Barnløses betraktninger rundt det å være foreldre ...

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Som min søster sier: "de som aldri kommer seg ut med barn, var ikke nødvendigvis de letteste å få med seg ut tidligere heller".

Det tror jeg ikke nødvendigvis at stemmer. For å bruke meg som eksempel, før Snupp hadde jeg tusen jern i ilden, et lass med verv, tre forskjellige jobber ved siden av studiene, som jeg har gode karakterer på og ferdigstilte på normal tid, og dessuten uendelig med tid til å pleie omgangskretsen.

Etter at vi fikk Snupp har jeg kuttet ut alt av verv, jeg syns at en 8-16 jobb med litt overtid innimellom er mer enn nok og jeg prioriterer å bruke fritiden på mine nærmeste venner i tillegg til nye bekjentskaper som har barn i passende alder for Snupp.

Jeg ser ikke bort fra at jeg på et senere tidspunkt kommer til å engasjere meg i frivillige organisasjoner igjen, da jeg er typen som ender som medlem av FAU og oppmann på diverse lag. Men akkurat nå så har jeg mer enn nok med å ha overskudd i denne hverdagen, og jeg prioriterer å bruke mye tid på Snupp og på å være kjæresten til mannen, slik at Snupp er sikret å ha en god, kjærlig og trygg ramme rundt seg.

Jeg hadde virkelig aldri i min villeste fantasi forestilt meg at jeg, som alltid var ute hver eneste kveld, skulle trives med denne familiefokusen. Men det gjør meg. Og det hjelper nok godt på at det er veldig mange av mine nærmeste som er i samme situasjon, eller som tilpasser seg at vi er blitt så mange småbarnsforeldre i omgangskretsen og derfor heller liker litt roligere sammenkomster hvor barn er velkomne, fremfor de store festene.