Påll - hvor proft er det når legen har snusleppe

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av cora, her.

Leger bør kunne gå foran med et godt eksempel, og unngå å ty til snus o.l. under kontakt med pasienter, så snusleppe hos en lege hadde jeg reagert på.

Da jeg bodde i Sør-Europa en periode, måtte jeg til legen på grunn av kraftig bronkitt og han viste seg å være en overvektig, rullingsrøykende middelaldrende mann. Faktisk satt han og røykte under hele konsultasjonen, og rådet meg til å slutte å røyke.

Er man nødt til å etterleve alle råd man gir for å kunne gi dem, mener du? Leger er da ikke ansatt for å gå foran med et godt eksempel, men for å ha fagkunnskap og erfaring nok til å gi råd og bestemme eventuell behandling. Om de selv velger (eller greier) å følge disse rådene selv, har da ingenting å si for hvor gode rådene er (eller for hvor gode leger de er).

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Er man nødt til å etterleve alle råd man gir for å kunne gi dem, mener du? Leger er da ikke ansatt for å gå foran med et godt eksempel, men for å ha fagkunnskap og erfaring nok til å gi råd og bestemme eventuell behandling. Om de selv velger (eller greier) å følge disse rådene selv, har da ingenting å si for hvor gode rådene er (eller for hvor gode leger de er).

Det er jeg ikke videre enig i. Noen yrkesgrupper har denne dobbelte rollen der de ikke kan gjøre hva de vil uten at det har innvirkning på vår holdning til dem som profesjonelle og til det de formidler. Det blir omtrent som om lederen for avholdsforeningen skulle ta en drink eller som læreren skulle banne seg gjennom en foreldresamtale. Jeg ville utvilsomt heller stolt på helserådene jeg fikk fra en lege som virket passe sunn og frisk selv.

[cora]

Jeg skrev at "Leger bør kunne gå foran med et godt eksempel". Jeg har aldri hevdet at de er ansatt for å gjøre bare det.

Man bør skille mellom legen som privatperson og som praktiserende lege. Som privatperson har de selvsagt rett til å gjøre det de ønsker (i fritiden), men i kontakt med pasienter er de i rollen som lege. Råd og anbefalinger fra en lege som tydeligvis gir blaffen i dette selv, er et paradoks i seg selv.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det blir omtrent som om lederen for avholdsforeningen skulle ta en drink eller som læreren skulle banne seg gjennom en foreldresamtale.

Sammenligningen med avholdsforeningen synes jeg ikke er god. Som representant for en avholdsforening er det ganske selvsagt at man skal være avholdende selv. Lærere er det mer nærliggende å sammenligne med, men de har også mer av en "forbilderolle" fordi de jobber med barn på en helt annen måte enn leger. Jeg ville ikke synes det var OK om en lærer bannet overfor elevene; å banne i samtale med foreldrene ville jeg oppfatte som uproft (fordi en foreldresamtale er en offisiell sammenheng, og da bør man oppføre seg profesjonelt), men ikke som et tegn på at dette var en dårlig lærer eller at man ikke skulle kunne stole på det h*n sier.

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg ville utvilsomt heller stolt på helserådene jeg fikk fra en lege som virket passe sunn og frisk selv.

Det synes jeg er rart. Rådene blir hverken bedre eller dårligere av om legen selv følger dem, og heller ikke av helsetilstanden til legen. Og en lege kan jo for den del ha en kronisk lidelse og dermed ikke være sunn og frisk - ville du også stole mindre på en lege med astma enn en lege uten astma?

Opprinnelig lagt inn av cora, her.

Råd og anbefalinger fra en lege som tydeligvis gir blaffen i dette selv, er et paradoks i seg selv.

Der er jeg veldig uenig. Jeg synes ikke det er noe paradoksalt i å fortelle folk hva som feiler dem og hva de bør gjøre med det hvis de vil bli bedre, selv om man selv ikke gjør disse tingene. Det er jo opp til enhver - også pasienten - om man vil følge de anbefalingene man gjør.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det synes jeg er rart. Rådene blir hverken bedre eller dårligere av om legen selv følger dem, og heller ikke av helsetilstanden til legen. Og en lege kan jo for den del ha en kronisk lidelse og dermed ikke være sunn og frisk - ville du også stole mindre på en lege med astma enn en lege uten astma?

Dersom jeg i min uvitenhet ber en lege om råd, vil jeg selvsagt bli preget av hva han utstråler og gjør i tillegg til det hva han sier! Handling og etterlevelse er jo en form for kommunikasjon som er med på å bidra til min vurdering av om rådene er gode eller dårlige. Hvorvidt råde er gode eller dårlige er en sak, min evne til å oppfatte rådene som gode eller dårlige vil selvsagt preges av mer enn det som blir sagt.

Det er for øvrig ren retorikk å spørre om jeg hadde stolt mindre på en lege med astma. Selvsagt hadde jeg ikke det. Med begrepet "sunn og frisk" mente jeg selvsagt "et sunt og friskt levesett". Eller noe i den dur.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det er for øvrig ren retorikk å spørre om jeg hadde stolt mindre på en lege med astma. Selvsagt hadde jeg ikke det. Med begrepet "sunn og frisk" mente jeg selvsagt "et sunt og friskt levesett". Eller noe i den dur.

Ja, OK. Jeg skjønte hva du mente. (Jeg er bare uenig, men det er en annen sak.)

[cora]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Der er jeg veldig uenig. Jeg synes ikke det er noe paradoksalt i å fortelle folk hva som feiler dem og hva de bør gjøre med det hvis de vil bli bedre, selv om man selv ikke gjør disse tingene. Det er jo opp til enhver - også pasienten - om man vil følge de anbefalingene man gjør.

Om legen selv ikke følger sine egne anbefalinger er en privatsak, og derfor synes jeg han/hun kan legge bort snuspakken i rollen som lege.