisa (?) var inne på, så jobber svært mange av renholderne svart. Og mange av dem er dessuten innvandrere. For den enkelte kan det være en god løsning med en skattefri polsk vaskehjelp, men i samfunnsperspektiv er det ikke heldig. Verken i forhold til klasseskiller, i forhold til integrering i samfunnet, og i forhold til samfunnsdeltagelse.

Mange av endringene vi ser her til lands har kommet i løpet av de siste 30-50 årene, og er derfor så godt synlige. F.eks. dette med å bygge sitt eget hus. Før i tiden gjorde "folk flest" det. Langt utover 80-tallet gikk folk på Leca sine selvbyggerkurs og bygde sin egen grunnmur. Men gradvis fjerner man seg fra dette. I dag ønsker folk flest fiks ferdig hus. Man kjøper seg gradvis vekk fra alt av manuelt arbeid.

Man kan like godt også se på Mims kjepphest, lage maten selv. Det blir nok det neste. Nå har vi holdt på i årtier med halv- og helfabrikata - det neste, når den økonomiske veksten har pågått lenge nok, er at man ansetter en til å lage maten for en hjemme.

Og det er da jeg av og til tenker på da jeg flyttet på hybel og var sjokkert over at andre jeg delte kjøkken med f.eks. ikke var i stand til å betjene vaskemaskina. Jeg anså dem som bortskjemte og uselvstendige, og mente at foreldrene hadde sviktet alvorlig i oppdragelsen. Det er tragisk hvis det er dit vi er på vei. Hvis det nå i "overklassen" atter skal fostres mennesker som ikke kan dekke sine egne primære behov, enten det gjelder klesvask, oppvask, matlaging eller husvask - da syns jeg det er en uheldig samfunnsutvikling.

Jeg lengter selvsagt ikke tilbake til steinalderen, og jeg mener ikke at man skal kunne beherske alle oppgaver selv. Det er bare å innse at en del ting er blitt så teknisk avanserte at det er ikke forsvarlig (og i mange tilfeller heller ikke tillatt) for Hvermannsen å fikle med det selv. (Tenker her på elektro, rør, teleinstallasjoner, osv). Biler i dag er så tekniske og elektroniske at det "å skru bil" er en hobby som er på vei ut. Men å koke egg eller moppe over golvet, vaske toalettet eller kle på seg selv - det er ikke mer avansert at folk KAN.

Og så kan man jo igjen, i et samfunnsperspektiv, og med et blitt bakover i historien spørre seg: hva skjedde egentlig med adelen? Hvor ble de av, og hvorfor? Dette er ikke spørsmål jeg forventer svar på, men mer spørsmål til litt ettertanke. Jeg tror at i det øyeblikket klasseskillene blir for store så snur pendelen. Brått og brutalt. Og da står de der, våre barnebarns barn, og vet ikke en gang hvor man får tak i mat, langt mindre hvordan den tilberedes.