Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[Harriet Vane]

Ikke vær så dustete da, Berglijot.

Jeg er helt enig med him. Følelser hos andre kan vi ikke styre, og det bør man sannelig lære seg etterhvert. Jeg synes hims eksempel med venninnen som har en fryktelig kjæreste som hun likevel elsker høyt er godt. For selv om vi ikke kan akseptere hverken hvordan han behandler henne eller hvordan hun lar seg behandle, så er vi pukka nødt til å akseptere at hun elsker ham. Følelsene er ikke det vi skal ta tak i dersom vi skal hjelpe henne heller, det er handlingene. Han vil jo ha drept henne lenge før hun slutter å elske ham.

Jada. vi kan ønske at de skal slippe alt vondt og bare ha det bra, samtidig gir dette flate kjedelige mennesker jeg helst ikke vil omgås. Jeg mener helt oppriktig at selv om jeg unner Lille alt godt i verden, så er det en del hun må igjennom slik at hun ikke skal bli et stusslig menneske med lite å by på. Hun må oppleve sorg, tap og avvisning. Man må oppleve at alt ikke kommer like lett, man må tryne og reise seg, velge feil og rette det opp osv. Sånn er det bare.