Jordmødre

[Ibidelma]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Kjempeflott fødsel, og hun var utrolig flink, men litt av et lydnivå

Det gjør vel ikke noe med lyd?
Faktisk så får man mer kraft når man skriker. Bare se på kampsporten. Når de skal knuse stein e.l. så roper de ut for harde livet.

Folk er forskjellige, og noen har det faktisk vondere enn andre, smerteterskelen vår er forskjellig. Jeg synes folk skal rope og skrike så mye de vil om det hjelper dem å få ut barnet o.l.

[Ibidelma]

Opprinnelig lagt inn av *HH*, her.

Nå sitter jeg og ser på nettfødselen. Må jammen meg si meg enig med Sitron tidligere ang. surtring. Syntes det er ok å sutre, men maken til sløsing av krefter da.

La nå folk få oppføre seg slik de vil under en fødsel. Om hun ville sutre litt, så hva er galt med det?
Dere hadde vel drømmefødsler uten redsel og smerte etc. Men ikke alle som føler og har det likens...

[*HH*]

Opprinnelig lagt inn av smurfine, her.

La nå folk få oppføre seg slik de vil under en fødsel. Om hun ville sutre litt, så hva er galt med det?
Dere hadde vel drømmefødsler uten redsel og smerte etc. Men ikke alle som føler og har det likens...

La du kanskje ikke merke til at JM sa at hun fikk mer krefter om hun lukket munn? Sier ikke at det nødvendigvis er noe galt med sutring. Traff tydeligvis et ømt punkt. Tror du ikke andre kan ha det vondt eller være redde bare fordi de ikke skriker?


Jeg føler min fødsel var ganske lik hennes(startet til og med på samme måte), men jeg hadde aldri så lenge som 10 min mellom vær ri. De kom som hagel.

[banana]

Er det vitenskapelig bevist at man får mer krefter hvis man holder kjeft? Kilder?

Jeg skjønner ikke dette med å skulle foreskrive hvordan folk skal oppføre seg når de føder. La nå folk holde på som de vil. Hovedsaken er at ungen blir født og at det ikke oppstår komplikasjoner. Om hun sutret og skrek under fødselen så spiller det ingen rolle. Hun gjorde en flott jobb, og ingen av dere kan vite om det hadde vært bedre for henne å være stille.

[Bergensis]

Hjertens enig, banana!

[Marge]

Det er ihvertfall vitenskapelig bevist at økt oksygentilførsel gir økt smertelindring, derfor kan det være lurt å bruke kreftene på å puste under riene og ikke skrike. I tillegg vil det å konsentrere seg om å puste, hjelpe til å få fokuset bort fra smertene. Det er ingen som er pysete eller som "føder feil" fordi de hyler i stedet for å puste, men spørs om det er så veldig hensiktsmessig. Og lydnivået har ingenting med hvor vondt man har, det er vel ingen som tror at hun asiatiske damen i serien, fødte uten smerter?

[banana]

Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å puste godt og å lage lyd. Man kan godt puste inn etter boka og lage lyd, til og med høy lyd, på utpust.

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å puste godt og å lage lyd. Man kan godt puste inn etter boka og lage lyd, til og med høy lyd, på utpust.

Men no var det vel egentlig ikke det hun gjorde...dessuten vil man jo bruke adskillig mer tid på å skrike enn på å puste inn, dermed får man redusert oksygentilførsel.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av smurfine, her.

La nå folk få oppføre seg slik de vil under en fødsel. Om hun ville sutre litt, så hva er galt med det?

Som førstegangsfødende vet man niks og nada om hva man går til; ja man kan lese seg til mye - men det er langt fra nok.
Det (kan) gjøre vondt som faen, man kan ha både frykte og angst og i det hele tatt; og om man sutrer litt - hva gjør vel det?

Jeg både sutret, brølte, kjeftet og smalt, og ut kom nå ungen tilslutt likevel. Dessuten kan da et godt brøl fra langt ned i magen hjelpe godt på trykkingen!



:har ikke sett nevnte nettfødsel altså:

[emm]

Hun fikk vel ingen smertelindring heller? Hadde sutra som bare det jeg

Får meg ikke til å kritisere hvordan andre føder, vi får virkelig komme inn i det innerste personlige rom ved bare å få se dette, så derfor gir jeg den respekten tilbake ved heller å beundre enn å analysere. Det er flott at noen virkelig vil dele en slik opplevelse, for se det hadde aldri jeg gjort.

[Nabojenta]

Jeg synes det er tåpelig å rakke ned på andre som kanskje oppfører seg anderledes ved smerter enn det dere selv gjør. Hva redsel angår, er det ingen som kan si HVOR redd hver enkelt person er uansett hvordan fødselen er, det være seg lang, vond, kort eller enkel.

Har hatt to fødsler, der den ene var full av uling og sutring, mens den andre var full av latter og morskap. Den første gutten ble tatt med vakuum(som måtte festes to ganger, siden den glapp), mens en lege la seg over magen min og presset. Det var fullstendig kaos på rommet, jeg hyperventilerte og ville bare dø. Hylingen var ikke bare under pressriene, men også tidligere under de vanlige riene.
Med min andre gutt gikk alt prikkfritt. Smertene var der selvsagt, men gutten kom ut i løpet av en time etter ankomst til sykehuset, og jeg trengte ikke bedøvelse. Hadde fine samtaler med jordmor under fødselen, og hun var overrasket over at jeg kunne sitte og le og spøke under riene. Fikk masse skryt.

Skrytet føler jeg at jeg fortjente første gangen, for det var da jeg hadde det jævlig.

Noen ganger tåler man mer smerte enn andre ganger.Og alle har vi forskjellige smerteterskeler.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å puste godt og å lage lyd. Man kan godt puste inn etter boka og lage lyd, til og med høy lyd, på utpust.

Selvsagt og som du ser så påpeker jeg tidligere i tråden at om hun enn fødte ungen med masse lyd, så fødte hun flott. Fordi lyden kom på utpust. Det er noe helt annet det enn å ligge med åpningsrier og holde puste, sutre og rope på mamma. Da er det faktisk andre ting man kan forsøke for å takle smertene. Jeg syns det var STOR forskjell mellom oppførselen hennes da hun lå med ctg og da hun var i badekaret, til tross for at hun var mye mer høylydt i badekaret enn før. I badekaret oppførte hun seg mer i takt med fødselen, fremfor å prøve å "overse" den.

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Selvsagt og som du ser så påpeker jeg tidligere i tråden at om hun enn fødte ungen med masse lyd, så fødte hun flott. Fordi lyden kom på utpust. Det er noe helt annet det enn å ligge med åpningsrier og holde puste, sutre og rope på mamma. Da er det faktisk andre ting man kan forsøke for å takle smertene. Jeg syns det var STOR forskjell mellom oppførselen hennes da hun lå med ctg og da hun var i badekaret, til tross for at hun var mye mer høylydt i badekaret enn før. I badekaret oppførte hun seg mer i takt med fødselen, fremfor å prøve å "overse" den.

I den grad hun "overså" fødselen, kan jo ha sin grunn av at hun var redd, og ikke visste helt hvordan hun skulle klare alt. Det å føde for første gang kan noen ganger være fryktelig skremmende. Når hun da var kommet lenger inn i fødselen, visste hun også bedre hva hun gjorde.

Da jeg hadde omgangssyken sist, satt jeg på do og spydde i ei bøtte. Det var grusomt, og jeg satt og ropte på nettopp mamma, som dessverre satt på en helt annen kant av landet enn jeg gjorde.

Når man roper på mamma, er det fordi man vet at hun alltid har vært der for deg fra du var liten. Når man var redd som barn, var det mamma som var den trygge havnen. For noen er fremdeles mamma den trygge havnen, og jeg synes ikke det er rart at noen roper på henne ved en fødsel.

[*HH*]

Er det forresten tabu å si at skriking er sløsing med krefter? Det er min oppfatning, sier ikke at det er riktig, men det er sånn jeg har forstått det. Det sa det også på sykehuset da jeg fødte, selv om jeg ikke skrek så nevnte de det. Jeg var redd første gangs fødende jeg også, skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom fødselen, men det gjorde jeg. Uten smertestillende(og nei, jeg ser ikke ned på de som bruker smertestillende), så jeg vet også hva smerte er, om noen tviler på det!

Sier heller ikke at hun ikke var flink. Men jeg trodde det å skrike sånn under fødsel ble det samme som å blåse seg i nesa med munnen oppe, det er min oppfatning.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av *HH*, her.

Er det forresten tabu å si at skriking er sløsing med krefter? Det er min oppfatning, sier ikke at det er riktig, men det er sånn jeg har forstått det. Det sa det også på sykehuset da jeg fødte, selv om jeg ikke skrek så nevnte de det. Jeg var redd første gangs fødende jeg også, skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom fødselen, men det gjorde jeg. Uten smertestillende(og nei, jeg ser ikke ned på de som bruker smertestillende), så jeg vet også hva smerte er, om noen tviler på det!

Sier heller ikke at hun ikke var flink. Men jeg trodde det å skrike sånn under fødsel ble det samme som å blåse seg i nesa med munnen oppe, det er min oppfatning.

Det er bare det at jeg tror at folk opplever dette forskjellig. Det som er rett for deg er ikke nødvendigvis en universal sannhet.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av *HH*, her.

Er det forresten tabu å si at skriking er sløsing med krefter?

Jeg kan ikke skjønne at det skal være tabu å si noe som er sant. Det er en stor forskjell på å brøle på utpust og det å fokusere på å skrike, hva nå enn grunnen for det er.

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg kan ikke skjønne at det skal være tabu å si noe som er sant. Det er en stor forskjell på å brøle på utpust og det å fokusere på å skrike, hva nå enn grunnen for det er.

Tror du virkelig noen fokuserer på å skrike? "Nå skal jeg jammen meg skrike høyt, altså! Nå skal jeg skrike både høyere og mer enn noen andre fødende!"

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Tror du virkelig noen fokuserer på å skrike? "Nå skal jeg jammen meg skrike høyt, altså! Nå skal jeg skrike både høyere og mer enn noen andre fødende!"

Det er vel en enorm forskjell på den latterlige kommentaren du kommer med her og det at noen ikke takler fødselen og at de dermed ikke gjør annet enn å skrike. Ergo et skifte av fokus. De tror det hjelper de der og da, fordi de ikke klarer noe annet, men sannheten er at slike ting hjelper ytterst, ytterst få. Om noen. Men klart, om du definerer fokus slik som du beskriver over og bare slik, så sier det vel seg selv at det ikke er slik det fungerer.

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er vel en enorm forskjell på den latterlige kommentaren du kommer med her og det at noen ikke takler fødselen og at de dermed ikke gjør annet enn å skrike. Ergo et skifte av fokus. De tror det hjelper de der og da, fordi de ikke klarer noe annet, men sannheten er at slike ting hjelper ytterst, ytterst få. Om noen. Men klart, om du definerer fokus slik som du beskriver over og bare slik, så sier det vel seg selv at det ikke er slik det fungerer.

Det jeg mener å si, er at ikke alle klarer å fokusere på positiv pusting el. når de er midt i fødselen. Fordi om jordmor står der og fortelle hvordan den fødende bør oppføre seg, vil ikke si at den fødende klarer å se fornuften i det der og da. Og det kan komme av smertene, redselen eller rett og slett noen som har satt seg i underbevisstheten, og som man ikke klarer å komme ut av.

Og jeg klarer ikke å se noe mer latterlig med min kommentar enn med din:

Sitat:

Det er en stor forskjell på å brøle på utpust og det å fokusere på å skrike, hva nå enn grunnen for det er.

[Java]

Å diskutere pust og skriking når man føder kan gjøres på generelt grunnlag, det er ikke tabu. Derimot synes jeg det er ufint når dette gjøres med utgangspunkt i en fødsel som er lagt ut på nett, spesielt når ord som sutrete brukes. Det vitner om liten respekt for andre.