Hund i huset på julaften

[Knerten]

Til de som lurte ble denne hunden hentet i midten av mai og da var den 8 uker mener jeg. Hvertfall grensen for at de kunne hente den.

Problemet her jo også at min svigerfamilie (svigerforeldre, svoger og mann) er oppvokst med en Golde Retriver selv som er helt lik denne, og jeg tror ikke de helt ser problemet.
Som mannen min sa: "det var aldri noe problem på Julaften for oss, vi hadde ikke knuselige kuler på treet".
Men så var de 4 stykker pluss hund også. Ikke 11 pluss hund med en stue som er betydelig mindre enn den de hadde.

For meg som ikke er vant til hund, er ikke denne hunden ett familiemedlem. Den er et irritasjonsmoment. Men nå har de nå skaffet seg hund og kommer til å beholde den og de kommer sikkert til å være hos oss alle Julaftner og på alle mulige andre anledninger fremover, så jeg må bare få løst dette på en måte.

Jeg får ta en prat med dem og forklare at det ikke vil fungere å ha han i stuen.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Men altså; enkelte hunder/ raser blir lettere stresset enn andre, og speielt en valp er avhengig av at det er ro rundt han, så jeg synes ikke det høres så veldig rart ut om han blir stresset av omgivelsene.

Det er sant.

Ja, du må nok ta en prat med dem. Lykke til.

[Pelikan]

Det er ikke alltid lett å styre en leken valp. Det er nesten umulig å skal drive å kjefte hele tiden. Men det jeg gjorde da hunden min var valp, var at jeg sa "NEI" og så fjernet hunden fra situasjonen. (lærte senere barnet til å oppføre seg sammen med hund) Valper er valper og ikke like lett å håndtere som en lydig voksen hund. Jeg ville tatt hunden i bur når det er mange mennesker og små barn tilstede. Dette fordi hunden føler seg utrygg med mange folk og støy og kan reagere på en aggresiv måte, når den ikke er vant til en slik situasjon. Ellers hadde jeg satt hunden på gangen med et tyggebein, og luftet den med jevne mellomrom. Selv om hunder er familiemedlem, så betyr ikke det at den skal behandles likt som mennesker!

Og hunder skal IKKE slikke barn i ansiktet. Da fjerner man hunden.

[Minerva]

Det er slik med noen hundeeiere, de ser seg ikke selv utenfra. De elsker jo denne hunden og da må jo alle andre elske den også. Den er jo så søøøt! Det var ganske tankevekkende for meg når jeg ble sammen med mannen. Han fikk meg til å se at enkelte ting mine foreldre gjorde var ganske egoistisk, som f.eks. båndtvang i parker. " Nei, det gjelder ikke oss. Han er så snill, så, og løper ingen steder". Jo det gjelder faktisk ALLE med hund.

[Fadese]

Du og mannen din bør sikkert bli enige, men jeg forstår godt at tanken på leken valp på julaften ikke frister. Jeg er vokst opp med hund og husker for så vidt ikke problemer knyttet til det, men jeg feiret jul med en spinnvill hund for noen år siden. Jeg forsto virkelig ikke hvorfor hunden i det hele tatt ble dratt med, men det ville jo vært trist om den skulle være alene på julaften, må vite.

[Line*]

Hunder skal uansett bli fortalt at de ALLTID er nederst på rangstigen, i ALLE situasjoner som inkluderer mennesker. Også under barn!

Folk har et underlig syn på dette, ofte. Og jeg blir matt!

[Beathe]

Mange gode råd her.

Jeg tror at løsningen for dere må være å ta det opp med hundeeierene at du/dere ønsker at hunden skal være i bur når den er hos dere. Dette bør eierene begynne å trene på allerede nå for at julaften ikke skal bli masse piping og mas. (Jeg antar allerede at hunden ikke er vant med å ligge i bur inne).
Mange hundeeiere (spesielt de uten egne barn) ser på hunden sin som et barn (been there done that ). Det betyr ikke at de ikke skal respektere at andre ikke har det samme forholdet til hunden. De må følge "reglene" der de er om hunden skal være med. Det betyr at når de er hos dere må deres regler gjelde, og hos seg selv gjelder deres egne regler. Så blir det da opp til dere om dere vil besøke dem...

Alternativt kan hunden være hjemme på julaften. Det er da ikke så skrekkelig mange timene det er snakk om - og tro det eller ei - hunder har ikke noe forhold til julaften. Den kan få en solid luftetur med lek/trening på formiddagen så den blir trøtt, sliten og fornøyd før eierene drar. Antagelig setter den mer pris på det enn å ligge i bur hos dere.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Beathe, her.

Mange gode råd her.

Jeg tror at løsningen for dere må være å ta det opp med hundeeierene at du/dere ønsker at hunden skal være i bur når den er hos dere. Dette bør eierene begynne å trene på allerede nå for at julaften ikke skal bli masse piping og mas. (Jeg antar allerede at hunden ikke er vant med å ligge i bur inne).
Mange hundeeiere (spesielt de uten egne barn) ser på hunden sin som et barn (been there done that ). Det betyr ikke at de ikke skal respektere at andre ikke har det samme forholdet til hunden. De må følge "reglene" der de er om hunden skal være med. Det betyr at når de er hos dere må deres regler gjelde, og hos seg selv gjelder deres egne regler. Så blir det da opp til dere om dere vil besøke dem...

Alternativt kan hunden være hjemme på julaften. Det er da ikke så skrekkelig mange timene det er snakk om - og tro det eller ei - hunder har ikke noe forhold til julaften. Den kan få en solid luftetur med lek/trening på formiddagen så den blir trøtt, sliten og fornøyd før eierene drar. Antagelig setter den mer pris på det enn å ligge i bur hos dere.

Ellers:

[kisha]

Opprinnelig lagt inn av Beathe, her.

Mange gode råd her.

Jeg tror at løsningen for dere må være å ta det opp med hundeeierene at du/dere ønsker at hunden skal være i bur når den er hos dere. Dette bør eierene begynne å trene på allerede nå for at julaften ikke skal bli masse piping og mas. (Jeg antar allerede at hunden ikke er vant med å ligge i bur inne).
Mange hundeeiere (spesielt de uten egne barn) ser på hunden sin som et barn (been there done that ). Det betyr ikke at de ikke skal respektere at andre ikke har det samme forholdet til hunden. De må følge "reglene" der de er om hunden skal være med. Det betyr at når de er hos dere må deres regler gjelde, og hos seg selv gjelder deres egne regler. Så blir det da opp til dere om dere vil besøke dem...

Alternativt kan hunden være hjemme på julaften. Det er da ikke så skrekkelig mange timene det er snakk om - og tro det eller ei - hunder har ikke noe forhold til julaften. Den kan få en solid luftetur med lek/trening på formiddagen så den blir trøtt, sliten og fornøyd før eierene drar. Antagelig setter den mer pris på det enn å ligge i bur hos dere.

Så slipper den også å bli fristet av den gode matlukta.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av kisha, her.

Så slipper den også å bli fristet av den gode matlukta.

Ja!
Isack, vår 9-åring, har en erfaring med kjøpepizza han ikke glemmer.
Gubbelure hadde en gjeng kamerater på fest her, da han var ungkar, og de hadde kjøpt fire pizzaer.

De gikk gjennom kjøkkenet hver gang en av dem skulle slippe ut igjen litt øl, og falt for fristelsen å gi Isack noe. Så han stod på kjøkkenet hele kvelden, han. Og fikk stadig litt pizza.
(Gubben kunne ha vært en bedre hundeeier den kvelden, ja...).

Ikke om han glemmer det, nei. Har vi kjøpepizza, går han nesten av hengslene her.

Så faren for at hunder KAN få et forhold til julaften, er jo der!

[Alexy]

Synes du absolutt skal si ifra hva du mener, for det er ikke noe koselig å sitte på tå hev hele tiden!

Mine foreldre har to hunder, og den ene er ganske så vill av seg. Jeg er ikke oppvokst med hund, de fikk hundene for 4 år siden. Vi feirer jul hjemme hos oss, og de får ikke være med. I bursdager og er de heller ikke med.

Etter de fikk hund, kunne jeg faktisk ikke tenkt meg til å få hund selv..så ille er det. Regler, hva er det?! Irriterer meg grenseløst over de to, ja..

[Line*]

Vi skal ha jul her hos oss, MED begge hundene, barnebarn og det som er. Vi har hundegård.
OG hunder som hører på oss.

[Alexy]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Vi skal ha jul her hos oss, MED begge hundene, barnebarn og det som er. Vi har hundegård.
OG hunder som hører på oss.

Ja, da blir det jo noe annet. Når vi har vært hos mine foreldre, så er jo hundene der og, men blir puttet en del i buret da siden vi har ei lita ei..

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Alexy, her.

Ja, da blir det jo noe annet. Når vi har vært hos mine foreldre, så er jo hundene der og, men blir puttet en del i buret da siden vi har ei lita ei..

Vi har ett barnebarn på 21 mnd, og ett til på vei.
Vi lærer barna og hundene å omgåes.

[Alexy]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Vi har ett barnebarn på 21 mnd, og ett til på vei.
Vi lærer barna og hundene å omgåes.

Kan ikke du ta deg en prat med foreldrene mine? For jeg har gitt opp..

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Alexy, her.

Kan ikke du ta deg en prat med foreldrene mine? For jeg har gitt opp..

Huff, ikke noen god situasjon, altså.
Valpen vår (7 mnd) KAN være litt vill ennå, og da setter vi han ut, og lar 9-åringen bli igjen inne. For barnebarnet vårt skal få et godt forhold til dyr, også lære seg å respektere at hunden skal være i fred når den ligger, ikke lov å gå i senga hans, etc.
Hundene skal også lære at barn er over dem i rang.
Vi stoler ikke 100% på valpen ennå, ergo tar vi en sakte tilnærming, og lar eldstehunden gjøre jenta vant til hunder, mens valpen venner seg til mennesker.

[Alexy]

Disse hundene er over alle i rang... Har prøvd å si til dem at når vi f.eks kommer på besøk, så kan de sette hundene i bur, sånn at de får hilse sist. Men neida, det er hundene som hilser først, eller hilser er vel å ta i, de blir spinnvill og springer på barna. Så nå er guttungen vår på 4, begynt å gjemme seg bak oss når vi kommer dit, og sier:Nei!***

Ligger i sofaen gjør den ene og, når de er på jobb. Og det verste er vel at hundene er på samme soverom om natta, disgusting synes jeg!!

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Alexy, her.

Ligger i sofaen gjør den ene og, når de er på jobb. Og det verste er vel at hundene er på samme soverom om natta, disgusting synes jeg!!

Akkurat det får være opp til den enkelte mener jeg.

[Line*]

Hva slags hunder er det snakk om her, da?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Cille, her.

Det er slik med noen hundeeiere, de ser seg ikke selv utenfra. De elsker jo denne hunden og da må jo alle andre elske den også. Den er jo så søøøt! Det var ganske tankevekkende for meg når jeg ble sammen med mannen. Han fikk meg til å se at enkelte ting mine foreldre gjorde var ganske egoistisk, som f.eks. båndtvang i parker. " Nei, det gjelder ikke oss. Han er så snill, så, og løper ingen steder". Jo det gjelder faktisk ALLE med hund.

Det er dessverre problemet med noen. De ser ikke på hunden på samme måte som andre. Bare det å skulle ta opp ting kan bli en kjempesak. For "normalt sett" burde dette være noe alle forsto og respekterte. Men sånn er det bare ikke. Mine foreldre blir f.eks. veldig fornærmet om noen snakker til hunden deres, eller sier noe i det hele tatt om den. En stor svart labrador, som var for nervøs til å bli blindehund. Det er spesielt problematisk i deres eget hus. Faren min ble skikkelig irritert bare fordi mannen min ba hunden flytte seg. Og selvsagt skal man respektere hvordan andre har det i sitt hus, det er ikke det, men hos mine foreldre blir det mer: godta hvordan vi har det eller ikke kom hit. Husker mamma reagerte veldig da jeg sa at pga. allergi kunne de ikke komme reisende til oss med hund. Mannen min er veldig allergisk, og kan til nød være på besøk hos andre en periode. Men vi vil ikke ha hår inn til oss. Hun greide faktisk ikke se det problemet. Hun ble fornærmet. Da ble jeg bra skuffet.

Derfor er det også veldig slitsomt å besøke dem med barn. En bortskjemt hund vi ikke er trygg på, og liten mulighet til å si noe. Heldigvis har de forstått litt mer at noe av vår redsel er knyttet til barn og barns uforutsigbarhet. At hunden kan bli redd barnas handlinger. Bare det tok sin tid.

Så problematikken kan være begge veier, men handler jo om det samme. Noen hundeeiere tar hensyn, har kustus på hunden og respekterer andre. Noen derimot har hunden som et barn, og forventer at verden både forstår og godtar dette. Da ligger det an til bråk, misforståelser og irritasjon.

Helt ærlig, og stygt sagt, og kjempeegoistisk så må jeg si at jeg på en måte gleder meg til vi kan reise dit og de ikke har hund mer. Det er den egoistiske tanken, slik man ikke skal tenke, som slår meg av og til, selv om jeg har grått mine tårer for to hunder selv tidligere. Men det handler litt om den byrden som da vil bli tatt fra brystet, som oppstår hver gang vi kommer dit. Samtidig så vet jeg jo at i deres hverdag så er jo ikke vi der, og hunden er en trøst og hygge for dem. Deres "baby". At det er deres liv. Så får heller vi bare reise dit litt sjeldnere inntil da.