Om holdninger

[emm]

Jeg dulter på Skilpadda i denne tråden. Denne historien når ikke helt inn til meg, men jeg er likevel stort sett en person som ser optimistisk på livet.
Denne setningen provoserte meg faktisk:
"Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg
valgte å leve.' "
I en ulykke vil nok de fleste valgt å leve, hvis de hadde hatt den muligheten. Mannen mistet faren sin i en bilulykke for endel år siden, jeg tror ikke noen burde presentert denne for han etter det. Dette er jo en latterlig påstand.

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg er visst litt for trøtt til å skrive for mye nå.
Eldstedatter, den nybakte, har fått omgangssyke, og jeg må opp å hjelpe med den nyfødte. I tillegg får Ari, hunden vår "dommen i dag". Han skal til dyrlegen fordi han halter, og det er veldig mulig at Gubbelure bare kommer hjem igjen med båndet hans.
Men man håper jo det beste, men har grått sine modige tårer for det verste.

Her kunne jeg tenkt som Thomas/Jørgen og gravet opp noe positivt i situasjoen:
"Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å
> være i dårlig humør.
> Jeg velger å være i godt humør.

Det finnes jo nesten alltid noe positivt, men noen ganger trenger man å jobbe litt med det neagtive før man er klar for å ta inn over seg det positive igjen.
Å være krampepositiv hjelper ingen, aller minst en selv.

Så jeg håper alt går bra Line* og at hunden klarer seg. Det er fryktelig tøft å miste et dyr man er glad i