Jordmødre

[Levic]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg skrev et langt og litt for selvutleverende innlegg som jeg slettet. Vil bare si at jeg er enig med Kanne, det at konkrete saker diskuteres gjør ikke diskusjonen nøytral og generell. Vil også legge til det er vondt og tøft å lese en del av innleggene i denne tråden, jeg tar kritikk direkte til meg fordi jeg sitter med opplevelsen av å ha vært en særdeles dårlig fødekvinne. Det snakkes enkelte ganger i denne tråden om fødselen som om det skulle være en teknisk greie. Bare man puster slik og slik, og skriker sånn og sånn så vil alt gå så mye bedre. Dette er tøff lesning for en som opplevde fødselen som en dødskamp, uten et snev av kontroll over egen kropp. Jeg ga blanke faen i pusteteknikker når jeg følte at jeg var i en dødskamp, og helst skulle hoppet ut i fra vinduet i 12.etg. At jeg samtidig fikk kjeft gjorde ikke saken noe bedre. Heller tvert i mot vil jeg tro.

Så enig som overhodet mulig.
Sitter igjen med følelser som tilsire at jeg er mislykket på det sterkeste når det gjelder å føde. Skammer meg faktisk fordi jeg ikke klarte å få barnet ut, ikke klarte å ta meg sammen, og absolutt ikke klarte å puste. Skrek som et helvete alt jeg kunne, og det varte mange mange timer. Ikke en eneste gang holdt jeg kjeft. Presset som en gud på 5 cm åpning, selv om jeg visste at det var det aller værste jeg kunne gjøre. Jeg hadde så nedlatende følselse om meg selv etterpå at jeg ikke orket å holde barnet. Ble bare kvalm.
Nå utleverer jeg meg litt her, men skitt au.

Blir skikkelig irritert på de som hoverer med å føde uten smertelindring. Sikter ikke til noen her inne, men til et par studievenninner. De hadde ikke klart det i min fødsel for å si det sånn. Fader heller altså!!