Barnløses betraktninger rundt det å være foreldre ...

[Kråka]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg synes det er helt uproblematisk at folk som ikke en gang har kommet til gravidstadiet i en barnelagingsprosess ikke ser eller vil innrømme at barnet kommer til å kreve mye av dem tidsmessig og følelsesmessig. Mange føler det slik i forkant, og langt de fleste endrer oppfatning underveis – vanligvis så umerkelig at de etter en stund vil blånekte på å noen gang ha tenkt eller sagt noe så vilt i utgangspunktet.
Vissvass!


Forøvrig skjønner jeg ikke hvorfor én families problemer i forhold til sin sterkt utviklingshemmede sønn har relevans for denne diskusjonen overhodet.

Ehh, vissvass? Ungene trenger oss hele livet. Vi trenger foreldrene våre hele livet. Jeg kan løpe hjem til mamma enda, og jeg blir 30 år. Min søster på 33 kan også løpe hjem til mamma. Hvorfor? Jo, fordi vi trenger henne. Hun er klippen vår.