Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[kie]

For meg er det ikke nødvendig med en problemfri tilværelse eller en tilværelse i fornektelse for å kunne klare å være lykkelig. Ei heller handler det om å være passiv i forhold til ting man vil forandre.

Jeg synes også det er litt merkelig at flere bruker ord som får det til å virke som om det er noe man forlanger av barna.

For eksempel:

Sitat:

Og jeg opplever dette med å ønske seg en følelsesmessig reaksjon fra barna sine som feil.

For meg er det noe helt annet enn det jeg (og flere?) prøver å si noe om. Nemlig det å ønske noe for barna sine. Ikke fra eller av. Ikke noe de skal levere, men noe de kan få lov til å oppleve.

Jeg ønsker gode ting FOR barna. Ikke FRA dem.