Sv: En trist observasjon ...
Jeg synes overhodet ingenting om å trekke konklusjoner når man ser en slik enkelthendelse som beskrevet i hovedinnlegget.
På den andre siden får jeg dog likevel bekreftet et inntrykk jeg har sittet med helt siden NM-tider, at det er en uting å diskutere overvekt hos barn (og forsåvidt hos voksne også), og at det så å si aldri stilles spørsmålstegn ved åpenbar overvekt. Fra barna er små til de fyller en viss alder så finnes de ikke overvektige uansett, og alle leger og helsesøstre er teite når de gjør oppmerksomme på at barna er langt over alle kurvene. Selvsagt har ens barn et godt kosthold, og ja, selvsagt får det nok mosjon, for en frekkhet å påstå noe annet! Når de blir større (og forsåvidt helt til voksenalderen) så fokuseres det stort sett på at overvekten er sykdomsbetinget. Og da mener jeg ikke psykisk, men de fleste påstår at det nok er fysiske årsaker. Jeg opplever på lik linje med Dib at så å si alle andre grupper kan kritiseres, men nåde dem som prøver seg på en overvektsdiskusjon. Da blir plutselig alt usaklig, som ellers fint kan brukes i diskusjoner.
__________________
-lost behind where all things fall-
|